Et sykehus for hele landet?

Sykehuset skulle være et hospital for hele riket og fungere i nært samarbeid med universitetet. Dette var intensjonen selv om det i praksis var beboere i Kristiania og omegn som brukte det.

- Men det framgår av kilder at det også kom enkelte pasienter fra andre deler av landet, forteller Evensen.

Om Rikshospitalet er det første sykehuset i Norge, er et definisjonsspørsmål.

Militærhospitalet stod klart i 1807, og var en påminnelse om hva et sykehus var. Det var også andre hospital rundt om kring, særlig for folk med kjønnssykdommer, der forholdene var forferdelige.

- Man hadde også såkalte «dollhus», som i prinsippet var en oppbevaringsplass av mennesker med psykiske sykdommer. I tillegg fantes det radesykehus rundt om i landet

- Vi vet ikke helt hvilken sykdom radesyke var. Den rammet særlig folk langs kysten. Noen mente det hadde med syfilis å gjøre, noe som trolig ikke var riktig. Men sykdommen hang mest sannsynlig sammen med dårlige boforhold, kanskje var det en infeksjonssykdom. Myndighetene bestemte seg for å gjøre noe med dette, og det ble opprettet radesykehus rundt om i landet allerede på 1700-tallet. Radesyken forsvant fra Norge utover på 1800-tallet, det kan være på grunn av bedrede boforhold eller endring i diagnostisk terminologi, forteller Evensen.

Med Rikshospitalet skulle det bli andre tider.

Men skal vi tro Henrik Wergelands beretninger om sitt opphold på Rikshospitalet, var heller ikke Norges nye sykehus noe å skryte av de første årene. Wergeland fikk eneværelse og «bedre forpleining» da han ble innlagt i 1845.

Ifølge Evensen var Wergeland misfornøyd med det meste. I artikkelen «Pleien og pleierne i Rikshospitalets første 50 år», forteller Evensen at Wergeland lå ti døgn på Riksen med langt fremskreden tuberkulose.

Wergeland klaget særlig over den utålelige støyen som forplantet seg gjennom hele bygningen. «Han hevdet fruentimmere i naboværelset utstøtte skrik som lignet skrikende svin, og medikamentforordninger tok hele dagen. Wergelands vurdering var at den nye bygningen var kassabel som hospital, kanskje med unntak for folk med hudsykdommer, og heller passet som fengsel.»