Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Jern og graviditet

Jernbehovet øker i svangerskap, men ikke alle gravide behøver jerntilskudd. Det anbefales at alle gravide får målt ferritinnivå (jernstatus) ved første svangerskapskontroll, for å finne ut om tilskudd er nødvendig.

brokkoli
Jern finnes det mest av i mat som kjøtt, fisk og fugl, men også i korn, frukt, bær og grønnsaker.

Sist oppdatert:

28. jan. 2019

Innhold i artikkelen

Hvorfor er jern viktig?

35313432

Jern er et grunnstoff som finnes i små mengder i kroppen vår, og som har en livsviktig funksjon når det gjelder å opprettholde normal blodprosent, det vil si normal hemoglobin. Jernet inngår som en byggesten i hemoglobin, og det er jernet i hemoglobin som binder oksygen (surstoff) i lungene, og transporterer og frigir oksygen inne i kroppens celler. Uten denne tilførselen av oksygen vil cellene ikke kunne overleve.

Annonse

Grunnstoffet jern er imidlertid ikke ufarlig dersom det blir for mye av det. Overskudd av jern kan ha skadelige effekter på mange av kroppens celler, blant annet på lever, nyrer og hjerne.

Normalt får vi dekket det vi trenger av jern i det vanlige kostholdet. Kjøtt, fisk og fjærkre har høyt innhold av jern. Mye av jernbehovet dekkes også gjennom korn og brødvarer, og gjennom frukt, bær og grønnsaker.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Svangerskapsomsorgen . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Oslo, 2018 helsedirektoratet.no
  2. Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister. Fødte og fødsler per år og måned. Folkehelseinstituttet 2019. Siden besøkt 04.10.19 statistikkbank.fhi.no
  3. McCovan LME, Dekker GA, Chan E, et al. Spontaneous pretem birth and small for gestational age infants in women who stop smoking early in pregnancy: prospective cohort study. BMJ 2009; 338: b1081. pmid: 19325177 PubMed
  4. Nasjonal faglige retningslinje for svangerskapsdiabetes. Helsedirektoratet 2017. helsedirektoratet.no
  5. Folkehelseinstituttet. Streptokokker gruppe B, systemisk sykdom. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 18.04.17. Siden besøkt 08.06.18 www.fhi.no
  6. Folkehelseinstituttet. Rubella (røde hunder). Smittevernveilederen. Sist oppdatert 25.01.2016. Siden besøkt 08.06.18 www.fhi.no
  7. Folkehelseinstituttet. Hepatitt C. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 22.03.2018. Siden besøkt 04.06.18 www.fhi.no
  8. Folkehelseinstituttet. Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 07.07.2019. www.fhi.no
  9. Folkehelseinsituttet. Erythema infectiosum (femte barnesykdom, parvovirus B19). Smittevernveilederen. Sist oppdatert 05.07.14. Siden besøkt 04.06.18 www.fhi.no
  10. Reinar LM, Smedslund G, Fretheim A, Hofmann B, Thürmer H. Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet. . nr 11 - 2008. ISBN 978-82-8121-203-9 ISSN 1890-1298.
  11. Norsk Gynekologisk Forening. Veileder i fødselshjelp. Oslo; 2020: siden besøkt 14.12.2020 www.legeforeningen.no
  12. WHO Recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience. Geneva: World Health Organization; 2016 www.who.int
  13. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helserisiko for bruk av snus. Oslo: FHI; 2014 www.fhi.no
  14. Roberts SW, Sheffield JS, McIntire DD, Alexander JM. Urine screening for Chlamydia trachomatis during pregnancy. Obstet Gynecol 2011; 117: 883-5. PubMed
  15. Dorenberg DH, Greve-Isdahl M, Nøkleby H. Kunnskapsoppsummering: Hepatitt B-undersøkelser i svangerskapet, Folkehelseinstituttet. Notat 2017
  16. Bærheim A, Grude N. Asymptomatisk bakteriuri. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, Sist oppdatert des. 2016.
  17. Barlinn R, Dudmann S, Riise ØR, Nøkleby H. Immunitet mot rubella (røde hunder) - en litteraturgjennomgang med anbefalinger. Folkehelseinstituttet 2016. www.fhi.no
