Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Faksimile fra Ukesspeilet

NEL er 20 år!

NHI.no

I disse dager er det 20 år siden førsteutgaven av Norsk Elektronisk Legehåndbok, NEL, ble lansert etter fire års utviklingsarbeide. Utgiver da som nå var Norsk Helseinformatikk AS, NHI. NHI ble etablert i 1996 og inngikk i departementenes program for næringsutvikling i helsesektoren. Vårt mandat var å bli en kommersiell aktør.

Etter å ha deltatt i idédugnaden om fremtidens digitale helsetjeneste, "Mer helse for hver bIT", der NHI blant annet foreslo både utviklingen av en elektronisk legehåndbok og e-læringskurs, kom vi i dialog med Sosial- og Helsedepartementet og fikk tilslutt en kontrakt om å utvikle et elektronisk oppslagsverk for allmennleger fri for påvirkning av legemiddelindustrien. I perioden 1997 til 1999 mottok NHI 2,1 millioner i støtte fra Departementet og 2,7 millioner fra SND, forløperen til Innovasjon Norge. 

Vår visjon var å lage produkter som forbedrer helsetjenesten, øker trivselen til klinikere og bedrer tilbudet til pasientene. 

Ved lanseringen var det flere av oss som hadde den naive troen at dette var et produkt som ville selge seg selv og at "alle" ville ha NEL. Så enkelt var det ikke, men vi fikk inn solide investorer med Telenor, Svensk-Norsk Industrifond og Sintef i spissen, og vi overlevde selv om konkursen var ubehagelig nær. Det tok syv år før vi gikk i pluss.

Arbeidet med NEL startet i 1996. Vi var en entusiastisk gjeng fra NTNU, Regionsykehuset og allmennpraksis i Trondheim. Vårt startmateriale var prosedyrepermene i Sør-Trøndelag (ledet av Sigurd Førre) og Telemark (ledet av Gisle Roksund) samt den nye læreboka i allmennmedisin som ble lansert i 1997 (hovedredaktør professor Steinar Hunsgård). 

Helt fra starten hadde vi følgende målsetninger. NEL skulle bidra til å:

heve og sikre kvaliteten på de medisinske tjenestene

skape større likhet i det medisinske tilbudet til pasientene

demokratisere helsetjenesten, styrke pasientenes posisjon

Bakgrunnen for NEL

Flere av oss hadde undervist ved NTNU og lært oss prinsippene i problembasert læring: Du lærer bedre når du er motivert for læring, når du trenger å anvende kunnskapen. Alle helsearbeidere kjenner på utfordringen i den kliniske hverdagen. Du har en pasient med et problem du ikke føler deg helt trygg på hvordan du skal løse. Det å kunne finne kunnskapen der og da, og i neste øyeblikk anvende den i møtet med pasienten - det er problembasert læring i klinikken. Helsepersonells arbeidsplass er også en læringsarena. Et naturlig motto er "lær-mens-du-arbeider".

Men for at produktet skal bli anvendbart i klinikken, må det være raskt å finne frem i og kjapt å lese. NEL har en streng struktur som gjør det lett for klinikeren å finne frem. Uansett medisinsk tema så befinner de ulike emnene seg på samme plass i artiklene. NEL er bygd opp med faste maler for symptomer og sykdommer, vi bruker en rekke underoverskrifter, all tekst er punktmerket, nøkkelord og innrykket tekst skal gjøre det lettere for brukeren å finne akkurat det vedkommende søker etter.

Utformingen av NEL

I år 2000 besøkte vi redaksjonen til UpToDate i Boston. Vi hadde en lang samtale med gründer Burton Rose. Han fortalte oss at UpToDate var laget ut fra prinsippet om "the 20 minutes approach". Vi svarte raskt at NEL er "the 20 seconds approach". Det var en viktig klargjøring for vår egen del. "The 20 seconds approach" har siden vært vårt mantra og beskriver på en utmerket måte NEL-konseptet.

"20 seconds approach"

NELogTerje.jpg

Førsteutgaven av NEL ble levert på disketter, senere på CD og DVD. Først ved årsskiftet 2002/2003 ble NEL nettbasert. Vi var i frontlinjen av den digitale utviklingen og opplevde utfordringer med at mange leger ikke hadde det nødvendige utstyret til å bruke vårt produkt. Men sakte gikk det fremover, flere og flere tok i bruk NEL.

