Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Amming og medisiner

Brystmelk eller morsmelkerstatning?

Amming og koffein

Amming og alkohol

Amming og røyking

Amming og marihuana/cannabis

Amming, medisiner og rusmidler

Brystbetennelse

Vil du vite mer

Amming

Amming og rusmidler

NHI.no

--&gt; https://ammehjelpen.no/flateinnadvendte-brystvorter/

Ammehjelpen. Flate eller innadvendte brystvorter. Siden besøkt 07.08.2019 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsnæring. Oslo: Helsedirektoratet; 2016 

Løland BF, Bærug AB, Nylander G. Morsmelk, immunrespons og helseeffekter Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2395-8. 

Meyer HE. Amming, vekt og vekstkurver. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2358. 

De fleste gravide vil ikke ha nytte av eller behov for å gjøre noe spesielt i svangerskapet for å forberede seg til amming. Det er en gammel myte at herding av brystvorter i svangerskap er en fordel. I verste fall får du såre brystknopper før du har begynt å amme. 

Men dersom du har ekte innadvendte brystvorter, kan det være lurt å forberede seg på ammeperioden. Kun cirka én av 33 kvinner har ekte innadvendte brystvorter. Normale brystknopper kan ha ulike fasonger og størrelser. De kan være utadvendte, flate, delvis innadvendte eller (ekte) innadvendte. Amming fungerer fint hos de aller fleste, uansett fasong og størrelse.

Dersom du har ekte innadvendte brystvorter, kan det være vanskelig for barnet å ta bryst. Du kan sjekke dette ved å bruke pekefinger og tommel til å klemme sammen det mørke området rundt brystvorten. Hvis brystvorten da trekker seg helt inn i brystet, kan dette bety at det blir vanskelig for barnet å få tak. Dette kan ha mindre stimulering av brystet som følge, mindre melkeproduksjon og dårligere tømming.

Gravide med ekte innadvendte brystvorter kan med fordel ta seg en prat med helsestasjon, jordmor eller ammehjelper før fødsel, for å tilrettelegge forholdene på best mulig måte. De siste månedene av graviditeten kan du bruke en liten kopp på brystknoppen som lager vakuum ("Niplette"). Den brukes i noen timer eller hele dagen og kan kjøpes på apoteket

Lytt til venner og familie, de er ofte fulle av råd som kan være nyttig for at ammingen skal gå lettest mulig. Og det er i alle fall gode råd å få hos tjenesten 

. Ammehjelpen har også en rekke frivillige som svarer på spørsmål over telefon, og her kan du være anonym om du ønsker det.

Øv opp brystene i svangerskapet?

Barnet blir ofte lagt til brystet bare minutter etter fødselen. Det vil likevel ta noen dager før melkeproduksjonen din er i gang, noe barnet er forberedt på. Barnet har nemlig med seg litt opplagsnæring fra tiden i livmoren, og dette tærer barnet på inntil det får nok næring fra brystmelken. Barnet trenger også litt tid før det forstår hvordan det skal suge for at ammingen blir effektiv. Den første melken mor produserer, kalles kolostrum (første 72 timer), og den er ekstra næringsrik og verdifull for det nyfødte barnet. Amming så tidlig etter fødselen fører også til at livmoren trekker seg sammen, og dermed stopper blødningen i livmoren lettere.

De første ammingene

Mange av problemene knyttet til det å gi brystmelk - som ømme brystvorter, utilstrekkelig med melk, følelse av ubehag i forbindelse med å gi bryst - kan ofte unngås eller rettes på gjennom teknikk. Det dreier seg om at du selv finner rett stilling for amming, at barnet ligger i rett stilling, at brystet presenterer seg på rett måte, at du sørger for at barnet har riktig suge- og pusteteknikk under ammingen, at du støtter opp om brystet og sørger for at avsluttingen av ammingen blir så skånsom som mulig. 

 Sørg for at du har en god sittestilling, enten du ammer liggende på siden i seng eller sittende oppreist i stol. Bygg opp med puter eller ammepute slik at verken du eller barnet må anstrenge dere under ammingen.

 Særlig tidlig i barnets liv kan hud-mot-hud kontakt være trygt, slik at barnet kan ha lite eller ingen klær på seg under ammingen. Barnet bør ligge rettest mulig, ikke slik at det må vri seg for å nå puppen. Eksperimenter litt med forskjellige stillinger, særlig for tidlig fødte (men også mange andre) barn kan ha vanskelig for å feste seg til brystet, noe en ny plassering av barnet under ammingen kanskje kan rette på.

 Klem gjerne ut noen dråper for å fukte brystvorten før du holder det fram til barnet. Du kan også avlaste litt ved å støtte brystet opp med din egen hånd. Dette sørger for at vekten av brystet ikke blir en belastning for barnet. Etterhvert som barnet blir større, blir dette mindre og mindre nødvendig.

 Barnets lepper kan tirres litt med den melkevåte brystvorten dersom barnet ikke spontant begynner å spise. Når barnet åpner munnen for å ta brystvorten, trykkes barnet litt nærmere slik at barnets lepper omslutter det mørke området rundt brystvorten (areola), og ikke bare selve brystvorten. Det er viktig at barnet suger på området rundt brystvorten, ikke bare i selve brystvorten. Dersom bare brystvorten omsluttes av barnets munn, blir brystene fort såre.

