Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Skade på endetarmens lukkemuskel etter fødsel

Skade på endetarmens lukkemuskel kan gi symptomer som lekkasje av luft og avføring, smerter ved avføring, episoder med brå og sterk trang til avføring, og smerter ved samleie.

Barnelege

Sist oppdatert:

22. jan. 2021

Ifølge norske tall opplever omkring to av hundre fødende skade på lukkemuskelen til endetarmen etter fødselen.  

Hva er skade på endetarmens lukkemuskel?

Skjedeåpningen og endetarmsåpningen ligger like ved hverandre. Et fellesnavn for dette området er perineum. I forbindelse med fødsel kan en rift fra skjedeåpningen og bak til endetarmen (en perinealrift) medføre at lukkemuskelen til endetarmen rives over (anal sfinkterruptur). Det medfører sviktende kontroll over endetarmen og lekkasjeproblemer (fekal inkontinens), en tilstand som kan medføre betydelige psykososiale problemer.

Annonse

Perineale skader inndeles i fire grader avhengig av omfanget av skaden.

Forekomsten av skade på endetarmens lukkemuskel etter vaginal fødsel viser stor variasjon i ulike rapporter, fra 0,4 prosent til 24 prosent. I et norsk materiale fikk to prosent av de fødende lukkemuskelskade. Dette tilsvarer omkring 900 kvinner årlig og mer enn to av tre er førstegangsfødende.

Det hevdes at bare en liten del av de kvinnene som får vedvarende plager etter skadet lukkemuskel, kontakter helsetjenesten for dette, og at det derfor foreligger en underrapportering og et skjult problem.

Årsak

Under fødsel kan en skade på lukkemuskelen (sfinkter) oppstå når barnets hode passerer gjennom fødselskanalen og vaginalåpningen. Vevselastisiteten kan være utilstrekkelig og vevet revner. Dybden og omfanget av riften avhenger av hvor raskt vevet strekkes, lokaliseringen og den naturlige vevselastisiteten.

Risikofaktorer for skade på lukkemuskelen er førstegangsfødende, stort barn (over 4000 g), avvikende hodepresentasjon (bakre bakhodefødsel, ansiktsfødsel, dyp tverrstand), vanskelig skulderforløsning(fastsittende skudre), "styrtfødsel", tidligere perinealskade, instrumentell vaginalforløsning - tang er mer risikabelt enn vakuumuthenting (sugekopp) under ellers like forhold.

Skader på lukkemuskelen kan også oppstå uten at det er en synlig rift, og tall fra studier tyder på at opptil en tredel av alle kvinner som føder vaginalt, kan ha slik skjult skade på lukkemuskelen.

Symptomer

Komplikasjonen oppstår oftest hos førstegangsfødende og kan være en tydelig rift bak mot endetarmen. En uoppdaget eller utilstrekkelig behandlet skade på lukkemuskelen til endetarmen under fødsel kan gi følgende symptomer og tegn:

  • Lekkasje via endetarmen for luft, flytende avføring, fast avføring, soiling (spor i benklærne)
  • Smerter ved avføring
  • Episoder med brå og sterk trang til avføring
  • Smerter ved samleie

Flere studier har vist at det ikke er direkte sammenheng mellom påvist grad av sfinkterskade ved fødselen og subjektivt besvær. Opptil en tredel av alle kvinner som føder vaginalt, kan ha svikende lukkemuskel i anus uten synlig sfinkterskade.

Diagnosen

I de fleste tilfeller stilles diagnosen i forbindelse med fødselen, der det foreligger en tydelig rift bak mot endetarmen. Men i noen tilfeller blir ikke diagnosen stilt før du søker lege for symptomer på skadet lukkemuskel, som angitt ovenfor.

Når det foreligger en tydelig skade under fødselen, er det avgjørende at skaden blir skikkelig reparert der og da. For å få gjort en grundig undersøkelse og reparasjon av lukkemuskelen, krever det at du er i narkose.

Annonse

I de tilfeller at diagnosen mistenkes en god stund etter fødselen, kan det være nødvendig å gjøre en ultralyd- eller MR-undersøkelse av endetarmen. Denne undersøkelsen kan vise eventuell skade på muskelen.

Behandling

Når det foreligger skade på lukkemuskelen, er det avgjørende at skaden blir reparert korrekt. Det innebærer at legen foretar en grundig undersøkelse for å klargjøre omfanget av skaden. Deretter gjøres en trinnvis reparasjon av skaden ved å sy sammen de skadete delene. Ved større skader (grad tre og fire) må operasjonen utføres på en operasjonsstue og eventuelt i narkose.

De første 14 dagene etter operasjonen bør du bruke Laktulose 15 ml x 2 for å sikre myk avføring og for å unngå et sterkt press mot lukkemuskelen når du er på do. Noe som innebærer risiko for at det kan revne på nytt. I tillegg får du et kombinert smertestillende og betennelsesdempende middel (NSAID). Du vil bli henvist til fysioterapeut for opplæring i bekkenbunnstrening.

Alle kvinner som har gjennomgått en perinealrift grad tre eller fire, bør tilbys en kontroll etter cirka tolv måneder. Hvis kvinnen har symptomer på svekket anal lukkemuskel, bør hun utredes videre med ultralyd eller MR, eventuelt at hun henvises direkte til kirurg med ekspertise på slike inngrep. Du bør ta kontakt med egen lege eventuelt gynekolog dersom du skulle få symptomer på sviktende lukkemuskel (analinkontinens) før du kommer til kontroll, eventuelt etter at du har vært til denne kontrollen.

