Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Stephan Somma

Denguefeber -alvorlig syk på ferie

NHI.no

Dengue and severe dengue - World Health Organization 

Nordmenn reiser mye - ifølge Reiseundersøkelsen utført av Statistisk sentralbyrå, reiste nordmenn i 2010 på 7.6 millioner reiser til utlandet. Samtidig øker utbredelsen av verdens tropesykdommer. Ifølge Verdens helseorganisasjon hadde kun ni land i verden opplevd alvorlige epidemier med denguefeber før 1970. I dag er sykdommen endemisk i over 100 land i Afrika, Amerika, Det østlige Middelhavet, Sør-øst Asia og det vestlige Stillehavet. De siste årene har det blitt oppdaget lokale overføringer av denguefeber i fem europeiske land, blant dem Frankrike og Kroatia. I dag er omtrent halve verdens befolkning i fare for å bli smittet med denguefeber, og 50-100 millioner mennesker rammes av sykdommen hvert år.

Ifølge MSIS ble det i 2014 registrert totalt 73 personer i Norge med denguefeber.

Da Stephan Somma og kameraten reiste på en lang ferie til USA og Sentral-Amerika, var reisen de la ut på både etterlengtet og nøye planlagt. Begge studerer medisin, og de hadde startet arbeidet med hovedoppgaven ekstra tidlig for å få til en måneds ferie mot slutten av 2014.

Reiseruten de hadde lagt inkluderte Miami, Nicaragua, Costa Rica og New York.

- Før vi dro, leste vi at det ikke var nødvendig med ekstra vaksiner. Vi var glade for at vi slapp å tenke på det, ettersom avreisetidspunkt ble bestemt ganske kort tid før vi dro. Vi skjønte ikke hvor vanlig denguefeber var i disse områdene, og trodde det var en sykdom som først og fremst rammet de som reiste dypt inn i jungelen, sier Somma. Han forteller at han ble rammet av matforgiftning tidlig på reisen, men at han var i god form da de ankom Costa Rica etter å ha vært på reise i over tre uker.

Da de var på en times båttur fra Montezuma til Jacó, ble Somma brått dårlig. - Jeg fikk raskt en litt uvanlig feberfølelse. Jeg hadde ikke vondt i halsen, hoste eller noe annet som ofte kommer sammen med feber, sier Somma. Da de kom frem til Jacó, tok de inn på et vandrerhjem.

Ble brått dårlig

- Jeg hadde høy feber (40 grader), lett hodepine og var slapp. Jeg følte meg veldig varm, men siden det var høy lufttemperatur der vi var, så skjønte jeg ikke hvor høy feber jeg hadde. Helst ville jeg bare ligge i sengen, men kameraten min mente at jeg så veldig syk ut, og at jeg burde dra til lege, sier Somma.

Sammen diskuterte de både denguefeber og andre mulige sykdommer som var utbredt i området.

- Vi leste på telefonen om denguefeber, men der sto det så mange symptomer som jeg ikke kjente meg igjen i, derfor syntes vi det var litt rart, sier Somma.

Neste dag bestemte de seg for å oppsøke lege.

- I byen vi var i, var det bare ett tilgjengelig legesenter, et lite kontor med én allmennlege. Ettersom det var søndag, var alt stengt. Vi fikk tak i legen på telefon, og han sa at han skulle komme dit i løpet av 15-20 minutter, sier Somma.

Det ble for tungt å holde seg på beina, og Somma måtte legge seg ned på bakken utenfor legekontoret, mens de ventet på legen.

- Da jeg ble syk brukte vi internett til å finne ut hvilke legesenter vi kunne oppsøke, og hvor nærmeste sykehus var. Det var viktig i tilfelle jeg skulle bli verre og få behov for sykehusopphold. Vi fant da ut at det nærmeste sykehuset lå i hovedstaden, som det var ca. to timers reisetid til, sier Somma.

Bare en lege i hele byen

Møtet med legen gjorde han enda mer usikker.

- Legen var veldig ung og virket svært selvsikker. Jeg hadde håpet at det skulle være en litt eldre lege. Jeg var veldig usikker på hva det kunne være som feilte meg, og ville ha en avklaring på om det kunne være farlig eller ikke, sier Somma. Legen undersøkte Somma og målte feber. Deretter konkluderte han med at det sannsynligvis var denguefeber, men at det ikke fantes prøver som kunne vise dette sikkert, så sent i forløpet.

- Jeg fikk beskjed om å ta febernedsettende medisin, paracetamol. Ibux skulle jeg ikke bruke, fordi det reduserer blodplatene (en sjelden bivirkning). Etter hvert ble legebesøket ganske ubehagelig, sier Somma. Legen spurte om han ville ha Lisalgil, et legemiddel gitt via injeksjon, som kunne senke feberen.