 Ikke trekk brystvorten ut mens barnet fremdeles suger. Lur heller en finger inn i barnets munn slik at suget opphører før brystvorten trekkes ut. Dette for å unngå ekstra belastning og sårhet i brystene.

Ammeteknikker

Brystene blir større under graviditeten, dette skyldes vekst av melkekjertlene som produserer melken. Bryststørrelsen før graviditet er først og fremst bestemt av fettvev, og ikke av melkeproduserende vev. Mødre med små bryst produserer derfor ikke mindre melk enn kvinner med store bryst. Jo oftere barnet ammer - om det gjøres riktig, jo mer melk produserer brystene. Så lenge barnet vokser normalt, er det ingen grunn til å bekymre seg over om du har nok melk.

Du bør helst unngå å gi melk av flaske den første tiden. Dette skyldes at dersom barnet har feil sugeteknikk, får det likevel "belønning" i form av melk fra flasken, og det vil ødelegge barnets evne til å lære seg riktig sugeteknikk fra mammas bryst. Dermed stimuleres mors melkeproduksjon for dårlig, og det produseres mindre melk.

Amme-te med innhold av fennikel ble tidligere brukt fordi det ble sagt å skulle ha melkedrivende egenskaper. Nå frarådes bruk av fennikel til gravide, ammende og barn under 4 år på grunn av det er i dyrestudier påvist kreftfremkallende egenskaper til et av innholdsstoffene (estragol).  

Melkeproduksjon

Det er ikke uvanlig at melkekjertlene kan bli tette. Dette merker du gjerne ved at det kommer små, ømme kuler som kan være røde. Vanligvis skyldes dette melkerester eller annet materiale som tetter melkegangene. Om dette ikke rettes på, kan det føre til brystbetennelse. Den beste måten å rette dette på er å øke gjennomstrømmingen i melkekanalene. Det kan gjøres på ulike måter, for eksempel kan du forsøke å amme hyppigere. Gi da fra det plagede brystet først. Dersom barnet ikke tømmer brystet, bør du pumpe ut siste rest. Pass på at det ikke er press på brystet slik at melkegangene blir klemt sammen, for eksempel gjennom at BHen er for trang. Ikke stans ammingen i denne perioden, da det kan forverre plagene dine.

Et tiltak som ofte er effektivt, er å legge et varmt, fuktig håndkle eller liknende rundt brystet. Pakk gjerne inn en varmeflaske i det bløte håndkleet, slik at varmen holder seg lengre. Varmen fører til økt blodgjennomstrømming i området, samt at melkegangene kan utvide seg litt. En varm dusj der du masserer brystene dine, kan også være effektivt.

Noen ganger kan barnet nekte å ta melk fra det ømme brystet. Melken kan rett og slett bli litt sur som følge av de tette melkegangene. Pump da dette brystet og tøm det så godt det lar seg gjøre. Fortsett å tilby brystet inntil problemet løser seg, og barnet igjen ammer også fra det problematiske brystet.

Du bør kontakte helsepersonell dersom du utvikler tiltakende smerter fra brystet, feber, frostrier eller svettetokter, økende hevelse og rødhet av brystet. Det kan da være nødvendig med antibiotika for å få infeksjonen til å gå over. Fortsett likevel å amme så mye som mulig med det betente brystet, og pump gjerne brystet i tillegg for at dette raskest mulig skal rette seg. Det samme gjelder bruk av varme omslag og varm dusj, helst mer enn fire ganger daglig. I noen tilfeller kan det utvikle seg en såkalt bryst-byll som kanskje må tømmes. I slike tilfeller vil det være naturlig å stoppe ammingen fra det påvirkede brystet, men du bør da pumpe brystet slik at du kan gjenoppta ammingen når symptomene roer seg.

Tette melkeganger og brystbetennelse

Ømme brystvorter

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet. Med unntak av vitamin D inneholder morsmelk alt barnet trenger ernæringsmessig for normal utvikling de første seks måneder

. Amming virker også inn på immunforsvaret, blant annet er det i melken antistoffer fra mor som beskytter barnet mot infeksjoner. Dessuten kan amming påvirke utvikling og modning av barnets eget immunapparat og ha andre positive langtidseffekter for helsen

. Amming kan også ha betydning for mors helse - blant annet er det sterke holdepunkter for at amming gir redusert risiko for brystkreft før overgangsalderen.

Brysternærte barn har en lavere vektøkning fra 2-3 måneders alder og ut første leveår enn barn som får morsmelkerstatning

. Det er dessuten holdepunkter for at amming reduserer risikoen for senere overvekt.

I nasjonal retningslinje for spedbarnsernæring anbefales fullamming de første seks månedene så lenge barnet vokser og trives

. Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres. Ved seks måneders alder, bør alle barn få annen mat i tillegg til morsmelk og dersom det er mulig bør barnet få morsmelk i tillegg til annen mat hele første leveår, gjerne lenger der både mor og barn trives med det. 