Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Vibeke Stenhaug

Allergi, diagnostikk og behandling: Et intervju med Vibeke Langaas

NHI.no

- Kan du fortelle litt om allergidiagnostikk og hvorfor det er vanskelig?

- I de fleste tilfeller vil en målrettet anamnese stå for mesteparten av diagnostikken i en allergiutredning. Det er allmennlegene som kjenner sine pasienter og forhold rundt den enkelte best, og dermed har den beste forutsetningen for kartlegging av symptomer og sannsynlige årsaksforhold, sier Vibeke Langaas.

- Hvis det er snakk om få allergier, er dette sjelden vanskelig, men hos pasienter med utalt grad av sensibilisering og mange symptomer kan det være vanskelig å vite hva som er alvorlige allergier med fare for systemsymptomer (

) ved eksponering og mindre alvorlige kryssallergier, sier hun.

- Kan noen som er sensibiliserte, bli allergiske, mens andre ikke?

- Det at man er blitt sensibilisert mot et allergen, betyr bare at man har blitt eksponert for dette allergenet på et tidligere tidspunkt og at det har tilkommet et immunsvar med produksjon av immunoglobulin av Ig-E type. Dette betyr ikke at man er allergisk, forklarer Langaas.

Det er først når en sensibilisering gir symptomer, at man har en allergi.

- Mengden allergen som må til for at en som er sensibilisert utvikler allergiske symptomer, vil også kunne variere. Typisk medvirkende og forsterkende faktorer som kan senke terskelen for utvikling av symptomer, er alkohol, fysisk aktivitet, infeksjoner og visse medikamenter som for eksempel NSAIDs, sier hun.

Langaas forteller at mange pasienter tror at de kan gå til legen å få tatt en allergitest. Det man får testet ved en spesifikk allergiprøve mot et allergenekstrakt viser kun om det foreligger spesifikk Ig-E mot noen av proteinene i et ekstrakt fra aktuelle allergikilde det testes mot.

- Ved klinisk mistanke om en allergi er en slik sensibiliseringstest nyttig supplement for å kunne bekrefte eller avkrefte en konkret mistanke. Det er legen som har rekvirert prøven, som kan se resultatet i sammenheng med sykehistorie og kliniske funn, og som kan si noe om en allergi er sannsynlig eller ikke.

Allergisk eller ikke?

- Hva er nytt innen testmuligheter for allergi?

- Når man gjør en sensibiliseringstest mot et allergenekstrakt, tester man om det foreligger Ig-E mot noen av proteinene i et ekstrakt fra en allergenkilde, men man vet da ikke hvilket protein /proteiner pasienten er sensibilisert mot. En allergenkilde inneholder typisk både spesifikke varmestabile og kryssreaktive varmelabile allergenkomponenter/proteiner, sier Langaas.

Hun forteller at fra begynnelsen på 2000-tallet ble det mulig å isolere enkelte proteiner fra en allergenkilde. Man fikk da mulighet til å vite om sensibiliseringen var mot et protein som ved sensibilisering kan gi risiko for alvorlig allergi, eller om det er snakk om et protein som kan gi kryssreaksjon med andre allergenkilder. Det typiske eksemplet her, er bjørkepollen (Betula verucosa) Bet v 1. Bet v 1 er et protein som ved sensibilisering kan gi kryssreaktivitet med proteiner fra proteinkilder som fylogenetisk ligger nært.

- Ved sensibilisering mot et allergen kan pasienten reagere på allergenkilder som inneholder lignende proteiner. Når det gjelder bjørkepollen, kan dette klinisk arte seg som kløe i munn ved inntak av visse frukter og nøtter, spesielt i pollensesongen. Dette blir betegnet som oralt allergisyndrom (OAS). OAS kan gi betydelige plager/ ubehag, men det gir liten eller ingen risiko for alvorlige allergiske symptomer, forteller hun.

