Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Bekkenløsning

Bekkenløsning, eller bekkenleddsmerter, opptrer hos mer enn 15 prosent av alle gravide i Norge. Hos de aller fleste går plagene tilbake etter fødselen.

høygravid
Bekkenløsning behandles først og fremst ved å tilpasse egen hverdag. For eksempel kan det hjelpe å belaste beina jevnt, å gå med korte skritt, og legge en pute mellom beina når du skal ligge på siden.

Sist oppdatert:

30. mai 2019

Hva er bekkenløsning?

Bekkenet består av flere bein. Normalt er de ulike beina føyd tett sammen, og det er liten bevegelighet mellom dem. Ved graviditet blir sammenføyningene påvirket av svangerskapshormoner, som gjør at de blir mer føyelige. Dette er en naturlig prosess som klargjør bekkenet for den forestående fødselen. Hos noen gravide kan bevegeligheten mellom de ulike bekkenbeina utløse smerter.

Ileosakralleddene og symfysen (skambeinet) er markert med rødtIleosakralleddene og symfysen på underlivsbeinet er markert med rødt
Annonse

"Bekkenleddsmerter" er begrepet som brukes når den gravide opplever bekkenløsningen som et smertefullt problem og melder seg som pasient. Da har hun gangvansker og smerter lokalisert over bekkenleddene. 15 prosent av norske gravide kvinner rapporterer å ha bekkenleddsmerter i siste del av svangerskapet. Bekkenleddsmerter er den hyppigste årsaken til sykemelding i svangerskapet.

Årsaker

Man er ikke sikker på årsaken til bekkenleddsmerter. Man tror at hormonell påvirkning i svangerskapet spiller en viktig rolle. Hos de som får vondt på grunn av bekkenløsning, tror man at asymmetrisk bevegelighet baktil i bekkenet og/eller slakke leddbånd kan ha noe å si, eller mangelfull stabilitet i korsrygg og bekken.

Risikoen for bekkenleddsmerter øker med antall tidligere fødsler. Høy kroppsmasseindex (KMI) disponerer for bekkenleddsmerter, i tillegg til lav alder og utdanning, tungt arbeid, depresjon, tidligere ryggsmerter og skader mot bekkenet.

Hard fysisk trening før svangerskapet (opp til fem ganger per uke) synes å ha en beskyttende effekt mot bekkenleddsmerter. For de kvinnene som er plaget med bekkenleddsmerter etter fødselen, trodde man tidligere at ammestopp ville hjelpe. Dette stemmer ikke - tvert imot synes amming å fremskynde tilfriskning hos noen kvinner.

Animasjon om bekkenleddsmerter:

Symptomer

Typiske plager ved denne tilstanden er smerter over symfysen og baktil i bekkenet (iliosakralleddene). Smertene kan stråle ut til lysken og ned i beina, og kommer typisk ved belastning og/eller i etterkant. Problemer med å gå, stå og sitte over tid er karakteristisk. Stillingsendringer og rotasjonsbelastninger (f.eks. stige ut av bil) kan være spesielt vanskelige. Enkelte har problemer med å klare daglige arbeidsoppgaver, som for eksempel å ta klær ut av vaskemaskinen, eller å støvsuge.

Smertene øker ofte utover dagen, og forekommer ofte med en tidsforsinkelse etter fysisk aktivitet/belastning. Plagene opptrer hyppigst første gang i femte til åttende svangerskapsmåned, men kan debutere tidligere for hvert nytt svangerskap og sees så tidlig som i første trimester.

Kvinner som erfarer bekkenleddsmerter for første gang, kan bli betydelig påvirket, også psykisk. Fra å være funksjonsfrisk, kan hverdagen bli påvirket av innskrenket funksjonsnivå. Noen orker bare å arbeide i korte økter, eller klarer bare å gå korte distanser. Noen får dårlig nattesøvn på grunn av smertene. De fleste lærer seg etterhvert hvordan de skal håndtere smertene, men mens det står på opplever mange at det går ut over livskvaliteten, parforholdet, morsrollen og ønsket om å gjennomgå nye svangerskap.

