Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Nyhetsbrev (test)

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Roar Strand

Roar Strand var topptrent - ble likevel hjertesyk

NHI.no

Roar Strand (47) startet fotballkarrieren i 1989, og la opp i 2010. Hele karrieren, bortsett fra én sesong, spilte han for Rosenborg. Strand er Norges mestvinnende fotballspiller, og den eneste som har spilt toppfotball i fire forskjellige tiår.

I november 2010 ble han hedret med egen avskjedskamp på Lerkendal. De siste årene av karrieren trente han hardere enn noensinne.

- Jeg måtte trene mer for å henge med. Likevel ble formen verre. Jeg følte at jeg ikke fikk nok luft, jeg hadde lite energi og var sliten og trøtt, sier Strand.

Kort tid etter avskjedskampen på Lerkendal skulle han inn til utredning for lungeproblemer, men dit kom han aldri. 

- I ettertid er det skummelt å tenke på hvor hardt jeg presset meg selv i den perioden. Jeg satt ofte på knærne og hostet etter en treningsøkt. Til slutt var jeg så sliten at jeg ikke klarte mer, sier Strand.

Han var inne til gastroskopi for å finne ut om det var noe galt med magen som var årsaken til plagene, men undersøkelsen fant ingenting unormalt.

Satt på knærne og hostet etter trening

Høsten 2010 satt han på foreldrekonferanse på ungdomsskolen da han plutselig følte seg svimmel og uvel.

- Jeg måtte si at jeg ikke følte meg i form, og da reagerte kona mi, Siri Marte (Hollekim-Strand, fysioterapeut), med å legge meg i bakken og ringe 113. Ambulansepersonellet fant ikke noe ved undersøkelsen på stedet, og jeg ble kjørt videre til sykehuset, sier Strand.

På sykehuset ble det foretatt en rekke tester for å undersøke om hjertehelsen var god, deriblant en sykkeltest. Det ble ikke funnet noe galt.

- Jeg fikk beskjed om å ta det med ro. Vi snakket med noen i Oslo om å foreta ytterligere hjertetester, men inntil videre skulle jeg bare være i rolig aktivitet, sier Strand.

Fant ingenting galt

Strand fulgte legens råd, men en ettermiddag han hvilte på sofaen, våknet han av at han følte seg dårlig.

- Jeg kjente en ekkel klump i brystet, og det ble bare verre, sier Strand.

På ny ble det ringt etter ambulanse, og enda en gang gjennomgikk han prosessen for hjerteundersøkelsen med EKG og sykkeltest.

- De fant ingenting denne gangen heller. Legen sa at ubehaget jeg kjente hadde psykiske årsaker. Kona mi presset på, hun er selv helsepersonell og slo seg ikke til ro med forklaringen. Hun ba om en skriftlig erklæring på at plagene var psykisk betinget, og nektet å reise hjem før jeg hadde vært gjennom en skikkelig undersøkelse. Legen ga til slutt etter. Jeg skulle få undersøkelsen, men han sa "vi finner ikke noe likevel", sier Strand.

Kontrast CT viste innsnevring på den ene kransarterien. Dette førte til at det ble gjort en kateterisering av kransårene (koronar angiografi), og årsaken til plagene ble åpenbar: En av blodårene som gikk inn til hjertet, var innsnevret. Strand var ikke i livsfare, men det kunne han blitt dersom det ikke ble gjort noe for å stoppe denne utviklingen.

Fikk skriftlig erklæring om at plagene var psykiske

Innsnevret kransåre

Når en kransåre blir trangere, kan dette fører til oksygenmangel i den delen av hjertemuskelen som får sin næring fra den trange åren. Først vil dette merkes når pulsen stiger under fysisk aktivitet. Et hjerte som pumper raskt, trenger mer oksygen, og i en slik situasjon kan det oppstå oksygenmangel. Oksygenmangel i hjertemuskelen merkes som brystsmerte eller trykk i brystet. Når aktiviteten stanser og pulsfrekvensen blir lavere, avtar oksygenbehovet - og dersom hjertemuskelen da får tilstrekkelig oksygen, forsvinner smerten.

Akutt koronarsyndrom er betegnelsen på akutt oppståtte brystsmerter som skyldes forsnevring av en eller flere av hjertets koronararterier, og som uten snarlig behandling kan føre til hjerteinfarkt.

 - Egentlig ble jeg litt lettet over at de fant ut hva det var. Samtidig var det også skremmende. Som toppidrettsutøver hadde jeg vært i veldig god form gjennom hele livet, likevel skjedde dette. Men nå som de visste hva det var, var det fort gjort å gjøre noe med det, sier Strand.

Funnene ble gjort på en torsdag, og den første legen de snakket med sa at det ikke ble gjort noe før etter helgen. Paret klaget på dette, og en ny lege, Rune Wiseth, sa seg villig til å utføre inngrepet allerede neste dag.

- Selvfølgelig skal vi ordne dette slik at du kan komme deg hjem igjen, sa Wiseth til meg.

