Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Pollenallergi

Vil du vite mer

Pollenallergi, å leve med

NHI.no

I dag er det omtrent 900.000 nordmenn som lider av pollenallergi.

Symptomer på pollenallergi er kløende øyne, tett nese, blank rennende snue og stadige nyseanfall.

Pollentypene flest nordmenn reagerer på, er rakler på bjørk, or og hassel, pollen fra forskjellige typer gress, og pollen fra burot.

Fakta

For mange er våren en tid på året man tar imot med åpne armer. Dagene er lengre og lysere, og varmen er etterlengtet. Blomster og trær spirer og gror. For rundt 20 prosent av befolkningen - i underkant av en million mennesker, er ikke godvær det som er best for helsen.

For Line Espås Engan fra Lundåsen i Trondheim er disse ukene en tid på året hvor hun må skalke seg inne på godværsdager, med lukkede dører og vinduer. Pollenallergi har hun hatt siden hun var liten, men de siste 10 årene har allergien vært sterkere enn tidligere.

- Sesongen starter for meg i februar, da er det or og hassel jeg reagerer på. I mai er det bjørken som blomstrer, deretter er det gress jeg reagerer på om sommeren, og så kommer buroten i august, sier Espås Engan.

Hvor plaget man er som pollenallergiker, varierer veldig. Noen kan reagere med bare litt rennende nese, mens det for andre er mer omfattende.

- Jeg har problemer med både øynene og nesen. Man blir kjempetett, det renner snørr og tårer. I tillegg klør jeg veldig inne i ørene. Jeg nyser, og det kjennes ut som om man får sand på øynene. I tillegg blir man veldig slapp og sliten. Det tar mye energi, men man har fortsatt de samme daglige gjøremålene, sier Espås Engan.

For pollenallergikere er godværsdagene de verste. Kommer det et regnskyll, blir luften rensket for pollen, og dermed får de litt pusterom. Å lufte om dagene er ingen god ide. Selv med lukkede soveromsvinduer merker Espås Engan med en gang hun våkner om morgenen, om det er mye pollen i luften.

- Er det mye pollen i luften, så er det nok med ventilen på soverommet. Jeg våkner og er så tett at jeg ikke kan puste gjennom nesen. Øynene er helt sammenklistrede. Jeg famler meg frem til badet og så er det bare å finne frem nesespray og øyedråper, sier Espås Engan.

Tar mye energi

I tillegg til at hun reagerer på pollen, har hun også astma og eksem. I pollensesongen reagerer Espås Engan også på blant annet gulrøtter, rå poteter, epler og pærer. Hun er heller ikke den eneste i familien som reagerer. Både mannen hennes og den ene sønnen er pollenallergikere.

Når sesongen står på som verst, er nattbordene i huset fylt av øyedråper, nesespray og papirlommetørklær.

For å forebygge de verste anfallene kreves det en del forholdsregler. En av dem er hyppig rengjøring. Ikke bare i huset, men også på verandaen dersom hun har tenkt å henge ut sengeklær eller klær. Dersom de skal henge ut noe, må familien gjøre det om kveldene, for da er spredningen minst.

- Dessuten er det lurt å vaske håret før man legger seg, og bruker man maskara, kan det lett legge seg pollen på øyenvippene. Jeg følger dessuten med på pollenvarslingene slik at jeg er mer forberedt, sier Espås Engan.

Kan ikke lufte om dagene

Selv mener hun det går greit å leve med allergien, så lenge hun starter behandlingen i rett tid.

Medisinene starter hun med i februar. Da tar hun en allergitablett per dag, i tillegg bruker hun nesespray og så mye øyedråper som hun får lov til av legen. Mange som er allergiske mot pollen, kjøper selv det de trenger på apoteket. Men med en diagnose som er satt av fastlegen, får man de medikamentene som behøves på blå resept.

Som barn prøvde hun en rekke ulike behandlingsformer også innen alternativ medisin.

- Foreldrene mine forsøkte alt på meg, og jeg har siden brukt mye penger på å prøve ulike ting selv. Vi har ikke lyktes i å finne noen behandling som virker, men jeg er veldig åpen for at folk kan reagere forskjellig. Selv orker jeg ikke lenger å være prøveklut for nye ting. Jeg har mistet motivasjonen for det, sier Espås Engan.

Vil ikke være prøveklut

Allergien har aldri ført til at hun har hatt noe fravær fra arbeidsplassen, og det er viktig for henne å ikke fremstå som sykelig.

- Jeg har lært å leve med det, og det har blitt en del av meg. Begynner man å forebygge i tide, blir man ikke rammet så hardt som ellers. Jeg sørger også for å ha de hjelpemidlene jeg trenger, slik at alt er klart. Når man har hatt det så lenge, vet man godt hva man har å gjøre. Det viktigste er å skaffe seg masse kunnskap, sier hun.

Nettopp for å få mer kunnskap om tilstanden sin, ble hun med i fylkeslaget til Norges Astma og allergiforbund for åtte år siden, og hun er i dag styremedlem der. I disse tider synes hun det er viktig å minne skoleungdom og studenter på hvilke rettigheter de har.

- Det koster mye krefter å gjøre ting på denne tiden av året. Jeg synes det er viktig at skoleelever som har pollenallergi, vet at de har krav på lenger tid ved eksamener. Det går jo utover konsentrasjonen, og en time ekstra kan bety at man får en bedre karakter, sier Espås Engan.

Pollenallergi, å leve med: Vil ikke være prøveklut

Vil du vite mer