Annonse

Diagnosen

Diagnosen baserer seg på kvinnens beskrivelse av smertene, hvor de sitter, hvor sterke de er og hvordan de varierer, i tillegg til den fysiske legeundersøkelsen.

Røntgenbilde eller annen bildediagnostikk har som regel ingen hensikt.

Behandling

Egenbehandling

Bekkenleddsmerter går stort sett går over etter fødsel. Før den tid er det tilrettelegging og tilpassing av egen hverdag som er den viktigste strategien.

Det er individuelt hvor mye og hva slags aktivitet som resulterer i smerter. For mange kommer smertene med en tidsforsinkelse. For noen vil det derfor fungere å være noe mer restriktive enn normalt.

Gode hvilestillinger kombinert med tilpasset aktivitet anbefales. Unngå aktiviteter som forverrer plagene. Dersom smertene kommer i oppreist stilling - sitt mer. Sitt eller bruk krakk isteden for å stå ved matlaging eller ved tømming av vaskemaskinen. Ta med en klappstol for å se på 17.mai-toget. Ta pauser på kjøpesenteret. Å variere hyppig mellom sittende og stående stilling kan være godt for mange.

Forsøk å få arbeidshverdagen din tilpasset, dersom den gir smerter. Dersom tilrettelegging ikke lar seg gjøre, er sykemelding et alternativ.

Jevn belastning av beina er viktig. Stå med tyngden jevnt fordelt og litt avstand mellom beina. Gå med korte skritt. De fleste vil ha nytte av å legge en pute mellom lår, knær, ankler og kanskje foran magen for god hvile i sideliggende. Ved snuing i sengen kan det hjelpe å ha glatt stoff under seg og holde samlede, bøyde ben.

Ved bæring bør vekten fordeles på begge armer, man bør bære tett inntil kroppen og bruk gjerne ryggsekk. Fysisk aktivitet bør holdes innen smertegrensen, og det er viktig med avlastning og muligheter for hvile.

Fysioterapi og trening

Enkelte kan ha nytte av rådgivning hos fysioterapeut, du behøver ikke henvisning fra lege for å få slik hjelp. Det kan settes opp individualisert treningsprogram med styrkeøvelser som ikke gir smerter. Dette begrenser kanskje ikke smertene i seg selv, men kan være nyttig for å vedlikeholde muskulatur slik at man kommer raskere til hektene etter fødsel.

Studier viser at belte eller korsett som klemmer hoftekammene sammen kan ha effekt hos enkelte. Bruk av krykker over lang tid kan svekke musklene i rygg og bekken, og senere øke/forlenge plagene. Dersom krykker brukes, anbefales 4-punkts gange. Akupunktur har også vist seg å ha effekt mot bekkenleddsmerter i svangerskapet.

Noen klarer å gjennomføre noen form for fysisk aktivitet selv med bekkenleddsmerter. For eksempel får noen smerter når de går, men ikke når de sykler. Svømming kan være et godt alternativ til andre former for trening. Vanngymnastikk har vist gode resultater i noen studier.

Forekomsten av bekkenleddssmerter synker til syv prosent i løpet av de tre første månedene etter fødsel. For de som fremdeles har vondt etter fødsel, kan trening hos fysioterapeut være til hjelp. Spesifikke øvelser for bekkenet gjennomført under instruksjon av fysioterapeut, hjelper mange. Behandlingen har som formål å bedre holdningen og bevare en fornuftig bekkenstabilisering.

Hjelp fra det offentlige

Sykemelding kan være aktuelt. Hvis tilstanden blir svært omfattende, kan far overta noe av mors permisjon. 

Dersom man søker kommunen, kan kommunen eventuelt innvilge ønske om husmorvikar (noen kommuner har fremdeles dette), barnehageplass, spesiell parkeringsavtale eller medisinsk rehabilitering.

Prognose

Hos de aller fleste kvinner forsvinner plagene etter fødselen. I en stor svensk studie var nesten samtlige bra ved etterkontroll etter 12 uker. Ammestopp vil ikke gi raskere tilfriskning. De som har hatt særlig store smerter under svangerskapet er mest utsatt for langvarige plager, særlig kvinner med samtidig angst eller depresjon.

