Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Maria Boquist

Slitasjegikt i kjeven, å leve med

NHI.no

I 2013 gikk Maria Boquist (36) til lege. Plagene hun søkte hjelp for var angst og søvnproblemer, men legen så straks noe annet som hun mente det var viktigere å utrede.

I dag tenker Boquist at det som skjedde året før denne timeavtalen, kan være medvirkende årsak til sykdommen.

-I 2012 ble jeg utbrent. Jeg hadde en krevende og svært stressende jobb. Jeg snakket med en lege som mente at jeg måtte slutte i jobben jeg hadde. Først ville jeg ikke akseptere det, men til slutt fulgte jeg rådet. Det innebar at jeg gikk fra å være sjef til å bli selger, sier Boquist.

Tilværelsen ble roligere. Hun trivdes godt i den nye jobben. Så kom søvnproblemene og angsten.

- Jeg gråt fordi jeg var så sliten av å ikke få sove. "Men du er jo hoven på høyre side av ansiktet", sa legen. Hun ringte til en spesialist på sykehuset, og det endte med at hun bestilte MR. "Hva er dette, tenkte jeg. Jeg kommer fordi jeg er lei meg, og nå tror jeg at jeg har fått kreft", sier Boquist.

Etter timen byttet Boquist lege, og fikk MR ved et privat sykehus, for at det skulle gå fortere.

- Fordi hun skremte meg, og fordi hun skrev ut Zoloft (et antidepressivum, red. anm.) til meg. En bekjent av meg brukte Zoloft, hun tok selvmord, sier Boquist.

MR-bildene viste en større kinnpute i høyre kinn. For å finne ut av dette, bestilte Boquist tannlegetime. Tannlegen reparerte tenner på høyre side, og trakk en tann på venstre side som aldri ble satt inn på nytt. Maria tror at det har påvirket feilbelastningen i kjeven ytterligere.

- Tannen ble trukket på venstre side. Det gjør at jeg må bruke høyre side mer når jeg tygger, altså området der det allerede var en hevelse. Tannlegen virket ikke interessert i hevelsen i ansiktet, som jeg på den tiden kun hadde i perioder, selv om årsaken til at jeg oppsøkte tannlege var nettopp denne hevelsen, og tannlegeskrekk, sier Boquist.

I tiden som fulgte, flyttet Boquist fra Oslo til Elverum. Hun fikk ny kjæreste, ny jobb, og hadde det bra.

Så fikk hun på nytt søvnproblemer og hjerteklapp. Ettersom tiden gikk, begynte folk å spørre om hva som hadde skjedd med ansiktet hennes.

- Jeg er bare litt hoven, sa jeg. På den tiden slet jeg ikke bare med søvnproblemer, men også med øret på høyre side. Det knaket i kjeven og øret, og det kjentes ut som om det var noe i øret, sier hun.

Dessuten begynte hun plutselig å snorke, mye.

Hun, som nesten aldri hadde gått til lege før, begynte å oppsøke lege ofte. Hun fikk behandling for depresjon og timer hos psykolog. Om nettene var hun plaget med voldsom svette. Dessuten ble det veldig slitsomt å spise. Det siste året har hun vært sykmeldt, på grunn av søvnproblemer og en generell følelse av å være syk.

-Det er som å ha influensa i kroppen hele tiden, sier Boquist.

Ubehag i øret

For noen måneder siden ba Boquist legen om å henvise henne til ny MR-undersøkelse.

- Jeg tror ikke at jeg bare er deprimert. Jeg har gått til psykolog og har vært stresset, men jeg har også vært sterk og løst problemene mine. Jeg tror at psyke og kropp hører sammen, og at plager i kroppen kan virke inn på psyken. Nå kjentes det som om jeg var 60 år i kroppen, selv om jeg bare er 36 år, sier Boquist.

I august i 2019 ringte legen for å fortelle hva de hadde funnet på MR-undersøkelsen.

-Du har fullt utviklet artrose i hele kjeven, sa han. Alt jeg hørte var artrose. Er ikke det noe gamle folk har i knær og hofter, tenkte jeg. Og hvorfor har ingen sett dette før? Jeg begynte å lese om det på legesider. På en av sidene leste jeg følgende: Ubehandlet kan det føre til uvanlig nedstemthet og tretthet, sier Boquist.

Fullt utviklet artrose

Boquist2.jpg

Boquist har lest sin egen MR, men forstår ikke det som står der.

- Jeg har enda ikke snakket med noen som kan fortelle meg hva sykdommen er. Legen henviste meg til revmatologisk avdeling, men de avviste henvisningen og sa at jeg måtte henvises til kjevekirurg. Legen sendte henvisningen, men jeg hørte ingenting. Så fikk jeg en kopi av henvisningen, som jeg sendte på nytt. Nå venter jeg på time til kjevespesialist i Oslo, sier Boquist.

- Da jeg ringte for å spørre om de hadde mottatt henvisningen, snakket jeg med resepsjonisten. Hun fortalte at det var mye man kan gjøre ved slitasjegikt i kjeven. Blant annet kunne man bruke bittskinne, eller foreta leddskylling. Dersom det viser seg at jeg kunne begynt med bittskinne i 2013, og slik unngått alle disse problemene, blir jeg forbannet. Jeg er bitter, for jeg har snakket med legen om kjeven og om angst, og jeg har bare fått behandling for depresjon. Til slutt så ga jeg litt opp, sier Boquist.

Venter på time hos kjevespesialist

Plagene har også gått utover det sosiale livet.

- Det er ingen som ser at jeg ikke har det bra. Folk rundt deg blir drittlei, men jeg er kjempetrøtt. Jeg har jobbet meg opp, vært leder, og gått fra det til å sitte hjemme og være sykemeldt. Forholdet til kjæresten gikk i stykker, familie og venner tror at jeg har gitt opp. Jeg har tapt på dette - både økonomisk, sosialt og helsemessig, sier hun.

For tre år siden hadde hun jobb, mann og et fint hus.

- Nå er jeg alene i en liten leilighet, og jeg kan ikke betale regninger. Jeg har aldri følt meg så dum før, som nå. Det er rart at det ikke har blitt avdekket før. Jeg går jo med det i ansiktet. Ofte får jeg ikke til å spise. Man leser om unge jenter som stresser mye, og at det kan føre til at man biter tennene sammen. Jeg har tannlegeskrekk, men har løpt masse til tannlegen. Det er kjemperart at ingen har koblet mine symptomer før og forstått hva det er, sier hun.

Journalene har hun skrevet ut, og tatt med seg når hun har byttet lege. 

-Jeg har tapt på dette

- Jeg lurer på hvorfor ingen sjekket om det var noe galt i kroppen min, når jeg har hatt problemer med søvn og kjeve i seks år. Jeg har ikke smerter i kjeven, jeg har ubehag. Ofte dypper jeg brød i Oboy som jeg spiser, for å klare å få i meg mat. Det blir for slitsomt å tygge. Hvorfor tenker man alltid at det er psykisk, når man blir dårlig? Hvorfor ikke sjekke kroppen først?

- Om man går inn og leser i kjernejournalen min, skjønner man at noe er galt. Jeg har forsøkt å sende e-post til kjevespesialister, men bare en av dem svarte og ga meg et navn på en spesialist jeg kunne ta kontakt med. Jeg blir forbannet hvis jeg finner ut at jeg kunne fått bittskinne i 2013, og hindret at det ble slik, sier Boquist.

Studier har vist at en av tre unge med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven har slitasjegikt i kjeveleddet. Tyggesmerter, smerter som oppfattes som øresmerter, skrapelyder når man beveger kjeven, hodepine og vanskeligheter med å gape er blant symptomene på slitasjegikt i kjeven. Konsentrasjonsproblemer og psykisk belastning er også vanlig.

- Jeg blir hemmet av det. Jeg tenker jo på at jeg er større på den ene siden av ansiktet. Det er ikke så ille som når man har trukket en visdomstann, men det involverer hele området fra kjevebeinet til tinningen. Jeg har ubehag, men ikke smerter. I munnen har jeg også ubehag, sier Boquist.

Bitter

 intervju med tannlege og doktorgradskandidat, Anna Karin Abrahamsson, om slitasjegikt i kjeveleddet

. I intervjuet forteller Abrahamsson at de ønsker økt oppmerksomhet og bevissthet om at også unge kan rammes av slitasjegikt i kjeven.

-Det er veldig kjedelig hvis det betyr at det er store mørketall som sliter med denne tilstanden. Det kjennes tragisk at det har tatt seks år å finne ut hva som feiler meg. Det er også trist om det er slik at mange kan få hjelp, om de får den tidsnok. Noe av feilen er kanskje at fastlegene er så presset på tid. At de har en så hektisk timeplan at de ikke rekker å finne ut av problemet. Det virker også som om folk i helsetjenesten kommuniserer dårlig med hverandre. De leser ikke pasientjournalen, og setter seg ikke inn i den enkeltes situasjon. Ting tar alt for lang tid. Det gjelder kanskje også andre sykdommer - ting tar tid fordi samfunnet er så hektisk og fullt av stress, sier Boquist.  