Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Linda Ernstsen

Depresjon etter hjerteinfarkt - trening hjelper

NHI.no

Ernstsen L, Rangul V, et.al. Protective Effect of Regular Physical Activity on Depression After Myocardial Infarction: The HUNT Study. Am J Med 2016. 

Å bli rammet av depresjon er tre ganger så vanlig blant folk som har hatt et 

, som blant folk som ikke er hjertesyke. 

Men en studie basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at friske personer som har vært fysisk aktive over tid, har lavere risiko for å bli deprimerte etter at de rammes av et hjerteinfarkt. 

Linda Ernstsen (bildet over) er førsteforfatter av artikkelen. Hun er ansatt ved Institutt for sykepleierutdanning ved NTNU og forteller at 189 personer ble inkludert i studien. 

- Dette var mennesker som var hjertefriske da de deltok i HUNT 1 og HUNT 2. Det er etter HUNT 2 at de legges inn på sykehuset med hjerteinfarkt, forteller hun. 

Ernstsen sier at de korrigerte for ulike faktorer, og blant annet ble de som hadde angst og depresjoner i utgangspunktet, utelukket fra undersøkelsen. 

Resultatene er publisert i februarnummeret av The American Journal of Medicine.

Eldre, depresjon

Forskerne skriver innledningsvis at pasienter med hjerte- og karsykdommer og som er moderat eller alvorlig deprimerte, har markert høyere risiko for tidlig død sammenlignet med de som ikke er deprimerte. 

Studier tyder på at pasienter som er regelmessig aktive etter et hjerteinfarkt, halverer risikoen for død sammenlignet med inaktive pasienter. Samtidig viser studier fra hjerterehabilitering at trening gir store fordeler med tanke på å redusere psykisk stress og depresjon. Men forskerne skriver at de ikke har klart å finne studier som har vurdert sammenhengen av langvarig fysisk aktivitet blant friske folk før et hjerteinfarkt, og risikoen for å utvikle depresjon etter infarktet. 

Målet med denne studien var derfor å undersøke om ulike atferdsmønstre på fritiden, som fysisk aktivitetsnivå i voksen alder, er forbundet med depressive symptomer etter førstegangs hjerteinfarkt. 

Dagens offisielle råd om fysisk aktivitet er 150 minutter med moderat aktivitet i uka - eller 75 minutter med hard aktivitet. De av deltagerne i studien som ikke oppfylte myndighetenes anbefalinger, havnet i èn gruppe, mens de som var fysisk aktive i tråd med de offisielle rådene, havnet i den andre gruppa. 

Ved HUNT 2 delte forskerne deltagerne inn i de samme gruppene: de som oppfylte kravene, og de som ikke gjorde det. 

De som var stabilt aktive (oppfylte kravene både i HUNT 1 og HUNT 2).

De som var stabilt inaktive (oppfylte ikke kravene både i HUNT 1 og HUNT 2). 

De som var aktive under HUNT 1, men inaktive ved HUNT 2. 

De som var inaktive ved HUNT 1, men som hadde begynt å trene og var aktive ved HUNT 2. 

- Her kunne vi altså se hva som skjedde med de som hadde endret treningsvanene sine, forteller Ernstsen. 

Resultatene viste at blant deltagerne som var inaktive både ved HUNT1 og HUNT2 og fikk et hjerteinfarkt innen HUNT3, var 17,4 prosent deprimerte. Blant de som hadde gått fra å være aktive til inaktive, var andelen deprimerte 12,5 prosent. Tallet var 9,1 prosent blant de som hadde blitt fysisk aktive mellom HUNT1 og HUNT2. Mens de som var minst deprimerte, var de som var fysisk aktive ved begge de to helseundersøkelsene - her var prosentandelene 7,5 prosent. Men forskjellene mellom gruppene var ikke statistisk signifikante. 

- Blant annet er det gledelig å se at de som går fra å være inaktive til aktive, kommer bedre ut enn de som er stabilt inaktive, sier Ernstsen. 

Det er med andre ord aldri for sent å begynne å trene. 

Ernstsen og hennes kolleger har altså funnet støtte for at fysisk aktivitet over tid er knyttet til forekomsten av depresjon. Og denne studien skal være den første som indikerer at det å opprettholde anbefalt fysisk aktivitetsnivå i mange år, kan ha en beskyttende effekt mot depresjon i tida etter et hjerteinfarkt. 

Men, Ernstsen sier at studien har enkelte begrensninger. Blant annet i form av at antall deltagere var relativt lavt. 

Fysisk aktivitet - mindre depresjon

Eldre, trening

Ernstsen forteller at hun synes koblingen mellom kardiovaskulær sykdom og den mentale helsa er spennende. 

- Etter et hjerteinfarkt får man livsstilsråd om å endre livsstil og være fysisk aktiv. For de som ikke er aktive før et infarkt, vil dette være mentalt utfordrende, sier hun, og forteller at mange hjertepasienter er redde for at hjertet ikke vil tåle pulsøkningen som moderat til høy fysisk aktivitet gir. For dem som utvikler depresjon etter gjennomgått hjerteinfarkt, vil i tillegg manglende motivasjon og energi til å være i fysisk aktivitet utgjøre en betydelig utfordring. 

Du blir aldri for gammel til å begynne å trene

Ifølge Ernstsen viser tall fra Europa at det er langt under halvparten av alle hjertepasienter som deltar i hjerterehabiliteringsopplegg, noe som gir grunn til å spekulere i hvor mange som faktisk greier å legge om til en fysisk aktiv hverdag etter gjennomgått hjerteinfarkt, også i Norge. 

Ernstsen forteller at det i USA i 2012 ble gjennomført en 

 med deprimerte hjertepasienter som pågikk i 16 uker. En gruppe hadde 45 minutter veiledet kondisjonstrening tre ganger i uka, den andre gruppa fikk medisiner mot depresjonen og den tredje var en kontrollgruppe. Etter endt studieperiode, så forskerne at treningsgruppa hadde like bra effekt av treningen som medikamentgruppa hadde av medisinene. 

Treningen hadde altså en antidepressiv effekt. 

- I vår studie var det interessant å se om vanene folk hadde før infarktet, hadde noe å bety for depresjon etter infarktet,sier Ernstsen.

Hun forteller at hun er nysgjerrig på overgangen mellom frisk og syk, og spesielt effekten av fysisk aktivitet, både som forebyggende og behandlende tiltak. 

- Selv om det i dag eksisterer en god del forskning som gir støtte for den helsefremmende effekten av fysisk aktivitet på mental og kognitiv funksjon, kjenner vi ikke årsakene til hvorfor det er slik. Studier gir støtte for at det under trening frigis kjemiske substanser som gir en antidepressiv og angstdempende effekt. Andre studier gir støtte for at fysisk aktivitet er gunstig for nydannelse av hjerneceller, noe som viser sammenheng med bedring i hukommelse og økt konsentrasjonsevne. For mange vil trening sammen med andre utgjøre en sosial dimensjon som vil ha positiv betydning for egenopplevd helse og livskvalitet, sier hun. 

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er den største samling av helseopplysninger og biologisk materiale om en befolkning i Norge. 120.000 nordtrøndere fra 13 år og oppover har bidratt. Det er samlet inn data i tre omganger: 1984-86 (HUNT 1), 1995-97 (HUNT 2) og 2006-08 (HUNT 3).Undersøkelsene har gitt forskere data som gjør det mulig å se hvordan helsa til en stor gruppe mennesker endrer seg over tid. 

Depresjon etter hjerteinfarkt - trening hjelper

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon