Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Vaksinasjon

HPV-infeksjon

Livmorhalskreft

Celleforandringer

Kjønnsvorter (Kondylomer)

Vil du vite mer

HPV-vaksine

Barne- og ungdomsvaksinasjon

NHI.no

Tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet 2009 

Tilleggsinformasjon til presentasjonen ”Tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet”. Folkehelseinstituttet 2009 

Faktahefte om Humant Papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine. Folkehelseinstituttet 2009 

--&gt; http://www.fhi.no/artikler/?id=83023

Vaksine mot HPV (Humant papillomavirus) - publikumsinformasjon. Folkehelseinsituttet 2014. 

Humant papillomavirus (HPV) er en stor gruppe virus som består av om lag 200 ulike typer. Rundt 40 av disse typene smitter gjennom seksuell kontakt. HPV er en så vanlig seksuell overførbar infeksjon at de fleste norske kvinner og menn blir smittet i løpet av livet. De fleste som smittes, vet ikke at de har hatt en infeksjon fordi den vanligvis ikke gir symptomer. Hos ni av ti går infeksjonen over av seg selv.

HPV-infeksjon er den eneste kjente årsak til livmorhalskreft, og type 16 og 18 er ansvarlig for cirka 70 prosent av disse krefttilfellene. Kronisk HPV-infeksjon kan gi alvorlige celleforandringer som igjen kan utvikle seg til kreft. Utviklingen av livmorhalskreft tar lang tid, gjerne 10 til 20 år. Noen typer HPV kan også forårsake godartede svulster som vorter og kjønnsvorter. 90 prosent av alle kjønnsvorter forårsakes av HPV type 6 og 11.

HPV-infeksjon kan også gi kreft i endetarm, i ytre kjønnsorganer (vulva) og vagina hos kvinner, i penis hos menn og i munnhule og svelg.

HPV-infeksjon og livmorhalskreft

For å se etter forstadier til livmorhalskreft (celleforandringer) innkalles alle norske kvinner mellom 25 og 69 år til ”celleprøve” (

) hvert tredje år. Fra 2019 vil kvinner mellom 34 og 69 år i noen deler av landet få undersøkt livmorhalsprøven for HPV, ordningen innføres gradvis over hele Norge.

Mer enn 3000 norske kvinner får operert vekk deler av livmorhalsen hvert år for å unngå at alvorlige celleforandringer utvikler seg videre til livmorhalskreft. Denne behandlingen gir økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler. Tross masseundersøkelsesprogrammet og oppfølging av kvinner med celleforandringer er det hvert år rundt 300 kvinner som får livmorhalskreft og 75 til 100 som dør av denne kreftformen. Omtrent 40 prosent av dem som får diagnosen, er under 45 år, og omtrent halvparten av dem som opereres på grunn av celleforandringer, er under 35 år.

Livmorhalsprøve

Vaksinen består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinen er ikke levende. Den inneholder heller ikke sporstoffer av egg eller kylling, og ikke kvikksølv. Siden 2017 benyttes en vaksine som beskytter mot HPV 16 og 18. Disse virusene forårsaker rundt 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Vaksinen beskytter ikke mot virustypene HPV 6 og 11, som forårsaker kjønssvorter.

HPV-vaksinen settes med sprøyte i armen. To doser er nødvendig for å oppnå beskyttelse. De to dosene settes i løpet av et år. Vaksinen gir god beskyttelse i minst åtte år etter vaksinasjon. Det er foreløpig usikkert hvor langvarig beskyttelse vaksinen gir, og dermed om det vil bli behov for oppfriskningsdose senere i livet.

Vaksinen beskytter ikke mot alle kreftfremkallende HPV-typer. Derfor er det viktig at vaksinerte jenter følger masseundersøkelsesprogrammet mot livmorhalskreft senere i livet.

HPV-vaksine anbefales til jenter, unge kvinner og gutter for å forebygge utvikling av kreft i livmorhalsen. Siden HPV-vaksine virker forebyggende, gir den best effekt når den gis før seksuell debut. Det er imidlertid ikke farlig å ta vaksinen for personer som allerede er smittet med HPV. Vaksinen vil gi beskyttelse mot HPV 16 og 18 hos dem som ikke er smittet med disse virustypene fra før. Vaksinen ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 og tilbudt jenter i 7. klasse. Fra høsten 2018 tilbys også gutter på 7. klassetrinn vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) gjennom barnevaksinasjonsprogrammet på lik linje med jenter. Vaksinen som gis i barnevaksinasjonsprogrammet, beskytter ikke mot kjønnsvorter.

Det er dokumentert god effekt av vaksinen opp til 45 år, og det er i prinsippet ingen øvre aldergrense for å ta HPV-vaksine.

Kvinner født før 1991 og menn må selv betale for HPV-vaksine. 

Hvem bør vaksinere seg?

Det er vanlig med hevelse og ømhet i armen hvor vaksinen er satt. Dette forsvinner etter få dager. De fleste barn og voksne får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. Feber over 39°C og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kortvarig feber, hodepine, kvalme, oppkast, diaré og magesmerter er rapportert. Allergisk reaksjon i form av utslett og kløe er sjeldent. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige allergiske reaksjoner oppstå.

Bivirkninger

Disse bør ikke få vaksinen mot humant papillomavirus (HPV):

Personer med kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen

Personer som får alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine

Personer med akutt infeksjonssykdom med høy feber over 38 grader

Gravide (vaksinen er ikke utprøvd hos gravide)

Hvem bør ikke få HPV-vaksine?

Vil du vite mer