Da NEL ble lansert, inneholdt produktet totalt 1300 artikler - summen av artikler for profesjonelle og for pasienter. I dag inneholder NEL over 7000 artikler. Ikke bare har antallet artikler økt, men også omfanget av den enkelte artikkel har økt med flere detaljer. På godt og vondt vil mange si. Det er en utfordring å sikre "the 20 seconds approach" når innholdet i artiklene øker. Noen artikler har nok blitt vel omfangsrike, men samtidig føler vi på forventningen om at en skal kunne finne "alt" i NEL.

Den opprinnelige kontrakten med det offentlige hadde som formål å lage et oppslagsverk for allmennleger. Imidlertid fikk vi tidlig tilbakemeldinger fra kolleger på sykehusene om at "NEL er like nyttig for oss". "Fordi jeg er spesialist, så henger jeg ikke med i utviklingen utenfor spesialiteten min". Flere sykehus anskaffet NEL. Og da kom sykepleierne. "Det er vi som snakker med pasientene! Vi trenger NEL i vårt informasjonsarbeide overfor pasientene". Ambisjonen har etter det vært at NEL er et oppslagsverk i generell medisin.

Og NEL blir bruk. Per måned er det over 1 million sidevisninger.

Utviklingen av NEL

Vi var avhengige av eksterne fagmedarbeidere, men for å bevare strukturen i dokumentene var det viktig å bruke en fast mal. NEL-redaksjonen måtte skrive dokumentene selv og be de eksterne fagmedarbeiderne om å gjøre kvalitetssjekk, justere og endre på det vi hadde skrevet. Dette samarbeidet har fungert godt. I løpet av de 20 årene som har gått, har vi mottatt stor hjelp fra vårt store korps av eksterne fagmedarbeidere. Takk til dere!

Helt fra starten har vi hatt en ambisjon om at alle artiklene beregnet på leger og annet helsepersonell, også skal ha en enklere utgave beregnet på pasientene. Prosedyren er at vi først skriver den profesjonelle artikkelen. Så lager vi en kopi med et enklere språk og eventuelt med nødvendige tillegg for at alle skal kunne forstå anatomien og fysiologien. Innholdet i pasientinformasjonene blir på den måten konsistent med innholdet i de profesjonelle artiklene. Og når vi gjør oppdateringer og endringer i den profesjonelle artikkelen, så blir det samme gjort med den tilhørende pasientinformasjonen.

Foruten den daglige oppdateringen har vi som mål at alle artikler skal revideres hvert tredje år. Omtrent 500 artikler omhandler så klinisk viktige tilstander at vi reviderer dem årlig.

Det redaksjonelle arbeidet

I 2007 lanserte vi publikumsutgaven av NEL, Pasienthåndboka, som ble en umiddelbar suksess. Uten medieoppslag eller markedsføringskampanjer var det 50 000 oppslag på Pasienthåndboka i de to første ukene. 

Innholdet i Pasienthåndboka var pasientinformasjonene fra NEL. I tillegg var det nyhetssaker, intervju, eget forum, artikler om trening, kosthold og livsstil.

En viktig tanke bak lanseringen var at pasienter skulle få tilgang til den samme informasjonen som leger bruker - for å gi pasienten større innflytelse på valg rundt egen helse.

I 2009 relanserte vi Pasienthåndboka med nytt navn - NHI.no, og nytt design. NHI.no inneholder i dag, foruten pasientinformasjoner fra NEL, nyhetsstoff, intervjuer, artikler om forebyggende medisin, quizer, videoer, animasjoner, og mye bildestoff. Helseportalen NHI.no ble raskt et mye brukt nettsted. I dag ligger vi jevnt på over en halv million unike besøkende per uke, og vi nærmer oss 8 millioner sidevisninger per måned.

