Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Soppinfeksjon i skjeden

Soppinfeksjon i skjeden gir ofte symptomer som svie og kløe i skjeden, og tykk, hvit utflod. Tilstanden er vanlig, mer enn halvparten av alle kvinner opplever dette i løpet av livet, særlig under svangerskap.

Irritert
Soppinfeksjon i skjeden behandles med en soppkur. Ved stadige tilbakefall kan partneren være smittekilden. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

28. jan. 2021

Hva er soppinfeksjon i skjeden?

Soppinfeksjon (candida vaginitt) i skjeden forårsakes av soppen Candida albicans. Plagene er svie og kløe i skjeden, og det er oftest tykk, hvit utflod. Mange beskriver utfloden som "cottage cheese", og denne kan ligge som et belegg på skjedeveggen og livmortappen. Utfloden kan også være tyntflytende. Mange opplever smerter/sårhet ved samleie.

Animasjon av soppinfeksjon i skjeden

Annonse

Årsaker

Gjærsopp er normalt forekommende i skjeden hos mange kvinner. Faktorer som endrer skjedens bakterieflora og surhetsgrad, kan føre til unormal oppvekst av sopp. En hyppig årsak er antibiotikabehandling. Antibiotika hemmer bakteriene som normalt lever sammen med små mengder sopp i skjeden. Når bakteriene drepes, får soppen overtaket og kan formere seg fritt. Også behandling med kortison eller immundempende medisiner kan medføre soppinfeksjon i skjeden. Sopp er også ekstra vanlig i svangerskap, og hos kvinner med diabetes. I praksis ser man ikke soppinfeksjon i skjeden før puberteten, fordi soppen er avhengig av at slimhinnen er østrogenstimulert.

Hvordan stilles diagnosen?

De typiske symptomene med hvit, luktfri utflod og kløe eller svie i skjeden, gjør dette til en enkel diagnose å stille i de fleste tilfellene. Noen ganger er ikke diagnosen like enkel, og det er da vanlig at soppen påvises ved mikroskopering av utflod, eventuelt ved at legen sender inn en dyrkningsprøve av utfloden.

Behandling

Ved soppinfeksjon har det vært vanlig å anbefale at man skal unngå tettsittende klær og syntetisk undertøy - men det er svært tvilsomt om slike forhold spiller noen rolle. Det anbefales vanlig hygiene. Overdreven vask og såpebruk kan sannsynligvis virke uheldig.

Det finnes forskjellige soppmidler som dreper soppen. Vanligvis gis dette i form av stikkpiller i skjeden i en til tre dager. Noen ganger anbefales også salve på kjønnslepper og rundt skjedeåpningen to til tre ganger daglig i en til to uker. Disse soppmidlene er reseptfrie. Forskning viser at det ikke er noen forskjeller i effekt mellom de forskjellige merkene. Varighet av kuren er oftest en, tre eller seks dager - følg oppskriften til det preparatet du bruker.

Tablettbehandling har lik, men ikke bedre effekt enn lokalbehandling. En-dags behandling er reseptfri.

Ved svært hyppige tilbakefall kan det være aktuelt med langtidsbehandling, for eksempel med en stikkpille en gang i uken, eller en gang i måneden like etter menstruasjon. Dette bør du i tilfelle diskutere med legen din. Behandling i mer enn seks måneder anbefales ikke.

Hvordan er prognosen?

Prognosen er god, og sykdommen er helt ufarlig. Du blir ofte bra uten behandling. Ved behandling vil en soppkur nesten alltid hjelpe. Stadige tilbakefall er likevel et stort problem hos noen. I slike tilfeller kan partneren være smittekilden, og det anbefales da at partner behandles selv om han ikke har plager. Ellers er det ikke nødvendig å behandle en partner uten plager.

Annonse

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Candida vaginitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Krapf JM. Vulvovaginitis. Medscape, last updated Jan 19, 2018. emedicine.medscape.com
  2. Bumbulienė Ž, Venclavičiūtė K, Ramašauskaitė D, et al. Microbiological findings of vulvovaginitis in prepubertal girls. Postgrad Med J 2014; 90: 8-12. doi:10.1136/postgradmedj-2013-131959 DOI
  3. Paladine HL, Desai UA. Vaginitis: Diagnosis and Treatment. Am Fam Physician. 2018 Mar 1;97(5):321-329. PMID: 29671516. PubMed
  4. Lowe NK, Neal JL, Ryan-Wenger NA. Accuracy of the clinical diagnosis of vaginitis compared with a DNA probe laboratory standard. Obstet Gynecol 2009; 113: 89-95. PubMed
  5. Romøren M, Olsen AO, Kløvstad H. Vulvovaginal candida. Lindbæk M red. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, sist oppdatert 11.2016.
  6. Hu Z, Zhou W, Mu L. Identification of Cytolytic Vaginosis Versus Vulvovaginal Candidiasis. J Low Genit Tract Dis. 2015;19:152-5. PubMed
  7. Vergers-Spooren HC, van der Meijden WI, Luijendijk A,et al.Self-sampling in the diagnosis of recurrent vulvovaginal candidosis. J Low Genit Tract Dis. 2013;17:187-92. PubMed
  8. Martin Lopez JE. Candidiasis (vulvovaginal). BMJ Clin Evid. 2015 Mar 16;2015:0815. PMID: 25775428 PubMed
  9. Ferris DG, Nyirjesy P, Sobel JD, Soper D, Pavleti c A, Litaker MS. Over-the-counter antifungal drug misuse associated with patient-diagnosed vulvovaginal candidiasis. Obstet Gynecol 2002; 99: 419-25. PubMed
  10. Fjeld H, Havnen GC. Oral flukonazol er ikke førstevalg ved soppinfeksjoner i underlivet hos gravide kvinner. Relis.no. Publisert 23.05.2016 relis.no
  11. Pirotta M, Gunn J, Chondros P, et al. Effect of lactobacillus in preventing post-antibiotic vulvovaginal candidiasis: a randomised controlled trial. BMJ 2004; 329: 548. PubMed
  12. Xie HY, Feng D, Wei DM, Mei L, Chen H, Wang X, Fang F. Probiotics for vulvovaginal candidiasis in non-pregnant women. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 11. Art. No.: CD010496. DOI: 10.1002/14651858.CD010496.pub2 DOI
Annonse
Annonse