Avdekkes skade på lukkemuskelen dager, uker eller måneder etter fødselen, må du henvises til gynekolog/ kirurg for vurdering av operasjon eller andre tiltak (jfr. fekal inkontinens).

Forebyggende behandling

Det er en viktig oppgave for fødselhjelperne ved enhver fødsel å forhindre at det oppstår skade på lukkemuskelen. Det innebærer nøye overvåkning og støttende tiltak under fødselen:

  • Hindre at fosterhodet "skjærer ut" av skjedeåpningen for hurtig
  • Om nødvendig: Moren instrueres i å "holde igjen" under trykkrier
  • Huden mellom skjedeåpningen og endetarmsåpningen, perineum, må tøyes langsomt og støttes effektivt
  • Ved behov for assistert fødsel via skjeden vil legen foretrekke å bruke sug (vakuumekstraksjon) fremfor tang
  • Å klippe opp skjedeåpningen, dvs. anlegge episiotomi, benyttes kun når dette kan redusere risiko for alvorlig perinealrift og når man ønsker å hente barnet raskt ut på grunn av truende fosterdød.

Ved senere svangerskap hos en kvinne som ved tidligere fødsel har opplevd en total overriving av lukkemuskelen, vil man overveie keisersnitt.

Prognose

Med riktig behandling utført umiddelbart etter fødselen er prognosen god. De fleste får små eller ingen problemer. Ved utilfredsstillende behandling eller ved skade som ikke blir oppdaget ved fødselen, vil en betydelig andel av kvinnene få kroniske plager som følge av svekket lukkemuskel - særlig i form av vansker med å holde på luft. Siden aldring kan svekke lukkemuskel-funksjonen ytterligere, kan disse kvinnene tenkes å få et større problem med tiden.

Det er økt risiko for å rive opp skaden ved senere fødsel. Du bør diskutere med legen din hvordan du skal forholde deg. Det kan bli aktuelt med keisersnitt for å unngå tilbakefall.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sfinkterskade ved vaginal forløsning . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Spydslaug A, Baghestan E, Laine K, et al. Perinealruptur. Veileder i fødselshjelp 2014.
  2. Berg MR, Sahlin Y. Follow-up of postpartum anal sphincter injuries. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 Jan 20;140(2). Norwegian, English. doi: 10.4045/tidsskr.19.0361.
  3. Wagenius J, Laurin J. Clinical symptoms after anal sphincter rupture: a retrospective study. Acta Obstet Gynecol Scand 2003; 82: 246-50. PubMed
  4. Hals E, Oian P, Pirhonen T, et al. A multicenter interventional program to reduce the incidence of anal sphincter tears. Obstet Gynecol 2010; 116: 901-8. PubMed
  5. Dudding TC, Vaizey CJ, Kamm MA. Obstetric anal sphincter injury: incidence, risk factors, and management. Ann Surg 2008; 247:224. PubMed
  6. Bols EM, Hendriks EJ, Berghmans BC, et al. A systematic review of etiological factors for postpartum fecal incontinence. Acta Obstet Gynecol Scand 2010; 89:302. PubMed
  7. Ryhammer A, Bek K, Laurberg S. Multiple vaginal deliveries increase the risk of permanent incontinence of flatus and urin in normal premenopausal women. Dis Colon Rectum 1995; 38: 1206-9. PubMed
  8. Sultan A, Kamm M, Hudson C et al. Anal-sphincter disruption during vaginal delivery. N Engl J Med 1993; 329: 1905-11. New England Journal of Medicine
  9. Frudinger A, Bartram C, Spencer J et al. Perineal examination as a predictor of underlying external anal sphincter damage. Br J Obstet Gynaecol 1997; 104: 1009-13. PubMed
  10. Sultan A. Faecal incontinence after childbirth. Br J Obstet Gynaecol 1997; 104: 979-82. PubMed
  11. Spydslaug A, Trogstad LI, Skrondal A, Eskild A. Recurrent risk of anal sphincter laceration among women with vaginal deliveries. Obstet Gynecol 2005; 105: 307-13. PubMed
  12. Tjandra JJ, Han WR, Goh J, Carey M, Dwyer P. Direct repair vs. overlapping sphincter repair: a randomized study. Dis Colon Rectum 2003; 46: 937-42. PubMed
  13. Song F, Glenny AM. Antimicrobial prophylaxis in colorectal surgery: a systematic review of randomized controlled trials. Br J Surg 1998; 85: 1232-41. PubMed
  14. Dahlen HG, Homer CS, Cooke M, Upton AM, Nunn R, Brodrick B. Perineal outcomes and maternal comfort related to the application of perineal warm packs in the second stage of labor: A randomized controlled trial. Birth 2007; 34: 282-90. PubMed
  15. Zetterstrøm JP, Lopez A, Anzen B, Dolk A, Norman M, Mellgren A. Anal incontinence after vaginal delivery: a prospective study in primiparous women. Br J Obstet Gynaecol 1999; 106: 324-330. PubMed
  16. Scheer I, Thakar R, Sultan AH. Mode of delivery after previous obstetric anal sphincter injuries (OASIS)--a reappraisal? Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct 2009;20(9):1095-1101. PubMed
  17. Baghestan E, Irgens LM, Bordahl PE, Rasmussen S. Risk of recurrence and subsequent delivery after obstetric anal sphincter injuries. BJOG 2012;119(1):62-69. PubMed
Annonse
Annonse