Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Ameli Tropé

- Det er godt dokumentert at livmorhalsprogrammet forebygger kreft

NHI.no

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ijc.29541 

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1002/ijc.32195 

I Norge anbefales det at kvinner i alderen mellom 25 og 69 år deltar i screeningprogrammet for livmorhalskreft. Prøven kan avdekke forstadier til livmorhalskreft, som kan behandles og dermed forhindre at kreft oppstår.

I et intervju med NHI.no, sier overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Sveinung Sørbye, at alle kvinner bør få tilbud om å kvalitetssikre celleprøven som en del av Livmorhalsprogrammet. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Sjukehuset i Ålesund har innført nettopp dette som fast rutine: restmaterialet fra celleprøven sendes til HPV mRNA testing for HPV type 16, 18 og 45.

Overlege og leder av livmorhalsprogrammet Ameli Tropé ved Kreftregisteret ønsker å kommentere praksisen ved sykehusene i Nord-Norge og Ålesund.

- Livmorhalsprogrammet jobber kontinuerlig med å forbedre screeningprogrammet, men vi er uenig i at det skal tas i bruk en test som ikke er validert til det formålet det brukes til, slik praksisen er utviklet ved UNN og Sjukehuset i Ålesund, sier hun.

Tropé mener bildet av situasjonen slik det kom fram i intervjuet, ikke stemmer, og at man må se på trender over tid og ikke enkelte år for å få et riktig bilde.

- Statistikken viser at antall tilfeller at livmorhalskreft holder seg på det jevne. Det var en økning både i 2014 og 2018, men over tid er det ingen økning viser en fersk studie

. Uten livmorhalsprogrammet hadde vi hatt tre ganger så mange tilfeller av livmorhalskreft i Norge, sier hun.

Tropé understreker at det over tid har vært en betydelig økning i antall oppdagede celleforandringer for de aldersgrupper som ikke er vaksinert i Norge. Det er flere årsaker til det: Det er mer smitte av HPV i samfunnet. I tillegg undersøkes kvinner med en ny og bedre måte å ta celleprøver på, HPV-test er innført til kvinner med lavgradige forandringer og implementeres nå for kvinner eldre enn 34 år.

- I tillegg er det nå flere kvinner som tar livmorhalsprøve, noe som er en viktig og positiv utvikling.

- Jo mer vi leter, jo mer finner vi, sier hun.

Screeningprogrammet skal altså forebygge livmorhalskreft – og helst få forekomsten av livmorhalskreft enda mer ned, til tross for at bakgrunnsrisikoen nå øker med mer HPV-smitte i den delen av befolkningen som ikke er vaksinert.

- Vi må fortsette å jobbe med å få kvinner til å delta. At kvinner vaksineres og screenes forebygger livmorhalskreft best. Kvinnene må komme og sjekke seg, sier Tropé.

For de yngste kvinnene mellom 25 og 39 år viser statistikken dette: av 10 000 normale celleprøver, er det to som utvikler kreft innen 3 år.

Tropé mener at man skal føle seg trygg hvis man har fått beskjed om at man har en normal celleprøve, og understreker at kvaliteten i den undersøkelsen er bedre nå enn det var i 2014.

- Det gjelder å få kvinnene til å delta i programmet og forebygge mest mulig. Og man kan, som Sveinung Sørbye understreker, alltid ha bedre kvalitetssikring.

Men Tropé mener altså at testen UNN og Sjukehuset i Ålesund bruker til å kvalitetssikre celleprøvene (HPV mRNA testing for HPV type 16, 18 og 45) må evalueres og valideres gjennom solide studier før den eventuelt kan bli en del av det organiserte screeningprogrammet.

Mer HPV i samfunnet

- Før vi kan ta i bruk en ny test i et screeningprogram, må den ha blitt prøvd grundig ut og sammenlignet med andre metoder gjennom solide studier. Testen som benyttes i Nord-Norge og Ålesund, er en kommersielt utviklet test som hverken er validert eller utprøvd som en kvalitetssikringstest. Den er heller ikke sammenlignet mot andre kvalitetssikringsmetoder. Innføring av testen som Sørbye benytter, tilsvarer en innføring av HPV-test for yngre kvinner, noe vi foreløpig ikke har ønsket å gjøre i Norge, sier Tropé.

Hun sier det er svært vanlig med celleforandringer hos yngre kvinner, og kroppen klarer selv å kvitte seg med disse i de aller fleste tilfeller. Noen behandlinger kan føre til for tidlig fødsel eller andre komplikasjoner. Derfor må man trå varsomt frem.

- Ved UNN finner laboratoriet flere kvinner som har lavgradige celleforandringer, enn det de fleste andre laboratoriene i resten av landet gjør, sier hun.

- Det er viktig å understreke at det ikke er selve testen vi er i mot. Vi ønsker kvalitetssikring og er åpne for alle tiltak som kan føre til en enda mer effektiv kamp mot livmorhalskreft, men vi mener det er feil å innføre en test som ikke er utprøvd til det formålet den skal brukes til.

