Nytt fra spesialistene - intervju med Kjell Åsmund Blix Salvesen
Hva er nytt innen fosterdiagnostikk? Er det nye behandlingsmetoder eller retningslinjer? NHI.no har spurt spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer Kjell Åsmund Blix Salvesen.
Av:
Marthe Lein, journalist.
Sist oppdatert:
5. mars 2020
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Å forebygge immunisering ved å gi sprøyte til rhesus negative gravide i 3. trimester ble innført i Norge for omtrent tre år siden. Dette er fosterdiagnostikk i svangerskapsomsorgen, og allminnelig svangerskapsomsorg er allmennlegenes ansvar.
Men det har vært strid om hvem som skal sette sprøyta.
- Innføring av blodprøver i fosterdiagnostikken er en relativt ny medisinsk metode, og for allmennleger er det viktig å kjenne til hvordan metoden brukes til å forebygge rhesus immunisering, sier Kjell Åsmund Salvesen.
Han er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, med spesialkompetanse i ultralyd og fostermedisin, klinikksjef ved St. Olavs hospital og professor i bistilling ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet.
Når en gravid kvinne har rhesus negativ blodtype, er sjansen stor (60 prosent) for at hun bærer et foster med rhesus positiv blodtype. I slike tilfeller kan mor danne antistoffer mot fosterets røde blodceller. Noen ganger skjer det i svangerskapet, men det vanligste er at immunisering oppstår i forbindelse med fødselen. Mor får derfor en sprøyte med antistoffer kort tid etter fødselen, for å forhindre at hun selv danner antistoffer som kan gi problemer i et senere svangerskap.
- I dag kan vi ta en blodprøve av mor og analysere fosterets DNA. Vi påviser hvilke fostre som er rhesus positive og kan gi mor en ekstra sprøyte antistoffer i tredje trimester. At sprøyten blir gitt under graviditeten, er relativt nytt, sier Salvesen og forklarer:
- Allmennlegen tar blodprøver av alle gravide når de er rundt 12 uker. Rhesus negative kvinner tilbys også blodprøver i uke 24. NIPT (fosterdiagnostikk ved hjelp av blodprøver) påviser genotypen til fosteret. Dermed vet man hvilke foster som er rhesus positive og hvilke som er rhesus negative, og vi slipper å gi sprøyte til alle - bare til de som trenger det. Dette er et tiltak som reduserer risikoen for immunisering fra 1,5 prosent, når kvinner får én sprøyte etter fødselen, til 0,5 prosent når de får to sprøyter.