Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Nytt om svangerskapsomsorgen

Helsedirektoratet har kommet med nye anbefalinger for oppfølging av friske gravide med et normalt svangerskap.

Gravid mage
Illustrasjonsfoto Colourbox

Silje Folven Barlindhaug, redaktør NEL

Sist oppdatert:

14. juni 2018

Ny retningslinje for svangerskapsomsorgen

Helsedirektoratet publiserte i juni Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Her gis anbefalinger for oppfølging av gravide med et normalt svangerskap. Retningslinjen inneholder mindre detaljerte og færre anbefalinger enn den forrige fra 2005. Helsekortet for gravide er oppdatert slik at rubrikkene harmonerer med de nye retningslinjene. Helsekortet er med å sikre at den gravide får forsvarlig behandling.

Annonse

Tidlig samtale og rådgivning om levevaner

Levevaner og tidlig samtale og rådgivning er i fokus. De fleste gravide er motivert for å leve sunt, og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet i svangerskapet kan bidra til å redusere mors vektøkning i svangerskapet. Anbefalingene baserer seg på Nordiske ernæringsanbefalinger. Helsedirektoratet mener at første konsultasjon hos jordmor/lege bør finne sted maksimalt en uke etter at kvinnen har tatt kontakt for svangerskapskontroll. Samtaleteknikker som anbefales brukt er strukturert samtale og motiverende intervju. 

Spør om erfaringer med vold

Helsepersonell oppfordres til å spørre alle gravide om erfaringer med vold, både aktuelle og tidligere erfaringer. Lege/jordmor bør understreke at alle gravide blir spurt, og at det settes av minst én konsultasjon i svangerskapet med bare kvinnen tilstede. Det er nyttig å forklare for kvinnen at vold omfatter både fysisk, psykisk og seksuell vold. 

Informer kvinner som kan ha vært utsatt for kjønnslemlestelse

Det anbefales at lege/jordmor så tidlig som mulig i svangerskapet identifiserer kvinner som kan ha vært utsatt for kjønnslemlestelse. Risikoen for komplikasjoner øker jo mer omfattende inngrep kvinnen har vært utsatt for. Særlig viktig er er avklaring rundt de mest omfattende inngrepene som innebærer en innsnevring av skjedeåpningen. I Norge gjelder dette særlig kvinner fra Somalia og nord i Sudan, hvor en stor del av kjønnslemlestende inngrep gjøres på denne måten. 

Rutineprøver

Rutineprøver ved første svangerskapskontroll har tidligere vært blodprosent (Hgb), urin strimmelundersøkelse for glukose og protein, blodtyping og Rhesus-D-typing, syfilis og HIV. I tillegg til disse anbefales nå at alle gravide i første trimester tilbys rutinemessig urindyrkning, uavhengig av risikofaktorer, for å avdekke asymptomatisk bakteriuri, måling av serumferritin for å vurdere jernstatus og testing av hepatitt B antistoffer. Helsedirektoratet anbefaler jerntilskudd fra uke 18 til 20 og ut svangerskapet dersom serumferritin er under 70 mg/L målt i første trimester.

Diabetes og svangerskapsdiabetes

Anbefalingene i retningslinjen om svangerskapsdiabetes videreføres med fokus på å avdekke uoppdaget diabetes, tidlig hyperglykemi, risiko for svangerskapsdiabetes og svangerskapsdiabetes. Gravide i risikogrupper tilbys måling av HbA1c i første trimester og glukosebelastningstest i uke 24 til 28. Kvinner med svangerskapsdiabetes og kroppsmasseindeks over 35 eller der behandlingsmålet ikke nås, henvises til spesialist. Kvinner med nyoppdaget diabetes (forhøyet HbA1c ≥6,5 % i første trimester) anbefales henvist til andrelinjetjenesten. Kvinner med tidlig hyperglykemi (HbA1c 5,9-6,4 %) bør få utført glukosebelastningstest i løpet av uke 24 til 28. Dette er kvinner med økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet og utvikling av diabetes, også etter svangerskapet. Det kan være aktuelt å henvise gravide med tidlig hyperglykemi til andrelinjetjenesten. 

Annonse

Risikosvangerskap

Det anbefales at lege eller jordmor ved første svangerskapskontroll kartlegger eventuelle risikofaktorer og tilstander som kan ha betydning for svangerskapet. Ved noen tilstander gis tydelige anbefalinger om henvisning til andrelinjetjenesten. Generelt oppfordres helsepersonell til å individuelt vurdere behovet for flere kontroller eller henvisning til spesialist hos kvinner med tilstander som kan ha betydning for svangerskap, fødsel eller barseltid. 

Les mer om anbefalingene i retningslinjen , eller på NEL .

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Svangerskapsomsorgen . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Oslo, 2018 helsedirektoratet.no
  2. Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister. Fødte og fødsler per år og måned. Folkehelseinstituttet 2019. Siden besøkt 04.10.19 statistikkbank.fhi.no
  3. McCovan LME, Dekker GA, Chan E, et al. Spontaneous pretem birth and small for gestational age infants in women who stop smoking early in pregnancy: prospective cohort study. BMJ 2009; 338: b1081. pmid: 19325177 PubMed
  4. Nasjonal faglige retningslinje for svangerskapsdiabetes. Helsedirektoratet 2017. helsedirektoratet.no
  5. Folkehelseinstituttet. Streptokokker gruppe B, systemisk sykdom. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 18.04.17. Siden besøkt 08.06.18 www.fhi.no
  6. Folkehelseinstituttet. Rubella (røde hunder). Smittevernveilederen. Sist oppdatert 25.01.2016. Siden besøkt 08.06.18 www.fhi.no
  7. Folkehelseinstituttet. Hepatitt C. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 22.03.2018. Siden besøkt 04.06.18 www.fhi.no
  8. Folkehelseinstituttet. Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 07.07.2019. www.fhi.no
  9. Folkehelseinsituttet. Erythema infectiosum (femte barnesykdom, parvovirus B19). Smittevernveilederen. Sist oppdatert 05.07.14. Siden besøkt 04.06.18 www.fhi.no
  10. Reinar LM, Smedslund G, Fretheim A, Hofmann B, Thürmer H. Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet. . nr 11 - 2008. ISBN 978-82-8121-203-9 ISSN 1890-1298.
  11. Norsk Gynekologisk Forening. Veileder i fødselshjelp. Oslo; 2020: siden besøkt 14.12.2020 www.legeforeningen.no
  12. WHO Recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience. Geneva: World Health Organization; 2016 www.who.int
  13. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helserisiko for bruk av snus. Oslo: FHI; 2014 www.fhi.no
  14. Roberts SW, Sheffield JS, McIntire DD, Alexander JM. Urine screening for Chlamydia trachomatis during pregnancy. Obstet Gynecol 2011; 117: 883-5. PubMed
  15. Dorenberg DH, Greve-Isdahl M, Nøkleby H. Kunnskapsoppsummering: Hepatitt B-undersøkelser i svangerskapet, Folkehelseinstituttet. Notat 2017
  16. Bærheim A, Grude N. Asymptomatisk bakteriuri. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, Sist oppdatert des. 2016.
  17. Barlinn R, Dudmann S, Riise ØR, Nøkleby H. Immunitet mot rubella (røde hunder) - en litteraturgjennomgang med anbefalinger. Folkehelseinstituttet 2016. www.fhi.no
  18. Drammen GF, Greve-Isdahl M, Sitras V et al. Koronavirus ved svangerskap og fødsel. Norsk Gynekologisk Forening. Oslo; 24.11.2020, siden besøkt 14.12.2020 www.legeforeningen.no
  19. Thangaratinam S, Rogozińska E, Jolly K, et al. Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence. BMJ 2012; 344: e2088. PMID: 22596383 PubMed