Pasientorganisasjon

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bekkenleddsmerter . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Stuge B, Mørkved S, Danielsson A. Bekkenleddsmerter (symptomgivende bekkenløsning, bekkenleddsyndrom). Veileder i fødselshjelp 2014. Norsk gynekologisk forening
  2. Stuge B. Diagnostikk og behandling av bekkenleddsplager. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 2141-5. doi:10.4045/tidsskr.09.0702 DOI
  3. Bjelland EK, Eskild A, Johansen R, Eberhard-Gran M. Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact of parity. Am J Obstet Gynecol 2010; 203: 146. PubMed
  4. Vleeming a, Albert HB, Östgaard HC, Stuge B. European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. Eur Spine J 2008; 17: 794-819. PubMed
  5. Bjelland EK, Stuge B, Engdahl B, et al. The effect of emotional distress on persistent pelvic girdle pain after delivery: a longitudinal population study. BJOG 2013; 120: 32-40. doi:10.1111/1471-0528.12029 DOI
  6. Wu WH, Meijer OG, Uegaki K, Mens JM, van Dieen JH,Wuisman PI, et al. Pregnancy-related pelvic girdle pain. I. Terminology, clinical presentation, and prevalence. Eur Spine J 2004; 13: 575-89. PubMed
  7. Robinson HS, Eskild A, Heiberg E, Eberhard-Gran M. Pelvic girdle pain in pregnancy: The impact on function. Acta Obstetr Gynecol Scand 2006; 85: 160-4. PubMed
  8. Marnach ML, Ramin KD, Ramsey PS, Song SW, Stensland JJ, An KN. Characterization of the relationship between joint laxity and maternal hormones in pregnancy. Obstet Gynecol 2003; 101: 331-5. PubMed
  9. Palsson TS, Graven-Nielsen T. Experimental pelvic pain facilitates pain provocation tests and causes regional hyperalgesia. Pain 2012;153:2233-40. doi: 10.1016/j.pain.2012.07.013 DOI
  10. Damen L, Buyruk HM, Guler-Uysal F, Lotgering FK, Snijders CJ, and Stam HJ. Pelvic pain during pregnancy is associated with asymmetric laxity of the sacroiliac joints. Acta Obstet Gynecol Scand 2001; 80: 1019-24. PubMed
  11. Hungerford B, Gilleard W, and Hodges P. Evidence of altered lumbopelvic muscle recruitment in the presence of sacroiliac joint pain. Spine 2003; 28: 1593-600. PubMed
  12. Hungerford B, Gilleard W, and Lee D. Altered patterns of pelvic bone motion determined in subjects with posterior pelvic pain using skin markers. Clinical Biomechanics 2004; 19: 456-64. PubMed
  13. Bjelland EK, Eberhard-Gran M, Nielsen CS, Eskild A. Age at menarche and pelvic girdle pain in pregnancy. Conference abstract. NGF Årsmøte, 2010.
  14. Owe KM, Bjelland EK, Stuge B, et al. Exercise level before pregnancy and engaging in high-impact sports reduce the risk of pelvic girdle pain: a population-based cohort study of 39 184 women. Br J Sports Med 2015. doi:10.1136/bjsports-2015-094921 DOI
  15. Bjelland E, Owe K, Stuge B, et al. Breastfeeding and pelvic girdle pain: a follow-up study of 10 603 women 18 months after delivery. BJOG 2014. doi: 10.1111/1471-0528.13118 DOI
  16. Johnson NR. Vulvovaginal varicosities and pelvic congestion syndrome. UpToDate, sist oppdatert 22.10.15 www.uptodate.com
  17. Champaneria R, Shah L, Moss J, et al. The relationship between pelvic vein incompetence and chronic pelvic pain in women: systematic reviews of diagnosis and treatment effectiveness. Health Technol Assess 2016; 20: 1-108. doi:10.3310/hta20050 DOI
