Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

skilsmisse

Barn og samlivsbrudd

NHI.no

I Norge er det hvert år cirka 20.000 barn som opplever at foreldrene går fra hverandre. To tredjedeler av dem er barn av gifte foreldre, mens en tredjedel er barn av samboere. Det er tre ganger høyere risiko for at barn av samboere opplever at foreldrene flytter fra hverandre, enn for barn av gifte foreldre. Omtrent åtte av ti barn bor sammen med mor etter et samlivsbrudd.

Et samlivsbrudd er som regel en tung prosess enten du er lettet over at samlivsbruddet er et faktum, eller du er sønderknust. Men selv om du som forelder har det tøft, er det viktig at du tar barnas følelser og opplevelser av skilsmissen på alvor. Et samlivsbrudd vil være en smertefull prosess for hele familien, men de aller fleste foreldre vil være opptatt av å gjøre sitt beste for å skåne barna mest mulig.

Når dere forteller barna at dere skal gå fra hverandre:

Vær ærlig og oppriktig om at dere går fra hverandre, men skån barna for detaljene.

Fortell det sammen og bruk et enkelt språk.

Fortell barnet at det ikke er hans/hennes skyld.

Innrøm at det vil bli trist og vanskelig for dere alle.

Ikke diskuter hverandres feil, eller krangle om barna, barnebidrag og hvem de skal bo hos, når barna kan høre dere.

Barn reagerer ofte sterkt på samlivsbruddet. De kan reagere med sinne, sorg, angst, forvirring eller lettelse. Den vanligste reaksjonen er sinne. Dette sinnet kan de enten vende mot seg selv, noe som kan føre til depresjon, eller de kan vende sinnet mot omverdenen, noe som fører til atferdsproblemer.

Innrøm at det blir vanskelig

Ifølge American Academy of Child & Adolescent Psychiatry tror barn ofte at det er de som har forårsaket skilsmissen, og at det er deres ansvar å få foreldrene sammen igjen. At foreldrene flytter fra hverandre, kan føre til økt sårbarhet for både fysisk og psykisk sykdom. Barn kan oppleve skilsmissen som et tap av en eller begge foreldrene. For å hjelpe barna å håndtere skilsmissen på en konstruktiv måte, er det viktig å mobilisere kreftene i storfamilien. Det er også svært viktig at dere stadig gjentar og forsikrer barna om at dere begge er veldig glade i han/henne og at dere alltid vil være hans/hennes foreldre, selv om dere ikke bor sammen lengre.

Opplever skilsmissen som et tap

I følge amerikanske MayoClinic kan noen småbarn reagere på skilsmissen ved å gå tilbake til oppførsel det egentlig har vokst i fra. De kan kreve å bli matet, tisse på seg, suge på tommeltotten eller utvikle angst for å bli forlatt. Gi barnet litt ekstra tid til å fullføre oppgaver, og hold dere til de vante rutinene. Det kan være lett å bli fristet til både å lempe på rutinene og kjøpe seg fri (eller være bedre enn partneren) fra skyldfølelsen med fine gaver til barna. Ikke gjør det. Rutinene skaper trygghet og stabilitet i hverdagen. Samlivsbruddet er opprørende nok, barna trenger all den stabiliteten de kan få.

Hold på rutinene

Det er også svært viktig at du ikke snakker stygt om eks-partneren din. Han eller hun er fortsatt barnas far/mor, og barnet forstår at det har litt fra begge foreldrene. Hvis du hele tiden kritiserer den andre parten, kan barnet begynne å tvile på seg selv. Dersom barnet spør om hvorfor dere vil gå fra hverandre, så må du ikke plassere skyld. Det kan føre til en situasjon der barnet dømmer den ene parten eller velger side.

Hør på barnets meninger om hvor det vil bo, men ikke gi barnet et ansvar om å ta voksne beslutninger. Det er de voksne som skal avgjøre hvordan barnefordelingen skal utføres i praksis. Dersom barnet ikke vil si noe om dette, så la det få lov til å slippe.

Unngå også å bruke barna som budbringere dere i mellom, eller som spioner for å finne ut hva eks-partneren gjør.

Noen foreldre er så knuste etter skilsmissen at de ber barna om trøst eller råd om hva de skal gjøre videre. Ikke gjør det. Søk heller profesjonell hjelp.

Dersom barnet ditt virker deprimert, får problemer på skolen, får en tvangspreget atferd, problemer med søvn, mat eller andre atferdsforstyrrelser er det viktig at du sørger for profesjonell hjelp til barnet ditt.

Uavhengig av hvordan barnet ditt håndterer samlivsbruddet, kan det være nyttig for barnet å få lov til å snakke med en utenforstående, for eksempel helsesøster eller rådgiver på skolen.

Ikke kritiser eks-partneren

I følge Barne- og likestillingsdepartementet vil god kontakt med begge foreldrene, og et godt samarbeid mellom foreldrene, minske risikoen for en negativ utvikling for barnet etter et samlivsbrudd. De aller fleste barn av skilte foreldre har det bra og klarer seg godt. Men de viser også til en studie som forteller at 37 prosent av barna hadde endret seg på en eller flere måter som karakteriseres som negativ utvikling etter en skilsmisse. Faktorer som øker sjansen for en negativ utvikling for barnet etter en skilsmisse, er flytting, dårligere økonomi, dårlig samarbeid mellom foreldrene og mange forandringer i skilsmisseprosessen.

For som MayoClinic skriver: Den beste hjelpen barnet ditt kan få, er hjelp til å opprettholde en sterk, kjærlig følelse til begge foreldrene.

Barn og samlivsbrudd: Hold på rutinene