  20. Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring; 2016. IS-0591 helsedirektoratet.no
  21. Sagedal LR, Overby NC, Bere E, et al. Lifestyle intervention to limit gestational weight gain: the Norwegian Fit for Delivery randomised controlled trial. BJOG 2016. PMID: 26768233 PubMed
  22. Kjeldstadli K, Westergren T. Boswellia serrata – interaksjoner og bruk ved graviditet. Relis, publisert 05.02.16 relis.no
  23. Rasmussen KM, Abrams B, Bodnar LM. Weight gain during pregnancy: Reexamining the guidelines. Institute of Medicine of the national academies. 2009. PMID: 20669500 PubMed
  24. McDonagh M, Cantor A, Bougatsos C et al. TI Routine iron supplementation and screening for iron deficiency anemia in pregnancy: a systematic review for the U.S. Preventive Services Task Force. Ann Intern Med 2015; 162: 566. pmid:25820661 PubMed
  25. Matthews A, Haas DM, O'Mathúna DP, Dowswell T. Interventions for nausea and vomiting in early pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD007575. DOI: 10.1002/14651858.CD007575.pub4. The Cochrane Library
  26. Heitmann K, Havnen GC. Behandling av svangerskapskvalme - Hva må farmasøyter vite? . Nor Farmaceut Tidsskr 2016; 124(9): 21-3. www.farmatid.no
  27. McParlin C, O'Donnell A, Robson SC, et al. Treatments for Hyperemesis Gravidarum and Nausea and Vomiting in Pregnancy: A Systematic Review. JAMA. 2016 Oct 4;316(13):1392-1401. pmid: 27731292. PubMed
  28. Gill SK, O'Brien L, Koren G. The safety of histamine 2 (H2) blockers in pregnancy: a meta-analysis. Dig Dis Sci 2009; 54: 1835-8. pmid:19051023 PubMed
  29. RELIS. Valg av antacida hos gravid. RELIS database 2018; spm.nr. 9414, RELIS Sør-Øst
  30. Ludwig DS, Currie J. The association between pregnancy weight gain and birthweight: a within-family comparison. Lancet 2010; : doi:10.1016/S0140-6736(10)60751-9. PMID: 24130460 PubMed
  31. Vazquez JC. Constipation, haemorrhoids, and heartburn in pregnancy. BMJ Clin Evid. 2010 Aug 3;2010:1411. PMID: 21418682 PubMed
  32. Rungsiprakarn P, Laopaiboon M, Sangkomkamhang US, Lumbiganon P, Pratt JJ. Interventions for treating constipation in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD011448. DOI: 10.1002/14651858.CD011448.pub2. DOI
  33. Lever E, Cole J, Scott SM, et al. Systematic review: the effect of prunes on gastrointestinal function. Aliment Pharmacol Ther 2014; 40: 750-8. PMID: 25109788 PubMed
  34. Gutke A, Betten C, Degerskär K, et al. Treatments for pregnancy-related lumbopelvic pain: a systematic review of physiotherapy modalities. Acta Obstet Gynecol Scand. 2015;94:1156-67. doi: 10.1111/aogs.12681 DOI
  35. Brennan M, Young G, Devane D. Topical preparations for preventing stretch marks in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD000066. DOI: 10.1002/14651858.CD000066.pub2. The Cochrane Library
  36. Zhou K, West HM, Zhang J, et al. Interventions for leg cramps in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 8. Art. No.: CD010655. DOI: 10.1002/14651858.CD010655.pub2. DOI
  37. Garrison SR, Allan GM, Sekhon RK, Musini VM, Khan KM. Magnesium for skeletal muscle cramps. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Art. No.: CD009402. DOI: 10.1002/14651858.CD009402.pub2. The Cochrane Library
  38. Frøynes W. Leggkramper og bruk av magnesium hos gravide. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2005 relis.no