Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

baby tåteflaske

Sjekkliste for barn med matvareallergi/ -intoleranse

Sjekkliste, barn

Matvareintoleranse og matvareallergi

Vil du vite mer

Kostråd for å forebygge allergi

Kostråd

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Sped- og småbarnsforeldre er opptatt av hva de kan gjøre for å forebygge at deres barn utvikler matvareallergi.

Mange er usikre på hva som er best for barnet. Også blant helsepersonell er det usikkerhet omkring disse spørsmålene.

Matvareallergi er en allergisk reaksjon på noe man ikke tåler.

Et barn har høy risiko for å utvikle allergi hvis begge foreldrene har en betydelig allergisk sykdom eller én av foreldrene og et søsken har betydelig allergisk sykdom.

Fra et allergisynspunkt anbefales det å amme barnet så lenge nye matvarer introduseres.

Det å holde spedbarnet unna allergifremkallende mat som egg og fisk første leveåret, ser ikke ut til å ha noen forebyggende effekt. Kanskje tvert imot.

Fakta

Svært mange vitenskaplige undersøkelser har sett på muligheten for å forebygge utviklingen av matvareallergi.

For 30-40 år siden ble gravide og ammende i familier med stor allergibelastning rådet til å unngå særlig allergene matvarer, og vente med å introdusere slik kost. Disse rådene har helsemyndighetene gått bort i fra for lenge siden.

Dersom barnet har allergisymptomer, kreves behandling, og da må du følge de rådene som gjelder ved den aktuelle allergien.

Mange vitenskaplige undersøkelser

Det er vanskelig å forutsi hvem som får alvorlige allergiproblemer. Forekomst av allergi i familien, type og alvorlighetsgrad er viktig i denne sammenheng. Et barn har høy risiko for å utvikle allergi hvis begge foreldrene har en betydelig allergisk sykdom eller én av foreldrene og et søsken har betydelig allergisk sykdom. 

Det ser ut som om allergi hos mor har større betydning for å forutsi allergi hos barnet, enn allergi hos far. 

Allergi hos far og et søsken synes å føre til noe mindre risiko enn allergi hos mor og et søsken.

Et høyrisikobarn kan defineres som et barn hvor både mor og far har betydelig allergisk sykdom, eller mor og et søsken har betydelig allergisk sykdom.

Selv om det er en nær sammenheng mellom allergisk disposisjon i familien og allergi hos barnet, vil fortsatt de fleste barn med allergisk sykdom komme fra familier hvor verken foreldre eller søsken er allergikere. Nyere undersøkelser tyder på at økningen i allergi nettopp skjer i denne gruppen. I tillegg vil noen barn med allergi i nærmeste familie selv aldri utvikle allergisk sykdom.

De rådene som gis til høyrisikofamiliene, vil derfor ikke nå alle som trenger dem. Det vil også bli gitt råd til en rekke familier som vil vise seg å ikke trenge dem.

Derfor er det viktig at rådene ikke er skadelige, det vil si ikke fører til redusert livskvalitet, for store økonomiske belastninger, uheldige matvaner og sykeliggjøring av ellers friske, symptomfrie barn.

Hvem har høy risiko?

Det foreligger undersøkelser som tyder på at allergiske stoffer (allergener) kan påvirke fosteret allerede mellom 15. og 22. svangerskapsuke. Hvilken betydning dette har for senere utvikling av allergi, er uklart. Det er foretatt studier hvor det er gjort forsøk på å eliminere allergener fra mors kost i svangerskapet, uten at dette har ført til noen redusert forekomst av allergisykdom hos barnet. Én undersøkelse viste også at dietten førte til lavere fødselsvekt hos barna.

Vi har fra et allergisynspunkt ingen holdepunkter for å anbefale spesielle kostråd til gravide.

Kosthold under graviditet

Morsmelkernæring er den beste næringen for alle spedbarn. Alle mødre bør derfor oppmuntres til å amme i alle fall de første 4-6 månedene. Det viktigste allergiforebyggende rådet er å amme barnet så lenge nye matvarer introduseres i kosten. Begynn med å introdusere annen mat i 4-måneders alder. Å holde barnet unna mat som egg og fisk, ser ikke ut til å ha allergiforebyggende effekt - tvert imot. Nøtter bør unngås frem til to års-alder, men det er på grunn av faren for å sette fast en nøtt i halsen.

Les også vårt intervju med overlege Sverre Slørdahl og overlege Ragnhild Halvorsen: 

Amming

For 30 – 40 år siden ble det anbefalt at gravide og ammende mødre i familier med stor allergibelastning skulle unngå særlig allergene matvarer som egg, melk, fisk og nøtter. I tillegg skulle spedbarn med anlegg for utvikling av allergi ikke få introdusert disse matvarene i sin kost før etter 1-års alder. Disse rådene har helsemyndighetene for lengst gått bort fra, men de har fått en viss grad av fotfeste i befolkningen, slik at noen dessverre fortsatt følger dem.

Det å holde spedbarnet unna allergifremkallende mat som egg og fisk det første leveåret ser ikke ut til å ha noen forebyggende effekt, snarere tvert i mot. Mye tyder på at det å få i seg små mengder allergifremkallende matvarer, gjør immunsystemet i stand til å tolerere allergenene og at denne toleransen øker ytterligere hvis maten gis under et dekke av morsmelk.

Mors kosthold i ammeperioden

Der ammingen er vanskelig og det er behov for tillegg, er det vist at hos høyrisikobarn kom allergiutviklingen senere hos dem som fikk en melkeerstatning basert på hydrolysert protein (kasein- eller mysehydrolysat) enn hos dem som fikk vanlige melkeerstatninger de første 4-6 månedene. Tatt i betraktning hvor vanskelig det er ved fødselen å forutsi hvem som får alvorlig allergisk sykdom, er det ikke rimelig å anbefale hydrolysater til alle barn med høy risiko for utvikling av allergi.

Barn med nær familie (foreldre/søsken) som har alvorlig allergisk sykdom, kan etter vurdering fra allergikyndig lege bli anbefalt høygradig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek. Dette gjelder kun en liten gruppe spedbarn som ikke ammes første 4-6 måneder.

Melkeerstatninger basert på fullstendig hydrolysert protein kan om nødvendig anbefales i helt spesielle tilfeller i familier som allerede er belastet med alvorlig allergisk sykdom.

Melkeerstatninger

Diett og diettinnskrenkninger er aldri vist å ha noen innflytelse på utvikling av luftveisallergi, uten at det også tas hensyn til luftveisallergener, da kanskje særlig husstøvmidd og hår/vev fra dyr.

Nyere studier tyder på at dyrehold tidlig i livet kan beskytte mot utvikling av astma og allergi. Resultatene forklares dels ut fra at man kan utvikle toleranse mot dyreallergenet, og dels ut fra at dyr bringer med seg ulike typer bakterier som kan styrke immunsystemet. Men resultatene så langt har ikke vært entydige. Det er behov for mer forskning på området før man vil kunne anbefale noen å skaffe seg kjæledyr for å forebygge astma og allergi.

Mors røyking i svangerskapet og foreldres røyking hjemme etter fødselen er vist å være uheldig både i forhold til utvikling av allergi og sykdommer som astma og eksem.

Annen allergi

Oppsummering av forebyggende kostråd

Generelle råd

Halvorsen R. Kan matallergi forebygges? Eller hva gjør vi for spedbarna? Helserådet nr. 20, 2012.

Smidesang I. Hvordan stille diagnosen hos barn i spesialisthelsetjenesten? Helserådet nr. 20, 2012.