- Det er imidlertid viktig å være klar over at serologisk kryssreaktivitet sett i en blodprøve, ikke nødvendigvis er assosiert med kliniske symptomer, og man kan ikke forutse klinisk kryssreaktivitet ut i fra en sensibiliseringstest.

Allergitesting

- I hvilke situasjoner kan det være nødvendig med testing?

- Ved alle tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner der det har vært mistanke om anafylaksi, skal det gjøres en grundig allergologisk utredning hos spesialist eller ved et regionalt allergisenter (RAAO). Det er viktig å forsøke å få klarhet i årsaksforhold. I påvente av en slik time, må man vurdere å skrive ut resept på Adrenalin autoinjektor (EpiPen), samt gi opplæring i bruk.

Testing er ellers også aktuelt i alle andre tilfeller der man trenger å få kartlagt sensibiliseringsmønsteret for å få bekreftet eller avkreftet mistanker man har etter å ha gjort en grundig anamnese, sier Langaas.

- Hvilke tester er aktuelt å ta i allmennpraksis?

- Det er det vanskelig å gi et konkret svar på. Det viktigste er å gjøre en målrettet testing ut i fra sykehistorien. Det er anbefalt at man først tester på allergenekstrakt, og at man eventuelt vurderer videre utredning med komponentbaserte tester for å kartlegge type protein, hvis dette anses som nyttig å vite med tanke på videre rådgiving av pasienten.

Testing i allmennpraksis

- Den vanligste feilen er at man tester bredt uten å ha gjort en god nok anamnese. Pretest sannsynlighet blir da lav, og det vil være større risiko for at man finner at pasienten er sensibilisert, uten at han/hun faktisk har plager. Er det snakk om matvareallergier og barn, vil det potensielt kunne være en stor fallgruve, sier Langaas.

- Hvilke tester gjør/bør forbeholdes spesialisten?

- Hvis det foreligger mistanke om matvareallergier hos barn som innebefatter matvarer som ved eliminering kan gi fare for feilernæring, skal videre utredning alltid skje hos spesialist. Det å fjerne matvarer fra kosthold til barn kan få store konsekvenser for vekst og utvikling.

Når kan det være nyttig å henvise videre til en spesialist?

- Ved mistanke om anafylaksi skal pasienten alltid henvises, samt i de fleste tilfeller ved mistanke om matvareallergier hos barn. Unntak er tilfeller der det er en klar sammenheng mellom inntak av aktuelle allergen, allergisk reaksjon og positiv sensibiliseringstest, og det er snakk om allergen som ikke gir fare for feilernæring ved eliminasjon.

Vurdering av spesialist er også nyttig når det gjelder pasienter med sammensatte allergologiske problemstillinger med stor innvirkning på funksjonsnivå. Allergier kan for enkelte gi en betydelig innskrenkning av livsutfoldelse, og det vil være viktig å få kartlagt hva som er reelle allergier og ikke.

Utredning hos spesialist

- Er det tilstander/allergier allmennlegene kan være mer oppmerksomme på?

- Generelt er det viktig å få med informasjon om det har vært medvirkende forsterkende faktorer tilstede som har bidratt til å utløse den allergiske reaksjonen, sier Langaas.

Hun vil ellers nevne at man ved kysten der det er mye hjort og også flått, har registrert økte tilfeller av allergier mot rødt kjøtt (alfa-gal).

- Denne allergien skiller seg ut med at den kan gi en forsinket allergisk reaksjon som kan komme fra 2-6 timer etter inntak. Dette er det viktig å ha kunnskap om når man tar opp sykehistorien, hvis ikke kan det være vanskelig å skjønne at det kan være utløsende årsak. Ellers er det typiske ved IgE mediert allergi at symptomene inntrer raskt fra minutter til et par timer etter eksponering avhengig av type allergen og eksponeringsvei.

Allergi, diagnostikk og behandling: Et intervju med Vibeke Langaas: Testing i allmennpraksis