Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

gravid ultralyd

Ultralyd i svangerskapet

Undersøkelser

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Reinar LM, Smedslund G, Fretheim A, Hofmann B, Thürmer H. Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet. . nr 11 - 2008. ISBN 978-82-8121-203-9 ISSN 1890-1298. 

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode (en probe). Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Ulikt vev reflekterer lydsignalene forskjellig. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm.

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår.

Det er ikke kjent at ultralyd har skadelige bivirkninger, og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Langtidsstudier av barn som har vært utsatt for ultralyd i svangerskapet, viser ingen skadelige virkninger verken på vekst, språk eller kroppslig utvikling. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. Luftfylte organer som lunger og tarm gir imidlertid utilfredsstillende bilder.

Hva er ultralyd?

Ultralyd av den gravide livmoren gir pålitelig informasjon om fosteret og kan påvise komplikasjoner til svangerskapet. Den gravide livmoren er ideell for ultralydundersøkelse fordi fostervannet i livmorhulen gir utmerkede betingelser for overføring av lydbølger til fosteret og morkaken. Nytten av ultralydundersøkelsen er avhengig av undersøkerens erfaring og bare i mindre grad av utstyrets kvalitet.

Undersøkeren vurderer fosteret, morkaken og mengden fostervann.

Ultralyd av den gravide livmoren

Foster i normal posisjon, størrelse, med fosterbevegelser, hjerteaktivitet og pustebevegelser. Undersøkeren finner normale forhold ved fosterets hode, hjerte, lunger, mage-tarm og det påvises fire lemmer. Morkaken finnes i normal posisjon, størrelse og utseende. Mengden fostervann er tilstrekkelig.

I første tredel av svangerskapet kan man ca. 4 uker etter siste menstruasjon se de første tegnene på graviditet. Fra 5 ukers svangerskapslengde kan man bestemme fosterets beliggenhet. Fra 6 ukers svangerskapslengde kan man se fosteranlegget (embryo) med hjerteaksjon. Størrelsen på embryo brukes til å bedømme utviklingen av svangerskapet. Når fosteret blir synlig, brukes hode-rumpe lengden til å bedømme svangerskapslengden. Flerlingesvangerskap kan oppdages tidlig, noe som er viktig fordi tvillingsvangerskap krever ekstra oppfølging.

I andre og tredje tredel av svangerskapet kan fosterets vekst vurderes ved å måle størrelsen på hodet (biparietal diameter), midjemålet og lengden på lårbeinet. Svangerskapsalder bestemmes ved å måle biparietal diameter ved 16 og 22 ukers svangerskapslengde. Dette er derfor det tidspunktet da gravide innkalles til rutinemessig ultralydundersøkelse. Etter 22 uker er det vanskelig å bruke ultralyd til å fastsette termin. Kjønn kan ikke bestemmes før etter 14 uker, men vil ofte kunne bestemmes ved senere undersøkelser.

Morkaken lar seg lett undersøke med ultralyd. Man er spesielt opptatt av å finne ut hvor den ligger og om den fungerer normalt. Ved rutineultralyd vil 5-10% ha en morkake som ligger nær indre mormunn, men bare 0,5% vil ha en slik "forliggende" morkake ved fødselen.

Normale funn

Alle gravide i Norge får tilbud om rutinemessig ultralydundersøkelse som gjøres i 18.-20. uke. Formålet med undersøkelsen er særlig å fastsette nedkomsttidspunktet, gjøre en grov vurdering av om fosteret er velskapt og påvisning av flerlingesvangerskap.

Tidlig i svangerskapet kan det noen ganger være påkrevd å fastslå med ultralyd at det foreligger et intakt svangerskap. Ved blødninger i første tredel av svangerskapet (truende abort) gjøres ultralyd. Mistenkes svangerskap utenfor livmoren, gjøres ultralyd.

Senere i svangerskapet brukes ultralyd i kontrollen og overvåkningen av risikosvangerskap, f.eks. ved mistanke om hemmet vekst av fosteret. Kvinner med økt risiko for fortidlig fødsel undersøkes ekstra, f.eks. kvinner med flerlinger, koniserte (livmortappen er fjernet) og tidligere fortidlig fødsel. Ved svangerskap som går over tiden, brukes ultralyd til å vurdere om alt er normalt.

Det er ikke påvist noen tilleggsgevinster av å tilby rutinemessig ultralydundersøkelse også tidligere eller senere i svangerskapet

En arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten konkluderte at det ikke foreligger forskning som dokumenterer helsemessig gevinst av å gi alle gravide et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd i svangerskapet. Dog sier arbeidsgruppen at tidlig ultralyd kan gjøre det lettere å avdekke risiko for kromosomavvik (eks. Down syndrom) og tidlig påvise tvillinger.

Når gjøres ultralyd i svangerskapet?

I første tredel av svangerskapet gjøres transvaginal ultralyd. Ved rutinekontrollen i 18.-20. uke gjøres transabdominal ultralyd.

Ved transvaginal undersøkelse ligger du på ryggen med hoftene lett hevet eller i en vanlig gynekologisk benk. Et lydhode smøres med gel og påføres et kondom før det føres inn i skjeden. Bilder tas under lett rotasjon av håndtaket og forskyvninger utover/ innover og oppover/ nedover i skjeden.

Transabdominal undersøkelse utføres mens du ligger på ryggen. Gel påsmøres buken for å bedre lyd/bilde-kvaliteten. Lydhodet føres over buken og undersøkeren følger med på dataskjermen. Undersøkelsestiden er ca. 10-20 min.

Undersøkelsen

Undersøkelsen er uten ubehag. Av og til kan undersøkelsen avdekke skader og sykdom hos fosteret som kan skape usikkerhet og dempe gleden over det nye barnet. Derfor bør du og din familie nøye vurdere om du ønsker undersøkelsen, som jo er frivillig.

Pasientforberedelser

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=19291813[uid]

Torloni MR, Vedmedovska N, Merialdi M et al. Safety of ultrasonography in pregnancy: WHO systematic review of the literature and meta-analysis. Ultrasound Obstet Gynecol 2009; 33: 599-608. pmid:19291813 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Ultrasound for fetal assessment in early pregnancy&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Whitworth M, Bricker L, Mullan C. Ultrasound for fetal assessment in early pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 7. Art. No.: CD007058. DOI: 10.1002/14651858.CD007058.pub3. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Routine ultrasound in late pregnancy (after 24 weeks' gestation)&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Bricker L, Medley N, Pratt JJ. Routine ultrasound in late pregnancy (after 24 weeks' gestation). Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 6. Art. No.: CD001451. DOI: 10.1002/14651858.CD001451.pub4. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD007529.pub4

Alfirevic Z, Stampalija T, Dowswell T. Fetal and umbilical Doppler ultrasound in high-risk pregnancies. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017; Issue 6. Art. No.: CD007529. DOI: 10.1002/14651858.CD007529.pub4 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD001450.pub4

Alfirevic Z, Stampalija T, Medley N. Fetal and umbilical Doppler ultrasound in normal pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD001450. DOI: 10.1002/14651858.CD001450.pub4. 

--&gt; https://www.fhi.no/publ/eldre/rutinemessig-ultralydundersokelse-i-svangerskapet/

Reinar LM, Smedslund G, Fretheim A, Hofmann B, Thürmer H. Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2008. ISBN (elektronisk): 978-82-8121-203-9 