Svangerskapsrelatert kardiomyopati

Hva er svangerskapsrelatert kardiomyopati?

Svangerskapsrelatert kardiomyopati (peripartum kardiomyopati) er en tilstand av ukjent årsak der tegn på sviktende hjerte og symptomer på hjertesvikt opptrer mellom siste måned i svangerskapet og de første 6 månedene etter fødselen. 

Kardiomyopati betyr at sykdommen angriper muskulaturen i hjertet. Peripartum betyr omkring fødselen. Diagnosen peripartum kardiomyopati stilles ved å utelukke andre årsaker til kardiomyopati.

Når hjertet svikter fører det til at hjertet utvides, det blir større. Det øker risikoen for at det kan dannes blodpropper i hjertet. Slike blodpropper kan løsne, flyte med blodet og tette igjen blodårer andre steder i kroppen.

Peripartum kardiomyopati er en forholdsvis sjelden sykdom. Det finnes ikke gode forekomstdata, og de tallene som finnes, spriker mye. I USA er det antydet at det forekommer omtrent 1 tilfelle per 1000 fødsler.

Årsak

Årsaken og de underliggende sykdomsmekanismene til peripartum kardiomyopati er ukjente, og mange teorier er foreslått. Ernæringsforstyrrelser, autoimmun sykdom, betennelsessykdom, virus, og andre teorier, har ikke ført til noen konklusjon om årsak eller sykdomsutvikling.

Vi er også usikre på hva som kan disponere for en slik sykdom. Det antydes at følgende faktorer kan øke risikoen: høy alder hos mor, flere tidligere fødsler, afrikansk opprinnelse, svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk, bruk av rihemmende middel og tvillinger. Men sykdommen forekommer også hos unge førstegangsgravide.

Symptomer

Tilstanden presenterer seg vanligvis med symptomer og tegn på hjertesvikt. Det er økt mengde vann i kroppen (hovne bein), tungpusthet ved anstrengelser, tungpusthet når du ligger men mindre når du sitter opp, nattlige anfall med tungpusthet, vedvarende hoste, ubehag fra magen, hjertebank.

Tidlige symptomer og tegn overses ofte og kan kamufleres av graviditeten fordi de kan oppfattes som normale svangerskapstegn. I noen tilfeller oppstår blodpropp med tilstopping av pulsårer (arterier) i bena med truende koldbrann, hjerneslag, eller hjerteinfarkt. Slike komplikasjoner kan være livstruende.

Diagnostikk

Den viktigste undersøkelsen er ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Denne undersøkelsen kan både gi beskrivende bilder av omfanget av hjertemuskelskaden, og det kan tallfeste graden av eventuell hjertesvikt.

Behandling

Siden årsaken er ukjent, finnes det ingen underliggende sykdom som kan behandles. Behandlingen er som ved hjertesvikt av andre årsaker. Medikamenter som betablokkere, ACE-hemmere og vanndrivende medisiner brukes. Dersom det blir nødvendig med behandling før barnet er født, er det flere medikamentgrupper som ikke kan brukes fordi de kan skade barnet (eks. ACE.hemmere). Vanlig behandlingstid er minst 1 år. I alvorlige tilfeller kan det bli aktuelt med hjertetransplantasjon.

Forøvrig bør du være forsiktig med bruk av for mye salt og alkoholinntak må begrenses. 

Prognose

I motsetning til andre kardiomyopatier blir flere med periparital kardiomyopati friske av seg selv, og hjertefunksjonen kan bli helt normal. I en studie fra Sør-Afrika hadde 1 av 4 gjenvunnet normal hjertefunksjon etter 6 måneders behandling. Bedring ble imidlertid observert både i 2. og 3. året etter at diagnosen ble stilt. 

Et nytt svangerskap hos en kvinne som har hatt periparital kardiomyopati, gir en klart økt risiko for ny hjertesvikt. Størst er risikoen for dem som fortsatt har en rest av hjertesvikt etter forrige svangerskap. En studie viste at halvparten av de som ble gravide på nytt, gikk gjennom det neste svangerskapet uten at det var tegn til ny sykdom og hjertesvikt.

Oppfølging

Behovet for oppfølging avhenger av responsen på behandlingen. Ekkokardiografi etter noen uker er viktig for å se om det inntrer bedring i hjertefunksjon. Senere anbefales regelmessige kontroller og behandling inntil bedring er nådd.