  18. Persson M, Winkvist A, Dahlgren L, Mogren I. “Struggling with daily life and enduring pain”: a qualitative study of the experiences of pregnant women living with pelvic girdle pain. BMC Pregnancy and Childbirth 2013. doi:10.1186/1471-2393-13-111 DOI
  19. Stafne SN, Salvesen KA, Romundstad PR et al. Does regular exercise during pregnancy influence lumbopelvic pain? A randomized controlled trial. Acta Obstet Gynecol Scand 2012;91:552-9. doi: 10.1111/j.1600-0412.2012.01382.x DOI
  20. Stuge B. Current Knowledge on Low Back Pain and Pelvic Girdle Pain During Pregnancy and after Childbirth: A Narrative Review. Current Women's Health Rev 2015; 11: 68-74. doi:10.2174/157340481101150914201838 DOI
  21. Liddle SD, Pennick V. Interventions for preventing and treating low-back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD001139. DOI: 10.1002/14651858.CD001139.pub4. DOI
  22. Stuge B, Hilde G, Vollestad N. Physical therapy for pregnancy-related low back and pelvic pain: a systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand 2003; 82: 983-90. PubMed
  23. Elden H. Treatment modalities for pelvic girdle pain in pregnant women (doctorate). The Institute for Clinical Sciences, Sahlgrenska Academy, Göteborg University, Göteborg, Sweden, 2008.
  24. Stuge B, Laerum E, Kirkesola G, Vøllestad N. The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976) 2004; 29: 351-9. pmid:15094530 PubMed
  25. Javadov A, Ketenci A, Aksoy C. The Efficiency of Manual Therapy and Sacroiliac and Lumbar Exercises in Patients with Sacroiliac Joint Dysfunction Syndrome. Pain Physician. 2021 May;24(3):223-233. PMID: 33988941. PubMed
  26. Gutke A, Betten C, Degerskär K, et al. Treatments for pregnancy-related lumbopelvic pain: a systematic review of physiotherapy modalities. Acta Obst Gyn Scand 2015; 94: 1156-67. doi:10.1111/aogs.12681 DOI
  27. Elden H, Ladfors L, Olsen MF, Ostgaard HC, Hagberg H. Effects of acupuncture and stabilizing exercises as adjunct to standard treatment in pregnant women with pelvic girdle pain: randomised single blind controlled trial. BMJ 2005; 330: 761. British Medical Journal
  28. Ho SS, Yu WW, Lao TT, et al. Effectiveness of maternity support belts in reducing low back pain during pregnancy: a review. J Clin Nurs 2009; 18: 1523-32. doi:10.1111/j.1365-2702.2008.02749.x DOI
  29. Bjelland EK, Stuge B, Vangen S, et al. Mode of delivery and persistence of pelvic girdle syndrome 6 months postpartum. Am J Obstet Gynecol 2013; 208: 298.e1-7. doi:10.1016/j.ajog.2012.12.002 DOI
  30. Larsen EC, Wilken-Jensen C, Hansen A, Jensen DV, et al. Graviditetsrelaterede bækkensmerter. Ugeskr Læger 2000; 162: 4808-12. PubMed
  31. van Benten E, Pool J, Mens J, Pool-Goudzwaard A. Recommendations for physical therapists on the treatment of lumbopelvic pain during pregnancy: a systematic review. J Orthop Sports Phys Ther 2014; 44: 464-73. doi:10.2519/jospt.2014.5098 DOI
  32. Albert H, Godskesen M, Westergaard J. Prognosis in four syndromes of pregnancy-related pelvic pain. Acta Obstet Gynecol Scand 2001; 80: 505-10 PubMed
  33. Wu WH, Meijer OG, Uegaki et al. Pregnancy-related pelvic girdle pain (PPP), I Terminology, clinical presentation and prevalence. Eur Spine J 2004; 13: 575-89. PubMed
  34. Bjorklund K, Bergstrom S, Nordstrom ML, Ulmsten U. Symphyseal distention in relation to serum relaxin levels and pelvic pain in pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand 2000; 79: 269-75. PubMed
Annonse
Annonse