Test

Astma er en heterogen sykdom med stor variasjon i sykdomsforløp og betydelige individuelle forskjeller både når det gjelder triggere, symptommønster og alvorlighetsgrad. 

– Generelt kan vi si at det handler om ømfintlige eller overaktive luftveier. Det er vanlig å oppleve tetthet, en følelse av at luftveiene snører seg slik at det blir vanskelig å puste, spesielt ved fysiske anstrengelser. Ved ukontrollert sykdom opplever mange også at sykdommen går utover søvnen, med stadige oppvåkninger på grunn av hoste eller tungpust, forklarer Bernt B. Aarli, overlege ved Lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Diagnostiseringens fallgruver

Astma kan stilles som symptomdiagnose. Dette leder dessverre ofte til feildiagnostisering, advarer Aarli, og peker på en kanadisk studie som konkluderte med at en tredjedel av pasienter med legedefinert astma ikke hadde astma i det hele tatt.¹

– Symptomene er uspesifikke. Tungpust kan ha en rekke andre årsaker, forbigående ved luftveisinfeksjoner. Det kan dreie seg om dysfunksjonell pusting, EILO, dårlig kondis, overvekt, angst eller hjertesykdom bare for å nevne noe. Det samme gjelder hoste, som kan ha en rekke utløsende årsaker. Noen har fått diagnosen i barndommen, uten å ha tatt spirometri, og aldri fått den etterprøvd. 

– Skal du stille astma som symptomdiagnose, bør du på et senere tidspunkt gjøre en revurdering om diagnosen var rett, sier Aarli.

«Alvorlig astma» rammer rundt 5 prosent av astmapasienter. Dette er pasienter som fremdeles ikke har fått kontroll på astmaen på tross av høyt dosert astmabehandling jamfør trinn 4–5 i GINA-retningslinjene hvor alle andre årsaker er utelukket.² Også her er det mange fallgruver det er viktig å være oppmerksom på:

– Ukontrollerte astmasymptomer kan ha helt andre årsaker. Komorbiditet hvor andre sykdommer gir lignende symptomer, er en utfordring. Feilbruk av astmamedisiner likeså. Mange bruker ikke inhalatoren riktig.^3,4 Legen kan ha gjort alt rett og på forbilledlig måte ha demonstrert korrekt bruk av inhalatoren på legekontoret, men så får pasienten et  synonympreparat i en helt annen inhalator på apoteket uten noen instruksjoner hvordan den skal brukes. 

– Generell etterlevelse er også en utfordring. Altfor ofte er dette den egentlige årsaken til at astmaen er ukontrollert, sier overlegen.

Noen tips til fastleger

På bakgrunn av dette har lungelegen noen klare anbefalinger til fastleger. Den viktigste er å tenke seg om to ganger: Er jeg helt sikker på at dette faktisk er astma? 

– Det en fastlege for eksempel kan gjøre, er å sammenligne spirometrier. Se på tidligere tester om det er stor variasjon. Er det ikke dette, kan diagnosen verifiseres ved reversibilitetstest. Dette kan gjøres enten ved å ta spirometri før og (minst 15 minutter) etter at pasienten har fått en bronkodilator. Alternativt kan man starte pasienten på et inhalasjonsteroid og ta inn pasienten på en ny kontroll etter noen uker og se om forsert ekspirasjonsvolum etter 1 sekund (FEV₁) har blitt signifikant høyere, sier Aarli.

GINA regner en relativ endring på >12 % som en positiv test, mens den europeiske og amerikanske lungelegeforeningen ser på endringene i forhold til personens normalverdier. En bedring på >10 % i forhold til normalverdier regnes som en positiv test. 

– Klarer du å påvise en slik forbedring, har du påvist hyperaktivitet i luftveiene. Kombinert med klassiske symptomer kan du verifisere diagnose, sier Aarli.

Når du er sikker på at det faktisk er astma, er neste steg å sørge for at pasienten tar medisinen – og at de gjør det riktig. 

– Gi inhalasjonsveiledningen til pasienten når de er på kontroll, eller få apoteket til å gjøre det. Det er også enkelt å sjekke i kjernejournalen hva som er hentet ut av inhalatorer fra apotek. Av blodprøver hører allergiserologi med hvis dette ikke allerede er gjort. I tillegg kan det være lurt å gjennomføre en diff.telling og kanskje CRP hvis infeksjon er en differensialdiagnose, forteller Aarli.

– Henvis om du er i tvil

Lungelegen minner om at det overordnede målet er at våre astmapasienter skal ha best mulig astmakontroll. Vi ønsker å redusere påvirkningen sykdommen har på livet og at pasientene våre skal ha det bra. Vi må forebygge forverringer med behov for orale steroider. Orale kortikosteroider er forbundet med en lang rekke bivirkninger, fra lungebetennelser og overvekt til benskjørhet, kardiovaskulære komorbiditer, nyresvikt, angst og depresjon.^6,7

– Er du i tvil om diagnosen din er riktig, så henvis til spesialist. Henvis også dersom du har pasienter som virkelig sliter med kontroll, som har gjentatte forverringer som gjør at de ender på sykehus og legevakt. Dette er pasienter vi gjerne vil følge nærmere, og vi har flere verktøy i verktøykassen som lar oss gjøre akkurat det. Er det gjort diagnostiske tester, blir vi svært glade om du legger dem ved i henvisningen.

Behandlingsalternativene

Når tvilstilfeller blir henvist til Aarli og kollegaene ved astmapoliklinikken, gjennomfører de en systematisk utredning av pasienten. Dette inkluderer sikring av diagnosen med spirometri, reversibilitets- og/eller provokasjonstester. Det gjøres måling av inflammasjonsmarkører som ekshalert NO-måling (FeNO). Allergiserologi tas om dette ikke foreligger – og det tas diff.telling. Det er farmasøyt tilknyttet poliklinikken som går gjennom inhalasjonsteknikk. 

– Inhalasjonssteroider er fremdeles bærebjelken i behandling av astma. Dette trapper vi opp eller ned etter hvor godt pasienten responderer, målt blant annet ved astmakontrolltest (AKT). Vanligst i bruk er kombinasjonspreparater med langtidsvirkende beta-2-agonist, ICS/LABA. Andre kontrollere som antimuskarin/LAMA og/eller montelukast kan legges til ved behov. Dette er medisiner som hjelper de aller fleste til å oppnå sykdomskontroll, sier Aarli.

For pasienter som ikke oppnår sykdomskontroll på tross av høydose ICS og tilleggskontrollerene, kan det være aktuelt med målrettede, monoklonale antistoffer. 

– Denne nyere typen biologisk behandling er blitt et viktig verktøy i møte med pasienter med behandlingsrefraktær astma, som på tross av høydosert astmabehandling fortsatt opplever forverringer. Som hovedregel vurderer vi dette når pasienter har hatt minst én alvorlig astmaforverring som førte til sykehusinnleggelse, forverring ved nedtrapping fra fast orale kortikosteroider (OKS) eller to forverringer som krevde OKS-behandling i minst 3 dager det siste året. I tillegg er det refusjonskriterier for eosinofile i blod, sier Aarli, som oppsummerer de siste årenes utvikling innen astmamedisiner slik:

– Det har vært en fantastisk reise å få være med på.

 Vil du lese mer om temaet? Lær mer på våre astma-sider

Intervju med Bernt B. Aarli, overlege ved Lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus, desember 2024.

FASENRA (benralizumab) - viktig informasjon (utvalg)

Indikasjon: Astma: Fasenra er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling hos voksne med alvorlig eosinofil astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider samt langtidsvirkende beta-agonister. Eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA): Fasenra er indisert som tilleggsbehandling hos voksne pasienter med relapserende eller refraktær eosinofil granulomatose med polyangiitt. Dosering: Fasenra er beregnet til langtidsbehandling. Behovet for fortsatt behandling bør vurderes minst én gang årlig, basert på sykdommens alvorlighetsgrad, graden av sykdomskontroll og eosinofiltall i blod. Astma: Anbefalt dose er 30 mg som subkutan injeksjon hver 4. uke for de første 3 dosene, og deretter hver 8. uke. Behandlingen skal startes opp av lege med erfaring med diagnostisering og behandling av alvorlig astma. EGPA: Anbefalt dose er 30 mg som subkutan injeksjon hver 4. uke. Hos pasienter som utvikler livstruende maniifestasjoner av EGPA, skal behovet for fortsatt behandling vurderes, siden Fasenra ikke har blitt undersøkt i denne populasjonen. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Vanlige bivirkninger: Feber, reaksjon på injeksjonsstedet, overfølsomhetsreaksjon, faryngitt, hodepine. Ukjent frekvens: Anafylaktisk reaksjon. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes ved akutt forverring av astma. Pasienten bør instrueres om å søke medisinsk hjelp dersom astmaen forblir ukontrollert eller forverres. Bruk bør unngås under graviditet og amming. Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (30 mg): 1 stk. kr 34065,90. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte (30 mg): 1 stk. kr 34065,90. Reseptgruppe: C. Refusjon: H-resept. Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: 216 Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Fasenra inngår i RHF anbefalinger for alvorlig ukontrollert T2-høy astma.                                                  

