Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Mor og nyfødt baby

Livmoren sett forfra

For tidlig vannavgang

Vil du vite mer

Barselfeber

Etter fødselen

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Barseltiden er de første seks ukene etter fødselen. I denne perioden skjer det store endringer i kroppen etter det avsluttede svangerskapet og fødselen. Blant annet kan den fødende kvinnen oppleve feberepisoder. Slik episoder er som regel kortvarige og gir få eller ingen plager. Dersom feber oppstår i løpet av de første to til ti dagene etter fødsel og vedvarer over to eller flere døgn, brukes betegnelsen barselfeber. Årsakene til barselfeber kan være mange, men oftest dreier det seg om en betennelse i livmoren.

Hva er barselfeber?

Normalt er det slik at livmoren er beskyttet mot inntrengning av bakterier fra skjeden. Dels fordi miljøet i skjeden er surt, noe mange bakterier ikke tåler. Dels fordi åpningen til livmorhulen er delvis lukket, blant annet av et seigt slim som gjør det vanskelig for bakteriene å trenge inn i livmorhulen. I svangerskapet er livmorhulen også lukket fordi det er dannet såkalte fosterhinner som omgir fosteret og stenger for i livmorhalsen. Men disse beskyttelsesmekanismene blir delvis satt ut av spill for en periode under og like etter en fødsel.

Under fødselen sprekker fosterhinnene og den trange livmorhalsen utvider seg. Da kan bakterier komme inn i livmoren. I tillegg medfører livmorens sammentrekninger (riene) at bakterier kan presses ut i vevet også rundt livmoren. At bakterier kommer opp i livmorhulen, er derfor et forholdsvis normalt fenomen som de færreste blir syke av. Men det finnes en del risikofaktorer som øker sjansen for at det kan oppstå en infeksjon.

Betennelse i livmoren

Den viktigste risikofaktoren er keisersnitt. Det er en operasjon der livmorhulen åpnes via inngang gjennom huden, og hvor bakterier kan trenge inn. Likevel er det forholdsvis sjelden at keisersnitt fører til alvorlige tilfeller av livmorbetennelse. Andre risikofaktorer er langvarig fødsel (over 12 timer), 

 - noe som gjør livmorhulen åpen for inntrenging av bakterier over en lengre periode, skader (rifter) på livmorhalsen eller skjedeveggen, eller gjentatte undersøkelser via skjeden.

Risikofaktorer

Som navnet forteller, er feber det mest fremtredende tegnet på barselfeber. Siden tilstanden kan skyldes mange sykdommer - så som livmorbetennelse, brystbetennelse, nyrebekkenbetennelse, sårbetennelse, årebetennelse - kan plagene som tilstanden gir, variere fra kvinne til kvinne.

Den hyppigste og alvorligste årsaken er som beskrevet, infeksjon i livmoren. Dette kan foruten feber og slapphet, gi smerter og ubehag i nedre del av magen, og det kan gi illeluktende utflod fra livmoren. Likevel er man vanligvis ikke så veldig syk.

Ved undersøkelse vil legen finne at livmoren er øm. Blodprøver bekrefter at det foreligger en infeksjon. Noen ganger gjør man ultralyd for å sjekke at det ikke har dannet seg en byll (abscess) i bekkenet. I sjeldne tilfeller der den syke ikke blir bedre av behandlingen, hender det at man gjør CT eller at man unntaksvis må titte inn i bukhulen via et laparaskop for å finne forklaringen.

Symptomer og tegn

Der årsaken til barselfeberen er infeksjon i livmoren, er behandlingen antibiotika, det vil si medisin som utrydder bakterier. De aller fleste er såvidt lite syke, at behandlingen gis som tabletter. Ved alvorlig sykdom, må behandlingen i starten gis direkte i blodet. I noen få tilfeller utvikler det seg en blodårebetennelse i bekkenet. Denne må behandles med blodfortynnende midler, medisin som hindrer dannelse av blodpropper.

Behandling

De aller fleste tilfeller av barselfeber forløper uten komplikasjoner, og behandlingen varer en til to uker. En sjelden gang kan det utvikle seg blodforgiftning eller blodproppsykdom som krever mer intensiv behandling. Der det har vært en kraftig livmorbetennelse, eventuelt betennelse i vevet utenfor livmoren, kan det i noen tilfeller medføre sterilitet, tap av evne til å bli gravid igjen.

Prognose

Postpartum endometritt

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/postpartum-endometritis?search=post%20partum%20endometritis&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1~43&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1#H3

Chen KT, Berghella V, Barss VA. Postpartum endometritis. UpToDate, last updated Aug 2018. Siden besøkt 25.09.18 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Antibiotic prophylaxis versus no prophylaxis for preventing infection after cesarean section&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Smaill FM, Grivell RM. Antibiotic prophylaxis versus no prophylaxis for preventing infection after cesarean section. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 10. Art. No.: CD007482. DOI: 10.1002/14651858.CD007482.pub3. 

Burrows LJ, Meyn LA, Weber AM. Maternal morbidity associated with vaginal versus cesarean delivery. Obstet Gynecol 2004; 103:907. 

Declercq E, Barger M, Cabral HJ, et al. Maternal outcomes associated with planned primary cesarean births compared with planned vaginal births. Obstet Gynecol 2007; 109:669. 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Barselfeber. Sist oppdatert 08.01.18, siden besøkt 25.09.18 

Mackeen AD, Packard RE, Ota E, Speer L. Antibiotic regimens for postpartum endometritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 2. Art. No.: CD001067. DOI: 10.1002/14651858.CD001067.pub3. 

--&gt; http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/peripartum-infections-guidelines/en/

WHO. WHO recommendations for prevention and treatment of maternal peripartum infections. WHO; 2015. ISBN 978 92 4 154936 3 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/septic-pelvic-thrombophlebitis?search=septic%20pelvic%20thrombophlebitis&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1~150&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1#H11

Chen KT, Sexton DJ, Lockwood CJ, Bloom A. Septic pelvic thrombophlebitis. UpToDate. Last updated Jan 18, 2018, siden besøkt 25.09.18 

Informasjon

Artikler

Templates