Svangerskapsforgiftning

Hva er svangerskapsforgiftning?

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi, er en tilstand med nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med proteiner i urinen eller andre tegn på sviktende organfunksjon. 

Tilstanden kan gi symptomer fra de fleste av kroppens organer, men du kan også være helt uten plager - særlig tidlig i forløpet. De vanligste plagene ved alvorlig svangerskapsforgiftning er kraftig hodepine, øyesymptomer som uklart syn og lysskyhet, kvalme, magesmerter og uro, ødemer i ansikt, ben og hender. Ødemer (hevelser) er vanlig i svangerskapet og er ikke nødvendigvis et tegn på svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning oppstår etter uke 20 i svangerskapet, og er økende hyppig frem mot fødsel. Tilstanden kan en sjelden gang utvikle seg til eklampsi som er en svært alvorlig tilstand kjennetegnet av kramper uten annen påvisbar årsak i siste del av svangerskapet eller like etter fødselen. Forvarsel kan være pannehodepine, uro, lysskyhet, irritabilitet, søvnighet og sparsom vannlating. 

Nyoppstått høyt blodtrykk i svangerskapet uten andre tegn til redusert organfunksjon, kalles svangerskapshypertensjon. En samlebetegnelse for svangerskapsforgiftning, svangerskapshypertensjon og kronisk hypertensjon (kjent forhøyet blodtrykk før svangerskapet), er hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Forekomst

Svangerskapsforgiftning opptrer i to til fire prosent av alle svangerskap. Årlig registreres kun rundt 15 til 20 tilfeller av eklampsi i Norge - det vil si at svært få med svangerskapsforgiftning utvikler eklampsi.

Hos en liten andel av kvinnene med svangerskapsforgiftning oppstår det som kalles HELLP-syndrom (Hemolysis, Elevated Liver enzymes, Low Platelet count). Det er en tilstand som kjennetegnes ved smerter i øvre del av magen eller under høyre ribbensbue, av og til kvalme og brekninger, nedsatt leverfunksjon og forstyrrelser i blodcellene. HELLP er forbundet med økt risiko for komplikasjoner.

Årsaker

Mekanismene bak svangerskapsforgiftning er fortsatt ikke fullstendig kartlagt, men morkakevevet spiller en sentral rolle. Man vet at det skjer endringer i morkakefunksjon, og når tilstanden oppstår tidlig, før 34 til 36 uker, ses oftere alvorlig morkakesvikt.

Ved morkakesvikt blir blodårene i morkaken trange, og det fører til at morkaken og fosteret får mindre blodtilførsel enn de egentlig skulle hatt. Morkaken kan som en følge av minsket blodtilførsel og andre årsaker, trolig skille ut en del stoffer som gir sammentrekning av små blodårer i hele kroppen. Resultatet blir en morkake med lav blodgjennomstrømning sammen med høyt blodtrykk og svekket funksjon i organer som nyrer, lever og hjerne.

Svangerskapsforgiftning er noe vanligere hos førstegangsgravide enn blant kvinner som har født før. Flere faktorer påvirker risikoen for å få svangerskapsforgiftning, noen av disse er svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap, for høyt blodtrykk før svangerskapet, enkelte bindevevssykdommer, svangerskapsdiabetes, kronisk nyresykdom, graviditet etter fylte 40 år eller flerlingesvangerskap. Har du en mor eller søster som har hatt svangerskapsforgiftning, har du to til tre ganger økt risiko for å selv å få tilstanden. 

Diagnostikk

Det er anbefalt at lege eller jordmor ved første svangerskapskontroll avklarer om det forligger risikofaktorer for svangerskapsforgiftning. Har du risikofaktorer som tilsier høy risiko for svangerskapsforgiftning, blir du gjerne bli henvist til vurdering hos sykehusspesialist.

Mange vil være uten symptomer på det tidspunkt diagnosen stilles, mens andre kan ha tegn på alvorlig svangerskapsforgiftning. Dersom legen ved svangerskapsuke 20 eller senere påviser for høyt blodtrykk og proteiner i urinen, har du svangerskapsforgiftning. Unormale funn i blodprøver som blodprosent, blodplater, leverprøver og urinsyre kan også bidra til at diagnosen stilles. 

Blodtrykksmåling skal gjøres ved alle svangerskapskontroller. Dersom overtrykket (systolisk blodtrykk) er over 140 mmHg eller undertrykket er over 90 mmHg - i to separate målinger - og det samtidig påvises protein (eggehvite) i urinen eller andre tegn til redusert funksjon i organer som nyre, lever, blod eller hjerne, foreligger svangerskapsforgiftning.

Hos sykehusspesialist vil det være aktuelt å undersøke fosterets hjerteaktivitet og livmorens sammentrekninger ved CTG (kardiotokogram) og en ultralydundersøkelse for å vurdere fosterets vekst og eventuelt blodstrømsmålinger.

Behandling

Om du utvikler for høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning, skal du kontrolleres ofte, gjerne en til to ganger hver uke.

Behandling av svangerskapsforgiftning er en spesialistoppgave. Fødsel er det eneste som kan kurere svangerskapsforgiftning. Lette grader kan følges opp med hyppige kontroller. Ved økende blodtrykk, økende proteinutskillelse i urinen eller økende svikt av andre organer, må du vurderes på sykehus for oppstart av blodtrykksbehandling. Ved eklampsi eller HELLP-syndrom må forløsning igangsettes så raskt som mulig.

Forløp

Sykdomsforløpet er vanskelig å forutsi, og tilstanden kan i noen tilfeller forverre seg raskt. Hyppige kontroller er derfor viktig.

Blodtrykket normaliserer seg vanligvis allerede noen timer etter fødselen, men det kan være forhøyet i opptil fire uker.

I de fleste tilfeller forløper en svangerskapsforgiftning ukomplisert, men det er økt risiko for redusert fostervekst og for tidlig fødsel. De sjeldne tilstandene HELLP og eklampsi er mer alvorlige komplikasjoner som krever intensivbehandling i sykehus. Ved disse tilstandene er det økt risiko for dødelig utgang for mor og barn.

Prognose

Svangerskapsforgiftning uten komplikasjoner gir ingen langtidsskader hos mor. Heller ikke fosteret lider alvorlig skade i de aller fleste tilfeller. Men som nevnt, kan svangerskapsforgiftning føre til veksthemming hos fosteret.

Dersom blodtrykket blir normalt etter fødselen, vil det hos førstegangsfødende være liten risiko (fem prosent) for å utvikle svangerskapsforgiftning ved neste graviditet. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har imidlertid økt risiko for å utvikle kronisk høyt blodtrykk eller nyresykdom. 

Svangerskapsforgiftning og senere hjertekarsykdom

Forskningn viser at kvinner som har gjennomgått svangerskapsforgiftning, har økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Blant kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, er det økt risiko for utvikling av varig forhøyet blodtrykk og behov for behandling med blodtrykksmedisin på samme måte som hos andre med høyt blodtrykk. Det er derfor viktig at du i samarbeid med legen avtaler et kontrollopplegg etter fødselen. Da bør det gjøres en vurdering av din totale risiko for hjerte-karsykdom. Ut ifra dette vil du få råd og anbefalinger om livsstilstiltak som et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, unngå røyking og overvekt.