Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Røyk

Kols

Kols, årsaker

Kols, påvisning

Kols, egenbehandling

Røykeslutt, hvorfor og hvordan

Kols, behandling

Kols, prognose

Vil du vite mer

Kols, å leve med

NHI.no

- Kols er en samlebetegnelse for en rekke lungesykdommer. Min lidelse heter emfysem. Jeg har ikke jobbet i noe spesielt skadelig miljø. Yrkesskaden min består i at jeg jobbet 12 timer i døgnet, og brukte kaffe og røyk som stimuli. Jeg hadde det så travelt at jeg ikke hadde tid til å rulle sigarettene selv engang. Jeg kjøpte sigaretter uten filter. Disse røkte jeg i perioder mange av, forteller Bjørn Wollan.

Han begynte å røyke fast da han var 18 år. På den tiden var det ingen som reagerte på det. At røyking var farlig, var man ikke klar over.

- I voksen alder har jeg jo fått beskjed av helse-Norge om at det ikke er bra. Så jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv. Men tenk at tobakksindustrien har tilsatt stoffer for å gjøre oss avhengige av sigarettene. 

For noen år siden merket Wollan at kondisjonen ble dårligere og dårligere. Han reduserte fysiske aktiviteter og forsøkte flere ganger å slutte å røyke, uten å klare det. I 1996 fikk han en alvorlig lungebetennelse og ble innlagt på Haukeland Sykehus. Omsider klarte han å stumpe røyken for godt.

- Jeg har aldri hatt et eneste tilbakefall. Jeg var så ferdig med de greiene der. Men det skulle bare mangle, når man først har drevet det så langt som jeg gjorde.

Begynte med lungebetennelse

Da Wollan begynte å komme til hektene etter lungebetennelsen, ble han overført fra medisinsk avdeling til lungeavdelingen. Der kunne legene raskt konstatere at han hadde fått emfysem, og Wollan begynte å få medisiner.

- Til å begynne med prøver man å være struts. Røyker man, er man innerst inne flau over det. Derfor prøver man å skjule konsekvensene så lenge som mulig. Spesielt for kone og barn. Men man klarer jo ikke å skjule det i lengden. Det tok litt tid før familien min innså at jeg var syk og ikke syntes at det var flaut. "Min far er lungesyk, han kan ikke gå så fort", eller "han kan ikke bære så tungt lenger". Det tok tid, men i dag føler jeg at det er 100 prosent akseptert blant familie og venner. Gjort er gjort, og skjedd er skjedd. Det er så viktig å gjøre det beste ut av det man har. Og å akseptere de som er syke. Å ikke fordømme de som røyker, men istedenfor prøve å gi dem en liten gnist til å klare å slutte og røyke. Men å klare å slutte er det ingen som kan gjøre for deg, det må du klare selv.

Flaut å bli syk av røyk

Kort tid etter at Wollan hadde fått diagnosen og kommet hjem fra sykehuset, så han en annonse i avisen. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) skulle holde et gratis informasjonskurs for folk som var lungesyke. Wollan var ikke sen med å melde seg på.

- Jeg syntes jeg lærte veldig mye gjennom kurset jeg fikk der, og jeg følte at jeg skyldte dem mye. Derfor meldte jeg meg inn, først som støttemedlem, men etter bare noen få uker kom jeg inn i styret til lokalavdelingen.

Senere fikk han også plass i et forskningsprosjekt som gikk ved lungeavdelingen på Haukeland Sykehus. Gjennom syv uker, og to til tre dager i hver av disse ukene, gikk han på kurs for å lære å leve med lungesykdommen.

- Det var leger, fysioterapeuter, sosionomer… Alle de yrkesgruppene som kunne være til hjelp, stilte opp. Etter at vi hadde lært å leve med dårlig pust, fikk vi tilbud om å fortsette å trene på Haukeland to dager i uken. Helt gratis. Til og med skyss til sykehuset kan man få dekt. I to og et halvt år etter kurset kom vi på kontroll fire ganger i året. 

Vi hadde gangtest, var på røntgen og fikk testet fysikken. Jeg tror at det Haukeland vil frem til, er hvor bra det er med fysisk aktivitet. Holder man musklene ved like, får man maksimalt ut av de lungene man har igjen. Det var fantastiske, flinke folk som drev dette prosjektet, og jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på det.

Lærte å leve med dårlig pust

I dag er Wollan opptatt av å leve sunt. Ikke bare gjennom å trene og ved å ha kuttet ut røyken, men også gjennom å tenke over hva han spiser. Sammen med konen har han gått til innkjøp av flere bøker om riktig kosthold, og har blitt veldig bevisst hva slags mat kroppen har godt av. 

- Jeg gikk opp ti kilo etter at jeg sluttet å røyke. Det var fordi jeg begynte å trøstespise og generelt spiste mer. Jeg tror det kan bli lettere å leve med sykdommen dersom jeg blir kvitt de ekstra kiloene.

Om et par uker reiser Wollan til Glittreklinikken, som er et spesialsykehus for lungesyke. Etter å ha stått på venteliste i ett år, har han nå fått tildelt fire ukers behandling ved sykehuset som ligger i Hakadal. Her håper han å få vite mer om de medisinene han bruker, og om hvilke bivirkninger de gir. I tillegg har han planer om å trene mye. 

- Jeg ønsker å lære å leve så aktivt som mulig, og på en positiv måte, med den sykdommen jeg har. Jeg føler egentlig at jeg har det ganske bra, men at jeg kan få det enda bedre. Jeg er enda så aktiv at jeg håper å kunne gjøre noe for andre lungesyke etter hvert. Da er det viktig at jeg vet så mye som mulig.

Ønsker å leve aktivt

En rekke forskjellige fagpersoner skal være med på å gi Wollan så mye utbytte av oppholdet som mulig. Leger, sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, ergoterapeuter og psykologer vil være tilgjengelige.

- Det er veldig viktig for mange å få psykisk hjelp, eller oppmuntring. Man kan føle seg utenfor og lett bli veldig svekket. Det er tross alt en ekstra belastning å vite at sykdommen er selvforskyldt. Selv om vi egentlig har fortjent å bli syke, er det viktig at vi får hjelp til å fortsette å klare å holde hodet hevet.

Wollan synes ikke at sykdommen har ført til mange endringer i dagliglivet. I hvert fall ingen negative endringer.

- Jeg synes ikke at det er så ille å være syk, ikke med alle de hjelpemidlene jeg har tilgjengelig. Måten helsetjenesten har møtt meg på, er jeg veldig fornøyd med. Jeg har fått mye hjelp og er utrolig takknemlig for det. Man kan si at jeg har fått igjen mye skattepenger. Egentlig synes jeg at livet er veldig fint. Det er så mye som er positivt med at jeg har kvittet meg med tobakken, sier Wollan.

Å leve med kols

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Å leve med kols

Vil du vite mer