Tropé ønsker at retningslinjene skal være de samme ved alle sykehus, og mener det er ugunstig at livmorhalsprogrammet endres enkelte steder.

Test som ikke er utprøvd

Hun frykter intervjuet med Sørby kan skape bekymring blant folk om at screeningprogrammet ikke fungerer.

- Dette er alvorlig og kan undergrave alle tiltak rettet mot økt oppmøte, sier Tropé.

- Forebygging handler om å oppdage celleforandringer når kroppen ikke klarer å ta hånd om dette selv. Dermed kan celleforandringene behandles. Men vi må holde en klar linje der alle testmetoder brukt i screeningprogrammet er godt evaluert så vi ikke behandler mange unge kvinner unødvendig. Det er viktig at vi ikke gjør mer skade enn nytte.

- Også for kvinner under 40 år ser vi at screening mot livmorhalskreft fungerer

. I dag deltar 70 prosent i screeningprogrammet, målet er 80 prosent. Dette er også internasjonale retninglinjers mål for at et screeningprogram skal være effektivt.

Mer nytte – ikke mer skade

Tropé understreker at måten prøvetakingen hos legen skjer på er viktig. Noen prøver er vanskelig å tolke, det kan være lite celler eller mye blod i prøven.

- Vi fokuserer på å øke kunnskapen blant legene. Kvinnene skal kunne forvente at fastlegen skal ta en prøve av god kvalitet. Men vi vet at en del kvinner ikke ønsker å ta celleprøven hos fastlegen av ulike årsaker. Da bør det legges til rette for at de kan ta prøven hos en annen lege, det viktige er at prøven blir tatt.

- Det er blant kvinnene som ikke deltar i screeningprogrammet, de fleste langkomne krefttilfellene oppstår. Nesten 20 prosent av norske kvinner tar aldri prøver, sier Tropé.

- Vi jobber med å nå ut til de som ikke møter til screening, sier hun og forteller at det er sammensatte grunner til at kvinner ikke tar livmorhalsprøve: En årsak kan være at kvinnen ikke får innkalling til et bestemt tidspunkt og klokkeslett, men må bestille time selv. I tillegg er det mange som kvier seg for å ta gynekologisk undersøkelse hos lege, kanskje fordi de synes det er ubehagelig.

- Nå jobber vi med planer for å gi denne gruppen mulighet til å ta prøven selv hjemme. Etter at prøven er tatt, skal kvinnene sende prøven til laboratoriet for analyse Dette er en metode som er godt utprøvd, sier Tropé.

Mer kunnskap om prøvetaking

- Dette bør ikke reduseres til en diskusjon om systemer, om Livmorhalsprogrammet og en test som ikke er «utprøvd» eller «validert til formålet». Diskusjonen bør handle om pasienter, om at for mange unge kvinner får livmorhalskreft. Dette til tross for at de følger Livmorhalsprogrammet og har celleprøver som er tolket som normale, sier Sveinung Sørbye.

Han er blitt forelagt kritikken fra Kreftregisteret og tar til motmæle: 

- Unge kvinner testes fortsatt kun med celleprøver som tolkes manuelt. Dette handler om at vi ikke klarer å fange opp forstadier til livmorhalskreft godt nok for unge kvinner. Da er det på sin plass å ta diskusjonen om vi må kvalitetssikre tolkningen av celleprøvene. Og underordnet – hvilken test som kan brukes i en slik kvalitetssikring, sier Sørbye. Han mener statistikken ikke er så jevn som Ameli Tropé gir uttrykk for.

6706-2-sveinung-wergeland-sorbye.jpg

 - Som helhet har Livmorhalsprogrammet svært gode resultater når det gjelder å redusere forekomsten av livmorhalskreft i Norge, men den uheldige trenden for kvinner under 40 år er tydelig nok. Det kan vi ikke sitte stille å se på. Vi følger og er tro mot Livmorhalsprogrammet. Men, som en ekstra sikkerhet har vi valgt å kvalitetssikre celleprøver som er tolket som normale. Det gjør vi i tillegg til Livmorhalsprogrammet for å begrense risikoen for feil som kan ramme de unge kvinnene som følger programmet, sier Sørbye og forteller dette om testen som brukes ved UNN og i Ålesund:

- Testen vi bruker er CE-merket og grundig prøvd ut over mange år. Over 100.000 kvinner er testet og fulgt opp etter funn ved rescreening. På denne måten har mer enn 200 kvinner med høygradige celleforandringer, derav 8 kvinner med påvist livmorhalskreft, fått sin tiltrengte behandling på et mye tidligere tidspunkt. Erfaringer fra Ålesund er vitenskapelig beskrevet og publisert.

- Som fagfolk må vi løfte frem problematikken og ta ansvar. Det er avgjørende for å gjøre det norske Livmorhalsprogrammet enda tryggere for alle kvinner, avslutter han. 