Høyt stoffskifte, å leve med: Takknemlig

Sykdommen har ikke bare rammet henne selv.

- Det virker inn på samspillet i hele familien. Jeg er heldig og er gift med en veldig støttende mann, og har flinke døtre, sier Lein.

Møtet med helsetjenesten opplever hun som positivt.

- Jeg har en fantastisk fastlege og har fått veldig god oppfølging og behandling på sykehuset. Jeg er så heldig å bo nært et stort universitetssykehus, og jeg bor i Norge som har gode ordninger for den som blir syk. Vi bor i et land med mulighet for så mye hjelp. Fastlegen sitter på masse informasjon om dette, men den som trenger det, må selv ta kontakt med legen sin. Som pasient har jeg fått veldig bra behandling. Jeg har ingenting å klage på. Tvert imot - jeg er veldig takknemlig. Men mye er opp til deg selv. Du må gjøre en innsats, og du må være ydmyk. Ikke spør om hvorfor dette skjedde med meg. Hvorfor skulle det ikke det? Alle får noe. Jeg fikk dette. Da må jeg takle det. Ingen har gitt oss en garanti for et liv uten utfordringer. Glem heller ikke at de som er på hjelpesiden, også er mennesker, sier hun.

Hun er opptatt av hva som gir energi og påfyll i livet.

- Selv om jeg i dag har lavt stoffskifte (ingen egenproduksjon av tyroksin), sitter følelsen av å være hyper i kroppen. Jeg må hjelpe meg selv og leve i takt med mine behov og sortere ut og si nei, til det som tapper meg for energi. Det er viktig å finne nøklene til å leve godt med sykdommen, og ikke legge opp for tøffe løp. Jeg synes også at det er viktig å ikke plage seg selv og andre med bitterhet og sutring, men være frisk nok til livet, og god nok, sier Lein.