Covid-19 versus influensa

COVID-19-utbruddet fortsetter å utvikle seg, og det gjøres sammenligninger med influensa. Begge er luftveissykdommer, men det er viktige forskjeller mellom de to sykdommene og hvordan de sprer seg. Dette har viktige implikasjoner for folkehelsen¹.

COVID-19-situasjonen endrer seg raskt. Siden sykdommen skyldes et nytt virus, har ingen immunitet mot viruset og en vaksine er mange måneder unna.

I et intervju med Lisa Maragakis, forskningsdirektør ved Johns Hopkins universitet, beskriver hun likheter og ulikheter mellom influensaviruset og det nye coronaviruset (SARS-CoV-2)².

Les også vår informasjon om coronavirus, SARS og MERS 

Virustyper

Både influensa og COVID-19 er infeksiøse luftveissykdommer. Selv om symptomene på COVID-19 og influensa ser like ut, er de to sykdommene forårsaket av ulike virus:

• Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, eller SARS-CoV-2 er et tidligere ukjent virus, men har likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) og MERS-viruset (Middle East Respiratory Syndrome). Alle tre er koronavirus. Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake død³.
• Influensavirus. Det er to hovedtyper influensa, type A og type B. De to virustypene sprer seg jevnlig blant mennesker og forårsaker epidemier med sesonginfluensa hvert år. Influensa A er det eneste influensaviruset som er kjent for å kunne forårsake pandemier, globale epidemier med influensasykdom⁴.

Les også: Symptomer på infeksjon med coronavirus

Likheter mellom COVID-19 og influensa

Symptomer:

• Begge forårsaker feber, hoste, verking i kroppen, slitenhet og i noen tilfeller brekninger og diaré.
• Sykdommene kan begge være milde eller alvorlige og i sjeldne tilfeller dødelige.
• Begge kan føre til lungebetennelse.

Smitte:

• Begge virusene sprer seg fra person til person først og fremst i form av dråpesmitte i luften fra en infisert person via hoste, nysing eller snakking. Virusene kan også spres gjennom fysisk kontakt og smittebefengte objekter.
• Influensa kan spre seg fra en infisert person over flere dager før symptomene kommer. COVID-19 ser ut til å spre seg klart raskere enn influensaviruset.

Risikogrupper:

• COVID-19. Nåværende kunnskap tilsier at høy alder og underliggende sykdom øker risikoen for alvorlig infeksjon.
• Influensa. De med høyest risiko for alvorlig influensa er eldre, de med underliggende sykdom, de med svekket immunsystem - men til forskjell fra COVID-19 også til barn og gravide.

Behandling:

• Ingen av virusene lar seg behandle med antibiotika
• Ved begge sykdommene kan man behandle symptomene, for eksempel med febernedsettende medisiner. Alvorlige tilfeller kan kreve sykehusinnleggelse og støttebehandling i form av oksygentilførsel eller i noen tilfeller mekanisk ventilasjon (respirator).

Forebygging:

• Både COVID-19 og influensa kan forebygges gjennom hyppig og grundig håndvask, hoste i albuekroken eller i en papirhåndduk som kastes etter bruk, holde seg hjemme hvis man føler seg syk og begrense kontakten til mennesker som er infiserte.

Les også vår informasjon om influensa

Forskjeller mellom COVID-19 og influensa

Årsak:

• COVID-19 forårsakes av ett virus, det nye 2019 coronaviruset som nå kalles alvorlig akutt luftveissyndrom coronavirus 2 (severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, forkortet SARS-CoV-2). Det foreligger per oktober 2020 over 12 000 mutasjoner av viruset uten at det i vesentlig grad har endret egenskapene til viruset (kanskje smitter det lettere).
• Influensa kan forårsakes av flere ulike typer og stammer av influensavirus.

Smitte:

• Selv om COVID-19 og influensa kan smitte på samme måter, er det også mulige forskjeller. COVID-19 kan spre seg luftbåren ved at små dråper som svever i luften kan forårsake sykdom hos andre selv etter at den syke personen ikke er tilstede², men det regnes som en uvanlig smittemåte. Jfr. Koronavirus - overlevelse på overflater og i aerosol
• Antall infeksjoner som oppstår fra ett infisert individ, varierer. I Norge er det i oktober 2020 nær 1,  mens i noen land nærmer det seg 4 for COVID-19. Tilsvarende tall for influensa er vanligvis lavere.
• Barn er viktige smittespredere av influensa. Tidlige data for COVID-19 tyder på at barn sjeldnere er påvirket og at få barn og unge under 20 år blir syke. Data fra Kina tyder på at barn oftere smittes av voksne og ikke motsatt.

Sykelighet:

• Selv om symptomene for de to sykdommene er like, synes andelen med alvorlig sykdom å være forskjellig. For COVID-19 tyder data på at 80 prosent av infeksjonene er milde eller asymptomatiske. 15 prosent får alvorlig infeksjon og trenger oksygenbehandling, mens færre enn 5 prosent får kritisk infeksjon som krever respiratorbehandling.

Antivirale medisiner:

• COVID-19. Antivirale midler testes ut for å se om de kan påvirke symptomene.
• Influensa. Antivirale medisiner kan påvirke symptomene noe og i noen tilfeller forkorte varigheten av sykdommen (knapt et døgn).

Vaksine:

• COVID-19. Ingen vaksine er foreløpig tilgjengelig, men den er under utvikling. Influensavaksine hjelper ikke.
• Influensa. Vaksine er tilgjengelig og kan effektivt forebygge noen av de mest alvorlige typene og redusere alvorlighetsgraden av influensa.

Infeksjoner:

• COVID-19. Per 29. oktober 2020 er det 45 millioner tilfeller av coronavirusinfeksjon på verdensbasis, vel 18 000 i Norge.
• Influensa. Estimert 1 milliard smittede tilfeller på verdensbasis årlig. 20% av alle barn og 5% av alle voksne utvikler årlig symptomer på influensa A eller B.

Døde:

• COVID-19. Per 29. oktober 2020 er det mer enn 1,1 millioner døde på verdensbasis.
• Influensa. Det anslås 291.000 til 646.000 døde på verdensbasis per år.

Dødelighet:

• COVID-19. Dødeligheten er høyere enn for sesonginfluensa, men det er store variasjoner rundt om i verden. Ifølge Verdens helseorganisasjon er median dødelighet av COVID-19 i oktober 2020 0,27 prosent.
• Influensa. Dødelighetsraten er vanligvis under 0.1 prosent, men den avhenger av tilgang til og kvaliteten på helsetjenester. (Spanskesyken i 1918 hadde en dødelighet på 2.5 prosent.) Under årets sesonginfluensa i USA er 34 millioner mennesker infiserte, 350.000 har vært hospitalisert og det er 20.000 dødsfall (dødelighet 0.06 prosent).

Les også: Forskjellen på influensa og forkjølelse