Allergimedisin ved graviditet og amming

Basert på informasjon fra RELIS¹

Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor stoffer som vi spiser, puster inn, får på øynene, får injisert gjennom sprøyte eller som kommer i kontakt med huden. Hypersensitiviteten fører til en unormal reaksjon fra immunsystemet, som er kroppens forsvarssystem.

Vanligvis skal immunsystemet beskytte oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier og virus. Det dannes antistoffer som dreper eller nøytraliserer bakterier og virus. Ved allergi dannes slike antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener.

Ved en allergisk reaksjon vil cellene i immunsystemet frigjøre kjemiske stoffer (blant annet histaminer) som forårsaker de allergiske reaksjonene, for eksempel økt utskillelse av væske og slim i nese og øyne, sammentrekning av luftrørene slik at det blir tyngre å puste (astma) og hudforandringer som rødhet, hevelse og kløe (elveblest).

De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma og matvareallergi.

Forekomst av allergi

Allergier er vanlige. Ett av ti barn vil kunne ha symptomer på astma eller eksem, enda flere har høysnue. I mange tilfeller dreier det seg om en arvelig tilstand. Hvis en av foreldrene har allergi, er sjansen cirka 50 prosent for at barna blir allergiske. Er begge foreldrene allergiske, øker risikoen til cirka 75 prosent. Men i 10-20 prosent av tilfellene med allergi, foreligger det ikke allergi i familien.

Allergier er som regel mest uttalte i barne- og ungdomsårene. I voksen alder blir plagene ofte mildere. 

Det finnes et godt utvalg av medisiner som dels forebygger og dels brukes til å dempe allergiplager. Generelt anbefales at gravide bør være forsiktige med inntak av medisiner under graviditeten.

Allergimedisiner og graviditet

Allergimedisin er noen ganger nødvendig under graviditeten. Men hvor trygt er det? Hvilke medisiner kan du bruke dersom du ikke klarer å unngå de allergiframkallende faktorene?

Graden av plager må veies mot risikoen for barnet. RELIS, Regionalt råd for legemiddelinformasjon, har foretatt en grundig gjennomgang av kunnskapen som finnes om aktuelle legemidler til bruk hos gravide og ammende med pollenallergi. Konklusjonene fra RELIS er:

• Lokalbehandling (øyedråper, nesespray) med antihistaminer, natriumkromoglikat, nedokromil eller glukokortikoider  kan trygt benyttes av gravide og ammende, og er første valg
• Annengenerasjons antihistaminer i tablettform anses som førstevalg både til gravide og ammende dersom lokalbehandling ikke har tilstrekkelig effekt
• Glukokortikoider til injeksjon bør kun brukes etter nøye vurdering
• Oppstart og doseøkning med allergenekstrakter (vaksinasjon mot allergi) bør unngås til gravide, men vedlikeholdsbehandling kan fortsette dersom tidligere behandling har vært uproblematisk
• Allergivaksinasjon i ammeperioden anses som trygt

Antihistaminer til gravide

Dersom man ikke kommer til målet med lokal behandling (øyedråper, nesespray), behandles fortrinnsvis med annengenerasjons antihistaminer. Noen av disse medikamentene kan også kjøpes reseptfritt på apotek eller i dagligvarehandel i små pakninger. Annengenerasjons antihistaminer virker i liten grad sløvende. Førstegenerasjons antihistaminer, som ble brukt mer før, har klart mer sløvende effekt, og også flere andre bivirkninger.

Den sløvende effekten av førstegenerasjons antihistaminer gjør at man foretrekker å bruke annengenerasjons antihistaminer til alle, også gravide.

Oversikt over annen-generasjons antihistaminer i tablettform (fra RELIS)

* Det finnes klinisk erfaring, men lite dokumentasjon for bruk i svangerskap
** Ingen holdepunkter for uheldige effekter, men det foreligger lite eller ingen dokumentasjon

Antihistamintabletter til ammende

Annengenerasjons antihistaminer anses som førstevalg til kvinner som ammer fordi preparater i denne gruppen gir mindre sløvhet hos barnet enn førstegenerasjonsmidlene. Overgang i brystmelk er svært liten for loratadin, desloratadin og feksofenadin, som derfor foretrekkes under amming (se tabell). Men også ceterizin og levoceterizin kan trygt benyttes. 

Antihistaminer kan i sjeldne tilfeller redusere melkeproduksjonen.

Lokalbehandling ved graviditet og amming

Aktuelle midler for lokalbehandling (øyedråper, nesespray) av allergiske symptomer er antihistaminer, natriumkromoglikat/nedokromil eller glukokortikoider. Brukt ved behov og i normale doser anses slike legemidler som trygge under både graviditet og amming. Preparatene gir minimal eller ingen generell effekt hos moren, og påvirker dermed vanligvis heller ikke foster eller diebarn.

Neseskylling med saltvann (NaCl 3%) kan være nyttig, og viser seg i noen tilfeller å redusere behovet for andre medisiner.

Allergivaksinasjon ved graviditet og amming

Allergivaksinasjon (hyposensibilisering med allergenekstrakter) hos gravide allergikere er sannsynligvis ikke forbundet med fosterskadelige effekter. Det anbefales likevel at oppstart og doseøkning unngås hos gravide kvinner, blant annet på grunn av endret immunrespons i svangerskapet og økt risiko for livstruende allergisk reaksjon.

Vedlikeholdsbehandling, uten doseøkning med allergenekstrakt, kan fortsette under graviditet etter grundig vurdering. Det er usannsynlig at allergenekstrakter vil passere over i brystmelk. Det antas derfor at spedbarn som ammes ikke blir påvirket.

Kortison sprøyter?

• Personer med uttalt allergiplager kan tidligere år ha fått kortison sprøyter før eller under pollensesongen
• Kortison sprøyter anbefales ikke som behandling under graviditet eller amming fordi det mangler dokumentasjon for sikkerhet og langtidseffekter både for mor og barn
• Slik behandling må i tilfelle gis etter nøye vurdering i hvert enkelt tilfelle, og kun dersom antihistamin tabletter og øyedråper eller nesespray ikke har hatt virkning