Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Har selv hatt polio: Intervju med Claus Ola Solberg: Sykdommen avgjorde yrkesvalget

I 1948 ble han selv rammet av polio, og innlagt på Epidemilasarettet i Tromsø. Feberen og progresjonen av lammelsene opphørte etter 2-3 dager, men lammelsene i høyre arm ble permanente.

Annonse

- At jeg ble rammet av poliomyelitt som 17-åring, avgjorde mitt valg om å bli lege. Jeg kunne godt tenkt meg å bli lærer eller gårdbruker som mange i min familie. Men på lasarettet der jeg ble innlagt, var det en svært dyktig og omtenksom tilsynslege, nemlig stadslege Fredrik Mellbye, senere stadsfysikus i Oslo. Etter at han var ferdig med dagens gjøremål som stadslege, kom han sent om ettermiddagen eller om kvelden og undersøkte og behandlet alle oss på lasarettet. Den eneste respiratoren i Troms fylke den gang sto på Fylkessykehuset i Tromsø, og den var alt opptatt av en poliopasient med livstruende respirasjonslammelser. Så de som fikk respirasjonslammelser på lasarettet i 1948, måtte greie seg selv så godt de kunne - noen døde. Jeg lå på samme rom som en kamerat som hadde fått betydelige pusteproblemer, men som berget så vidt, sier Solberg.

Ifølge Folkehelseinstituttets artikkel om polio, fant den første, store, landsomfattende epidemien av polio i Norge sted i 1904-05. I årene som fulgte, opptrådte stadige landsomfattende utbrudd. Særlig ille var perioden 1950-54. Det er i dag vanskelig å forestille seg hvilken uhyggelig tid dette var for foreldre med barn og ungdom, skriver FHI.

- Jeg ble interessert i å finne ut hvordan polio oppsto. Min mor sa at hun trodde jeg fikk polio enten fordi jeg hadde spist for mye blåbær, eller badet for mye i Målselva. Det hadde nemlig vært en meget varm sommer, sier Solberg.

Av doktor Mellbye fikk han en bok i generell sykdomslære, som han leste med stor interesse.

- Der sto det at de trodde polio var et virus, og ved å lese boken ble jeg interessert i medisinfaget. Slik har sykdommen altså formet livet mitt, sier Solberg.

Annonse
Annonse