  18. Drammen GF, Greve-Isdahl M, Sitras V et al. Koronavirus ved svangerskap og fødsel. Norsk Gynekologisk Forening. Oslo; 24.11.2020, siden besøkt 14.12.2020 www.legeforeningen.no
  19. Thangaratinam S, Rogozińska E, Jolly K, et al. Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence. BMJ 2012; 344: e2088. PMID: 22596383 PubMed
  20. Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring; 2016. IS-0591 helsedirektoratet.no
  21. Sagedal LR, Overby NC, Bere E, et al. Lifestyle intervention to limit gestational weight gain: the Norwegian Fit for Delivery randomised controlled trial. BJOG 2016. PMID: 26768233 PubMed
  22. Kjeldstadli K, Westergren T. Boswellia serrata – interaksjoner og bruk ved graviditet. Relis, publisert 05.02.16 relis.no
  23. Rasmussen KM, Abrams B, Bodnar LM. Weight gain during pregnancy: Reexamining the guidelines. Institute of Medicine of the national academies. 2009. PMID: 20669500 PubMed
  24. McDonagh M, Cantor A, Bougatsos C et al. TI Routine iron supplementation and screening for iron deficiency anemia in pregnancy: a systematic review for the U.S. Preventive Services Task Force. Ann Intern Med 2015; 162: 566. pmid:25820661 PubMed
  25. Matthews A, Haas DM, O'Mathúna DP, Dowswell T. Interventions for nausea and vomiting in early pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD007575. DOI: 10.1002/14651858.CD007575.pub4. The Cochrane Library
  26. Heitmann K, Havnen GC. Behandling av svangerskapskvalme - Hva må farmasøyter vite? . Nor Farmaceut Tidsskr 2016; 124(9): 21-3. www.farmatid.no
  27. McParlin C, O'Donnell A, Robson SC, et al. Treatments for Hyperemesis Gravidarum and Nausea and Vomiting in Pregnancy: A Systematic Review. JAMA. 2016 Oct 4;316(13):1392-1401. pmid: 27731292. PubMed
  28. Gill SK, O'Brien L, Koren G. The safety of histamine 2 (H2) blockers in pregnancy: a meta-analysis. Dig Dis Sci 2009; 54: 1835-8. pmid:19051023 PubMed
  29. RELIS. Valg av antacida hos gravid. RELIS database 2018; spm.nr. 9414, RELIS Sør-Øst
  30. Ludwig DS, Currie J. The association between pregnancy weight gain and birthweight: a within-family comparison. Lancet 2010; : doi:10.1016/S0140-6736(10)60751-9. PMID: 24130460 PubMed
  31. Vazquez JC. Constipation, haemorrhoids, and heartburn in pregnancy. BMJ Clin Evid. 2010 Aug 3;2010:1411. PMID: 21418682 PubMed
  32. Rungsiprakarn P, Laopaiboon M, Sangkomkamhang US, Lumbiganon P, Pratt JJ. Interventions for treating constipation in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD011448. DOI: 10.1002/14651858.CD011448.pub2. DOI
  33. Lever E, Cole J, Scott SM, et al. Systematic review: the effect of prunes on gastrointestinal function. Aliment Pharmacol Ther 2014; 40: 750-8. PMID: 25109788 PubMed
  34. Gutke A, Betten C, Degerskär K, et al. Treatments for pregnancy-related lumbopelvic pain: a systematic review of physiotherapy modalities. Acta Obstet Gynecol Scand. 2015;94:1156-67. doi: 10.1111/aogs.12681 DOI
  35. Brennan M, Young G, Devane D. Topical preparations for preventing stretch marks in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD000066. DOI: 10.1002/14651858.CD000066.pub2. The Cochrane Library
  36. Zhou K, West HM, Zhang J, et al. Interventions for leg cramps in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 8. Art. No.: CD010655. DOI: 10.1002/14651858.CD010655.pub2. DOI
  37. Garrison SR, Allan GM, Sekhon RK, Musini VM, Khan KM. Magnesium for skeletal muscle cramps. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Art. No.: CD009402. DOI: 10.1002/14651858.CD009402.pub2. The Cochrane Library
  38. Frøynes W. Leggkramper og bruk av magnesium hos gravide. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2005 relis.no
Annonse
Annonse