Akutt koronarsykdom

For Strand hadde også andre utfordringer enn sykdommen knyttet til sykehusoppholdet.

- Det begynte å gå rykter om at jeg var syk, og jeg var redd for at det skulle komme journalister på sykehuset. Det var ikke det at det skulle være hemmelig, men det er slitsomt å få et førstesideoppslag i VG om at du har hjerteproblemer. Derfor ville jeg bli ferdig med operasjonen før det kom ut i media, og jeg ble kjørt rundt i korridorene med pleddet over ansiktet, sier Strand.

Han var spent før inngrepet, men rakk ikke å grue seg.

- Jeg var våken under inngrepet, så jeg lå og så på. Jeg hadde selvfølgelig fått smertelindrende/beroligende medisin. Legen forklarte hva han gjorde. Det var spennende å se hva han gjorde, han er en veldig flink lege. Likevel er du ikke så veldig høy i hatten. Hjertet ditt er tross alt helt overlatt til en annen person, sier Strand.

Straks operasjonen var ferdig og et stent var satt inn i den innsnevrede blodåren,følte han at han endelig greide å puste igjen.

Redd for at avisene skulle skrive om det

Stenting

Innsetting av stent vil si at det blir satt inn korte, rørformede metallarmeringer i de innsnevrede partiene av hjertets koronararterier. 

- Tiden etterpå var likevel tøffere enn jeg hadde forventet. Jeg var sliten, både fysisk og psykisk, og jeg stolte ikke på at alt var greit. Hele tiden kjente jeg på skulderen, armen og brystet. Heldigvis hadde jeg tredemølle hjemme, og når jeg kjente at jeg ble redd, gikk jeg på den. Det gjorde jeg helt til jeg til slutt sprang - og da var det greit, sier Strand.

To måneder etter operasjonen dro Strand på sydentur med familie og venner.

- Under en middag der kjente jeg meg plutselig redd. Jeg ringte legen som opererte meg, og mens jeg snakket med han, slapp smertene. Da forsto jeg at det var psykisk. Jeg ble veldig godt ivaretatt på sykehuset etter at de første innledende undersøkelsene var overstått. Det ble gjort mange tester på sykehuset bare for at jeg skulle bli helt sikker på at alt var greit. Hver gang ble jeg bra straks jeg kom inn sykehusdøra, sier Strand.

Fryktet nye hjertehendelser

Lenge etterpå hadde han likevel alltid med et lite glass nitroglyserin (medisin som utvider blodårene til hjertet) på trening. Dessuten foretrakk han å trene sammen med noen.

- Heldigvis er kona også ivrig på å trene, så vi trente ofte sammen, sier Strand.

Hjertepasienter blir ofte anbefalt intervalltrening. Strand syntes ikke det var utfordrende i seg selv.

- Jeg begynte ikke knallhardt. Jeg startet litt lavt, og økte etterhvert. Det fungerte veldig bra for meg, sier han.

Det tok et halvt år før han følte at han var godt tilbake i hverdagen. 

- Jeg begynte å jobbe igjen for tidlig etter inngrepet, som fotballtrener for damelaget til Kattem. Det ble for tøft.

Intervalltrening med nitroglyserin i lomma

- Hvordan kan en toppidrettsutøver i 40-årene, som har trent hardt og spist sunt gjennom hele idrettskarrieren, plutselig få hjertesykdom?

- Det er skremmende at det går an når du prøver å leve sunt og er i god form. Jeg vet ikke grunnen til at jeg fikk det, om det er arv eller skade fra en kraftig trøkk mot brystet. Det kan også være en form for overbelastning, sier Strand.

Sykehuset og behandlerne har kanskje også fått ny innsikt etter å ha behandlet en toppidrettsutøver.

- Jeg tror nok at de har lært at de må teste mye tøffere når de får inn en toppidrettsutøver, enn det de gjør når de får inn en vanlig 70-åring, sier Strand.

I dag er formen igjen veldig god, men i ettertid har Strand snakket mye om hendelsen.

- Det har vært en del av meg de siste syv til åtte årene. Jeg kjenner nok etter mer enn før, om det stikker her eller presser der, men jeg er ikke redd lenger, sier han.

-Skremmende

Kanskje er det konas fortjeneste at han i dag er like frisk og rask som før - det er ihvertfall hennes fortjeneste at han fikk behandlingen han trengte den gangen.

- Hadde ikke hun presset på, hadde jeg nok dratt hjem igjen. Jeg hører på legene, jeg. Jeg fikk ingen skade på hjertet, og Siri Marte skal ha en stor del av æren for at det gikk så bra. Jeg vil også gjerne skryte av Rune Wiseth, legen som behandlet meg, for den flotte oppfølgingen jeg fikk av han. For ett år siden var jeg på rutinetest på sykehuset. Den var bra. Testen var mye hardere enn før. Jeg syklet til beina stoppet meg, sier Strand.

Roar Strand var topptrent - ble likevel hjertesyk: Satt på knærne og hostet etter trening