ID: NO-13577-01-2025-FA

▼TEZSPIRE (tezepelumab) - viktig informasjon (utvalg) 

Indikasjon: Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre med alvorlig astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling. Dosering: Anbefalt dose: 210 mg s.c. hver 4. uke. Tezspire er til langtidsbehandling. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes til å behandle akutte astmaeksaserbasjoner. Astmarelaterte symptomer eller eksaserbasjoner kan oppstå. Pasienten bør instrueres om å oppsøke lege hvis astmaen forblir ukontrollert eller forverres. Alvorlige infeksjoner bør behandles før oppstart av behandling. Ved utvikling av alvorlig infeksjon under behandling, bør behandlingen seponeres inntil denne er over. Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås med mindre forventet nytte for den gravide oppveier mulig risiko for fosteret. Vanlige bivirkninger: Faryngitt, utslett, artralgi, reaksjon på injeksjonsstedet. Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (210 mg): 1 stk: kr. : 15 053,40. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte (210 mg): 1 stk. kr. : 15 053,40 Reseptgruppe: C. Refusjon: H-resept. Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: 216 Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Tezspire inngår i RHF anbefalinger for alvorlig ukontrollert T2-høy astma. Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder 18.03.2024. Tezepelumab (Tezspire) innføres som tillegg til vedlikeholdsbehandling ved alvorlig astma med eosinofili hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.                               

ID: NO-13578-01-2025-TEZ 

For fullstendig informasjon, les mer på www.felleskatalogen.no

AstraZeneca AS - www.astrazeneca.no – P. box 6050 Etterstad - 0601 Oslo         

Referanser

1. Aaron SD, Vandemheen KL, FitzGerald JM, Ainslie M, Gupta S, Lemière C, Field SK, McIvor RA, Hernandez P, Mayers I, Mulpuru S, Alvarez GG, Pakhale S, Mallick R, Boulet LP; Canadian Respiratory Research Network. Reevaluation of Diagnosis in Adults With Physician-Diagnosed Asthma. JAMA. 2017 Jan 17;317(3):269-279. doi: 10.1001/jama.2016.19627. PMID: 28114551.
2. Global Initiative for Asthma. Global Strategy for Asthma Management and Prevention. 2024 update. Sjekket 22. 01. 2025. Tilgjengelig fra: https://ginasthma.org . 
3. Fink, J.B. and B.K. Rubin, Problems with inhaler use: a call for improved clinician and patient education. Respir Care, 2005. 50(10): p. 1360-74; discussion 1374-5.
4. Grydeland, T.B., P. Methlie, and P.S. Bakke, Opplæring av pasienter i riktig bruk av inhalasjonsmedisiner. Tidsskr Nor Laegeforen, 2006. 126(3): p. 312-4.
5. Norsk legemiddelhåndbok. T10.2.3 Alvorlig astma. Publisert 12.01.2022. Hentet 14.01.2025
6. Indremedisineren. Alvorlig astma. Publisert 13.04.2022. Hentet 14.01.2025.
7. Kankaanranta H et al. Comorbidity Burden in Severe and Nonsevere Asthma: A Nationwide Observational Study (FINASTHMA). J Allergy Clin Immunol Pract. 2024;12:135-45. jaci-inpractice.org
8. Price DB et al. Adverse outcomes from initiation of systemic corticosteroids for asthma: long-term observational study. J Asthma Allergy. 2018;11:193-204. dovepress.com

NO-13588-02-2025-R