De første kvinnelige legene - og kampen de kjempet
Kvinner har ikke helse eller nervesystem til å studere medisin. Det er å gå mot naturen, og de kan tape sin kvinnelighet. Dette uttalte det medisinske fakultetet for vel hundre år siden – da det ble foreslått at også kvinner kunne bli leger.
Av:
Marthe Lein, journalist
Sist oppdatert:
11. feb. 2020
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
I 1896 ble Marie Spångberg ansatt som Norges første kvinnelige lege i en offentlig stilling - til tross for de medisinske professorenes meninger.
Psykiater og allmennlege Cecilie Arentz-Hansen har skrevet boken «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed». Norges første kvinnelige leger, og tiden de virket i.
Boka handler om de 19 første norske kvinnene som studerte medisin i årene mellom 1893 og 1900.
I dette intervjuet forteller Arentz-Hansen om energiske og ideologisk orienterte kvinner som røsket tak i sin egen samtid, gjorde inntog i en mannsdominert verden og som til slutt fikk stor betydning – særlig for kvinnelige pasienter, barn og fattige.
Cecilie Arentz-Hansen har skrevet boken "Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed" . Dette er historien om de første kvinnelige legene i Norge og om kampene de kjempet.For de første kvinnene som studerte medisin i Norge ble motarbeidet av framstående leger. Samtidig var kvinnefrigjøring en viktig tanke i tiden, og politisk vilje lå bak da Marie Spångberg ble uteksaminert som Norges første kvinnelige lege – i 1893.
Men hvem var hun - som trosset motstanden fra mannlige kolleger?