- Jeg klarte ikke å tenke selv, og overlot avgjørelsen til han. Da jeg leste om det i ettertid, ble jeg veldig bekymret. Tidligere brukte vi denne medisinen i Norge også, men nå bruker vi den bare på dyr. Årsaken er at dette midlet/denne medisinen øker risikoen for agranulocytose (mangel på hvite blodlegemer). Jeg tapte allerede immunceller, og dette kunne være farlig for immunsystemet. Det var det verste med hele opplevelsen, de tankene og følelsene jeg hadde knyttet opp mot at jeg fikk den medisinen, sier Somma.

Fikk medisin som knyttes mot risikotilstand

Neste dag reiste de til hovedstaden i Costa Rica, San José.

- Jeg hadde enda ikke fått bekreftet at det var denguefeber, og spurte meg frem til det beste sykehuset. Noe av det første de gjorde, var å ta en blodprøve for å avklare om det var denguefeber. Altså fantes det en test likevel, sier Somma.

- Det var godt å få den bekreftelsen, sier Somma. På sykehuset ble det tatt flere prøver, blant annet for å følge med på nivået av hvite blodceller i blodet. Nivået var lavt, men ikke kritisk lavt. Så han ble bedt om å komme tilbake og ta nye prøver hver dag.

- Om det ble kritisk, måtte de legge meg inn på sykehuset, og det hadde jeg absolutt ikke lyst til. Jeg begynte å føle meg bedre, og jeg var redd for at en sykehusinnleggelse kunne medføre at jeg ikke fikk lov til å reise ut i praksis (i medisinstudiet) når jeg kom hjem igjen, sier Somma.

Fryktet sykehusinnleggelse

For hver dag som gikk, falt antallet hvite blodceller mer enn dagen før.

- Jeg husker at en av legene som så på prøvene, ristet på hodet og sa ”this is not good”. I ettertid tror jeg ikke det var så ille som det hørtes ut, men at det handler mer om kommunikasjonsproblemer. Jeg følte meg trygg og ivaretatt på sykehuset. Du må gjøre en ekstra innsats selv, og be om veldig tydelige svar, men jeg opplevde alle på sykehuset som veldig profesjonelle, sier Somma.

Samtidig som nivået på de hvite blodcellene ble lavere for hver dag som gikk, nærmet det seg avreise til siste stoppested – New York. - Dagen før jeg skulle reise videre, snudde endelig prøveresultatene. De var omsider litt bedre enn de var dagen før. Da tenkte jeg at faren var over. Det stemte også med det jeg hadde lest om et typisk forløp ved denguefeber, sier Somma.

Denguefeber er ingen smittsom sykdom, viruset blir overført via myggstikk. Somma var likevel bekymret før avreise til USA. - Jeg vet hvor strenge de kan være, og lurte på om jeg måtte si noe i passkontrollen, sier Somma.

Vel fremme i (New York) kom energien tilbake, og han klarte å gå og spise igjen.

- Fikk dere en ok avslutning på ferien? 

- Jeg var i bedre form, men da ble kameraten min syk (ikke med denguefeber). Dessuten regnet det helt enormt mye. Det regnet igjennom regnjakken min. Vi skulle nok aldri dratt på den ferien, smiler Somma.

Bekymret før avreise til USA

Rekonvalenstiden ved denguefeber kan være lang. Fire uker etter det akutte forløpet kan det oppstå håravfall, mental depresjon og slapphet hos henholdsvis 45, 50 og 100 prosent av tilfellene.

- Jeg var forberedt på at disse reaksjonene kunne oppstå, men opplevde ingen av dem, sier Somma.

Infeksjon med denguefeber gir livslang immunitet, men kun mot den aktuelle serotypen, og ikke mot de tre andre serotypene. Andregangsinfeksjoner med denguefeber er sjeldne (dengue hemoragisk feber), men de kan bli alvorlige med blant annet store mageblødninger.

- Det er veldig synd. Nå ønsker jeg å unngå steder hvor du kan risikere å bli smittet med denguefeber. Det er i alle fall viktig å ta forholdsregler, og sette seg godt inn i når og hvordan myggen biter. Jeg har ikke lest så mye om hvilke bekyttende tiltak man kan bruke, og hvor effektive de er, enda. Dersom de ikke er spesielt effektive, er det mange fine plasser man kan reise til i Sør-Europa også, sier Somma.

 er i dag den vanligste myggoverførte virussykdommen i verden. Sykdommen kan ikke smitte direkte fra menneske til menneske. Den smittebærende myggen lever store deler av tiden innendørs, i bystrøk. Den sikreste måten å hindre smitte på, er ved å beskytte seg mot myggstikk.

Denguefeber -alvorlig syk på ferie: Ble brått dårlig