Samtidig med lanseringen av Pasienthåndboka, startet vi arbeidet med å utvikle e-læringskurs for leger. Konseptet bygger også her på problembasert læring. Vi simulerer kliniske situasjoner med pasienthistorier som en rød tråd i kursene. Deltakeren må være aktiv, og svare på en lang rekke spørsmål relatert til det medisinske temaet. Alle kursene er godkjent som meriterende kurs av Legeforeningen. Kravet til bestått kurs er at deltakeren svarer korrekt på minst 85 prosent av spørsmålene. Etter noen år begynte vi også å utvikle e-læringskurs for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene ut i fra de samme prinsippene som legekursene. E-læringskurs fra NHI er i dag den dominerende aktøren innenfor helse i kommunesektoren.

På månedsbasis er det cirka to millioner sidevisninger på våre e-læringskurs.

Datterprodukter til NEL

Et tverrfaglig, offentlig utvalg konkluderte i 2001 at det burde settes i verk ulike tiltak for å fremme bruken av nasjonale retningslinjer som Helsedirektoratet utviklet. Et av forslagene var å bruke NEL til å formidle retningslinjene. Det medførte en langvarig utredning som endte i en anbudskonkurranse om anskaffelse av et elektronisk oppslagsverk til det nyetablerte Helsebiblioteket. NEL vant konkurransen, men det tok lang tid å bli enige om pris. Fra 2007 til 2010 var NEL fritt tilgjengelig for alt helsepersonell på Helsebiblioteket. Ved reforhandling av avtalen kom vi ikke til enighet om pris. Det ble ny anbudskonkurranse som vi tapte for UpToDate og BMJ Best Practice.

Da vi pånytt måtte starte abonnementssalg, eksploderte salget. I løpet av et par måneder tegnet over 80 prosent av allmennlegene abonnement. Antall abonnenter har siden fortsatt å stige, og NEL har i dag nær 100 prosent oppslutning blant allmennlegene. I tillegg abonnerer flere sykehus og over 200 kommuner.

Helsebiblioteket

I 2008 solgte vi innholdet i NEL og Pasienthåndboka til Danske Regioner og Sundhedsportalen. I 2011 var alt innhold i NEL oversatt til dansk og Lægehåndbogen og Patienthåndbogen ble selvstendige danske produkter. I dag fungerer disse produktene som nasjonale oppslagsverk i Danmark.

I 2011 etablerte vi vårt svenske datterselskap Medibas og startet prosjektet med å oversette og tilpasse NEL til svensk. Den svenske utgaven av NEL, Medibas, ble lansert i 2013. Per nå har Medibas nær halvparten av svenske allmennleger som kunder.

I 2015 gjorde vi fremstøt i Tyskland og kom etter hvert i tett dialog med DEGAM (Deutsche Gesellschaft für Allgemenimedizin). Datterbedriften Gesinform ble etablert i Freiburg, og den tyske utgaven av NEL, Deximed, ble lansert i 2017. Med en fornyelsesrate på over 90 prosent og svært fornøyde brukere, ser det lovende ut også i Tyskland.

Eksport av NEL

NEL har gjennom årene gjennomgått en rekke forbedringer både faglig og teknisk. Vi har en tett dialog med våre brukere som kan melde inn ros og ris. Det har vært nyttig i våre veivalg.

Vi ser en fremtid der journalsystem og beslutningsstøtte i høy grad integreres med hverandre. Den kliniske hverdagen skal gjøres enklere og kvaliteten på legers og annet helsepersonells virksomhet må sikres på en bedre måte enn i dag. NEL forbereder seg på det. Vi planlegger en viktig omstrukturering og videreutvikling som skal gjøre NEL til noe mer enn et oppslagsverk, men også til et klinisk verktøy. Symptom- og sykdomsspesifikt innhold i NEL skal kunne importeres til pasientjournalen og forenkle og kvalitetssikre legens arbeid. Det gjelder spørreskjema, kalkulatorer og diverse sjekklister. Du har kanskje sett den spede starten på dette prosjektet med de grønne tekstboksene i artiklene og de over 500 sjekklistene for henvisning.

Selv om det finnes glimrende engelskspråklige oppslagsverk, har vi gjennom NEL vist at det er behov for et nasjonalt verktøy. Vi gleder oss til å jobbe videre med å skape gode produkter for helsepersonell og for pasienter!

NEL er 20 år!

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon