Informasjon
Ulike prevensjonsmetoder kan være hormonelle eller ikke-hormonelle, og med varierende grad av sikkerhet.
Ulike prevensjonsmetoder
Ulike prevensjonsmetoder skiller seg fra hverandre med tanke på sikkerhet, brukervennlighet, beskyttelse mot sykdom og bivirkninger. Følgende er en kort introduksjon.
Sist oppdatert:
4. feb. 2021
Ikke-hormonelle prevensjonsmidler
"Naturmetodene"
- Naturmetodene omfatter avbrutt samleie og bruken av såkalte "sikre perioder" .
- Disse metodene beskytter ikke mot smitte, og effektiviteten er lav. Som en følge av dette egner disse metodene seg bare for godt informerte, stabile par, som kan akseptere en uventet graviditet.
- Det har nå kommet noen hjelpemidler som gjør at man i større grad skal kunne fastsette eggløsningstidspunktet. Bruken av slike målinger vil muligens øke sikkerheten hos dem som benytter "sikre perioder".
- Ammeperioden uten menstruasjon er en relativt sikker periode, men forutsetter fullamming, ingen menstruasjon og mindre enn seks mnd siden fødsel1. Dersom ett av disse punktene ikke er tilfredsstilt, avtar sikkerheten betydelig.
Annonse
Livmorinnlegg (kobberspiral og hormonspiral)
- Livmorinnlegg, også kalt spiral, plasseres inn i livmorhulen. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen.
- Spiral anses som en sikker prevensjonsmetode, og rundt tre av ti kvinner mellom 20 og 43 år benytter seg av spiral.
- Det finnes to hovedtyper spiral, kobberspiral og hormonspiral (sistnevnte er en kombinasjon av spiral og hormonbehandling). Ulempen med kobberspiralen er at den ofte gir større menstruasjonsblødninger, og i noen tilfeller økte smerter. Ved bruk av hormonspiral vil blødningen i de fleste tilfeller bli mindre enn vanlig. Blødningen kan også helt utebli i lange perioder. Hormonspiral er sannsynligvis det sikreste tilgjengelige prevensjonsmiddelet.
- Kobberspiral gir prevensjonseffekt i fem år, hormonspiral kan gi prevensjonseffekt i fem år (Mirena®, Kyleena®) eller i tre år (Jaydess®, Levosert®)
- Spiralen beskytter ikke mot graviditet utenfor livmorhulen. Den beskytter heller ikke mot overføring av smitte. Dette er grunnen til at denne prevensjonsmetoden først og fremst har blitt anbefalt til kvinner som allerede har fått barn, og som lever i et fast forhold. De senere årene er det både i Norge og i utlandet sett en sterkt økende bruk av spiral også til yngre kvinner, og til kvinner som ikke har født barn, og denne metoden anbefales nå også til disse gruppene.
- Ved skifte av partner anbefales uansett å bruke kondom som tilleggsbeskyttelse mot kjønnssykdom
- Kobberspiral er godt egnet som angreprevensjon når den settes inn innen fem dager etter ubeskyttet samleie.
Barrieremetoder
- Barrieremetodene er kondom for menn og pessar for kvinner. Kondomet er det eneste prevensjonsmidlet som beskytter mot smitte. Kondom bør derfor benyttes av alle som har samleie med personer hvor muligheten for smitte av kjønnssykdom er til stede.
- Pessaret plasseres som et skjold foran livmorhalsen og skal hindre sædceller i å komme inn i livmorhulen. Det må settes inn før samleie og ligge inne noen timer etter samleie. Det er litt omstendelig i bruk.
- Barrieremetodenes sikkerhet avhenger i stor grad av riktig bruk, men brukt riktig regnes disse som gode prevensjonsmetoder som er fri for bivirkninger.
- Sæddrepende krem øker sikkerheten ved kondom eller pessarbruk, men sæddrepende krem alene ier kke tilstrekkelig prevensjon.
Annonse
Hormonelle prevensjonsmetoder
Felles for de hormonelle metodene er at de ikke beskytter mot smitte. De bør derfor kun benyttes alene hvis kvinnen lever i et fast forhold. Kvinner uten fast partner anbefales kombinasjon med bruk av kondom.
P-piller
- P-piller er piller som inneholder hormonene østrogen og gestagen/progesteron. Disse hormonene forekommer normalt i kvinnens kropp, og er avgjørende for eggløsning og svangerskap.
- P-pillen hindrer eggløsning. Oppbygningen av livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen påvirkes også. Totalt sett gir dette god beskyttelse mot svangerskap.
- Rundt tre av ti kvinner mellom 20 og 34 år benytter p-piller som prevensjonsmetode.
- P-piller kan i enkelte tilfeller gi bivirkninger, og det kan være fornuftig å konsultere lege før valg av p-pille. Faren for blodpropp øker fra rundt tre tilfeller per 10 000 kvinneår blant ikke-brukere til rundt seks tilfeller per 10 000 kvinneår blant p-pillebrukere2.
- P-piller har en positiv effekt på menstruasjonssmerter og blødningsmengde. De har muligens en viss beskyttende effekt overfor eggstokk- og livmorkreft, og fører sannsynligvis til en liten økning av brystkreftrisiko.
- Kvinner over 35 år som røyker, anbefales ikke å bruke p-piller på grunn av økt fare for blodpropp. Dette gjelder også kvinner i alle aldre som har hatt blodpropp eller som er arvelig belastet med økt risiko for å få blodpropp.
Vaginalring
- P-ringen (Nuvaring®, Ornibel®) inneholder de samme hormonene som p-piller og er like effektive som prevensjonsmiddel
- Fordi hormonene tilføres direkte i skjeden kan man bruke mindre hormonmengder, og av den grunn blir det også noe færre bivirkninger.
- Ringen settes inn én gang i måneden av kvinnen selv.
- Den første vaginalringen settes inn i skjeden mellom første og femte dag i menstruasjonssyklus og brukes i tre sammenhengende uker.
- Etter en ukes ringfri pause, der en menstruasjonslignende blødning inntreffer, settes en ny ring inn i skjeden på samme ukedag og til omtrent samme tid
- Mekanisk tilleggsprevensjon bør brukes de første syv dagene i den første syklusen
- Ringen er aktiv uansett hvor den blir plassert i skjeden. Det kreves ingen spesielle ferdigheter for å sette inn eller fjerne ringen
- Har ringen falt ut, bør den rengjøres og settes inn igjen så snart som mulig
- Har ringen vært utenfor skjeden i mer enn tre timer, må mekanisk tilleggsprevensjon brukes de kommende syv dagene
P-plaster
- Prevensjonsplaster er i prinsippet det samme som p-piller, men hormonene tilføres kroppen på en annen måte. Plasteret inneholder østrogen + gestagen. Hormonene suges opp i kroppen gjennom huden, og fører til at eggløsningen opphører.
- Hver syklus går over fire uker. Plasteret limes på huden en fast dag hver uke i tre uker, på dag 1, dag 8 og dag 15. Den fjerde uken brukes ikke plaster. I denne uken vil det komme en liten menstruasjonsblødning.
- Virkninger og bivirkninger er som ved p-piller.
- Plasteret er noe dyrere i bruk sammenlignet med piller.
Minipiller
- Minipiller er piller som kun inneholder hormonet gestagen/progesteron, og ikke østrogen. Disse påvirker livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen slik at sædceller ikke trenger gjennom til livmorhulen. Etter en tids bruk vil også eggløsningen i mange tilfeller bli borte
- Kvinner som bruker minipiller vil ofte oppleve uregelmessige blødninger, men preparatet gir sjelden alvorlige bivirkninger.
- Minipiller medfører ikke økt risiko for blodpropp, og kan være et godt alternativ til p-piller, særlig hos kvinner som røyker, er over 35 år eller som er i en ammeperiode.
P- sprøyte
- P-sprøyten inneholder samme type hormon som minipiller, og virker som minipillene, men fører oftere til stans av eggløsning sammenlignet med minipiller
- P- sprøyten settes hver tredje måned, og krever at kvinnen går til legen for å få sprøyte.
- Den medfører ofte at menstruasjonen stopper opp etter en startperiode med uregelmessige blødninger. Det kan ta opptil åtte til ti måneder, i noen tilfeller enda lenger tid, før befruktningsevnen gjenvinnes. Av denne grunnen brukes p-sprøyten i stadig mindre grad.
P-stav
- Detter er også et prevensjonsmiddel som inneholder samme type hormon som i minipiller (gestagen). Hormonet er støpt inn i en fire centimeter lang plaststav som legges inn under huden (implanteres ved hjelp av en tykk nål). Daglig skilles det ut en liten mengde hormon fra staven. På det norske markedet selges kun en p-stav, Nexplanon, med virketid på tre år.
- P-staven virker ved å hemme eggløsning og ved å gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Det er et meget sikkert prevensjonsmiddel
- Som for de øvrige minipille-preparater medfører dette hos en del uregelmessig og/eller langvarig blødning.
- P-staven må settes inn og fjernes i lokalbedøvelse, krever legekonsultasjon.
Angrepillen
- Angrepillen er en nødløsning som kan benyttes etter ett enkelt ubeskyttet samleie. Angrepillen er egentlig minipiller (inneholder levonorgestrel eller ulipristal) med noe høyere hormoninnhold enn de vanlige minipillene.
- Levonorgestrel (Norlevo®) må tas innen 72 timer (tre døgn) etter samleie, mens ulipristal (EllaOne®) har effekt inntil 120 timer (fem døgn) etter samleie.
- Ved amming regnes levonorgestrel (Norlevo®) som tryggere
- Begge preparatene kan kjøpes uten resept
- En regner at denne metoden mer enn halverer sjansen for å bli gravid
- Legemiddelverket advarte i 2013 om at angrepille med levonorgestrel kunne ha nedsatt effekt hos overvektige kvinner. Dette er senere tilbakevist og denne advarselen er fjernet både i Norge og i det øvrige Europa.
Støtteordning for kvinner 16-22 år
- Støtteordningen gir gratis prevensjon, eller prevensjon til redusert pris, for kvinner i aldersgruppen 16-21 år.
- Ordningen med bidragsdekning til prevensjonsmidler gjelder fra måneden etter at kvinnen fyller 16 år og til og med måneden før kvinnen fyller 22 år.
- Ordningen gjelder p-piller, p-plaster, p-sprøyte, p-ring, p-stav, hormonspiral og kobberspiral.
- I aldersgruppen 16-19 år skal alle midlene være gratis. I aldersgruppen 20-22 år gis 123 kroner i rabatt per tre måneders bruk, inntil 492 kroner per år (2021) - se tabell med eksempler.
- Tallene i tabellen bygger på prislister fra mai 2020 og er omtrentlige tall. Noen p-piller koster mer enn 480 kroner per år, kvinner som er 20 år eller eldre må da betale mellomlegget selv.
- Ved kjøp av spiral eller p-stav er virketid 3 eller 5 år, innkjøpspris reduseres med hhv 480 kroner for kvinner 21 år og 960 kr for kvinner 22 år
- Spiral og p-stav må settes inn hos lege. Konsultasjon hos lege må betales, men selve prevensjonsmiddelet er gratis eller subsidiert, avhengig av alder