Snorking
Snorking skyldes at det er trangt i bakre del av svelget under søvn. Vevet i området fra bakre del av nesen og ned til strupelokket er såvidt "løst", at det hos de som snorker, vibrerer og kan klappe sammen under innpust.

Sist oppdatert:
7. des. 2018
Innhold i artikkelen
Hva er snorking?
Snorking produseres ved vibrasjoner/svingninger av drøvelen, den frie kanten av den bløte gane og av den fremre og bakre ganebuen under søvn.
Lett til moderat snorking er å betrakte som et normalfenomen. Hyppigheten tiltar med alderen. En italiensk studie fant regelmessig snorking i 30-årsalderen hos ti prosent av mennene og fem prosent av kvinnene, og i 60-årsalderen hos 60 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene. Uttalt snorking som kan gi sosiale og familiære problemer, ses hos cirka 20 prosent av befolkningen og nesten bare blant menn.
Årsak

Det synes å være mange årsaker, og betydningen av de enkelte faktorene varierer fra person til person. Under søvn slappes muskulaturen i de øvre luftveier, luftkanalen blir trangere og det disponerer for snorking. Alkohol og sovemidler svekker muskelstramningen ytterligere. Innsnevringen i luftveiene forverres når du ligger og under dyp søvn.
Selv om man ikke lokaliserer nøyaktig hvor det trange partiet som forårsaker snorkingen, er, viser resultatene av kirurgi at snorking fremkalles helt eller delvis av ganeseilet - bløte gane, drøvelen, fremre og bakre ganebue (se tegningen).
Den enkeltfaktoren som betyr mest, er sannsynligvis overvekt. Røyking vil også disponere
Symptomer
Snorking er slitsomt både for partneren til den som snorker, men også for pasienten selv. Snorking kan gi oksygenmangel som fører til urolig søvn og oppvåkning - noe som er typisk for søvnapné-syndrom. En som snorker vil gjerne være sliten og trett på dagtid og trenge mer søvn enn det som ellers er nødvendig. I noen tilfeller kan dette slite også på hjertekarsystemet.
Diagnosen
Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien. Cirka ti prosent av pasienter med uttalt snorking har samtidig søvnapné-syndrom, det vil si at det oppstår pustepauser under søvn som gir forbigående oksygenmangel.
Legen vurderer om det foreligger andre årsaker til tranghet i luftveiene, som skjev nese, nesepolypper, trang nese. Snorkere har ofte stor drøvel og forstørrede mandler (hypertrofiske tonsiller). Noen har til en viss grad overbitt. Overvekt forekommer hyppig.
Ved mistanke om søvnapné-syndrom kan det være aktuelt å gjøre søvnundersøkelse, polysomnografi. Det er en helnatts undersøkelse av søvnen og innebærer skåring av søvnstadier basert på EEG-aktivitet, øyebevegelser og muskelspenning.
Behandling
De aller fleste behøver ingen behandling utover enkle råd. Biteskinne (spesialtilpasset av lege eller tannlege med erfaring i behandling av snorking) er et enkelt tiltak. Kirurgi kan være aktuelt ved betydelige plager som ikke bedres med konservative tiltak.
Du oppfordres til å gå ned i vekt siden overvekt både gir dårligere behandlingsresultat, samt bidrar til økt risiko for å utvikle hjertekarsykdom. De fleste snorker mindre når de ligger på siden. Bruk av alkohol og sovemedisin forverrer ofte plagene. Røyking er en disponerende faktor, blant annet ved å gi økt tendens til nesetetthet. Sørg for tilstrekkelig søvn, snorking forverres når man sover tungt.
Ved betydelige plager som går utover sosial- og familielivet, er det aktuelt å henvise til spesialist for vurdering av operasjon. De aller fleste behøver dog ingen behandling utover enkle råd. Ved uttalt snorking som reduserer livskvaliteten, bør operasjon overveies.
Snorkeskinne er et tiltak som blant annet brukes mye i Sverige. Skinnen må tilpasses den enkelte ved at man tar avstøpning av overkjeve og underkjeve hos tannlege eller kjeveortoped. Skinnen, som er i myk plast, sørger for å dra underkjeven litt fram. Da holdes luftveiene åpne, slik at snorking, og dermed søvnapné hindres.
Dersom du er overvektig, er snorking en god grunn til å gå ned i vekt. De fleste snorker mindre når de ligger på siden. Vær oppmerksom på at inntak av alkohol og sovemedisin ofte forverrer plagene.
Tiltak du kan gjøre selv
- Du oppfordres til eventuelt å gå ned i vekt siden overvekt både gir dårligere behandlingsresultat, samt bidrar til økt risiko for å utvikle hjertekarsykdom.
- De fleste snorker mindre når de ligger på siden. Du kan putte en gjenstand i nattskjorten som gjør det ubehagelig for deg å ligge på ryggen når du sover, og du vil snu deg på siden.
- Bruk av alkohol og sovemedisin forverrer ofte plagene.
- Røyking er en disponerende faktor, blant annet ved å gi økt tendens til nesetetthet.
- Sørg for tilstrekkelig søvn, snorking forverres når man sover tungt.
- En liten studie viste at tunge/gane-øvelser hjalp mot snorking. Eksempler på øvelser (20 repetisjoner):
- Press tungen mot baksiden av fortennene oppe og la tungen gli bakover ganen.
- Sug tungen fast i munntaket.
- Press tungens underside ned i munngulvet mens tungespissen er nær baksiden av fortennene nede.
Bittskinne
Bittskinnen brukes om natten. Skinnen må tilpasses den enkelte ved at man tar avstøpning av overkjeve og underkjeve hos tannlege. Skinnen, som er i myk plast, sørger for å dra underkjeven og dermed tungen litt fram. Da holdes luftveiene mer åpne, slik at snorking, og dermed også søvnapne kan begrenses. Effekten er bra for mange, og behandlingen er enkel og rimelig å gjennomføre.
CPAP
Overtrykksbehandling med CPAP-maske forhindrer at de øvre luftveiene klapper sammen. Ved behandlingen unngår man at luftveiene blir trange, og snorkingen blir betydelig mindre. CPAP er førstevalg hos pasienter med obstruktivt søvn-apne syndrom.
Inngrep i nesen
Det finnes en lang rekke tiltak dersom problemet er nesetetthet, og inngrepet rettes da mot den underliggende årsaken. Effekten synes best hos normalvektige pasienter med KMI under 25.
Avstivning av den bløte gane
Utføres med radiobølgebehandling. Energien leveres via en nål som plasseres under slimhinnen i den bløte ganen. Behandlingen fører til arrdannelse og dermed et stivere vev i den bløte ganen og nedsatt vibrasjon og snorking under søvn. I tillegg fjernes noe av det bløte ganevevet.
Den store fordelen med dette inngrepet er at det kan utføres poliklinisk i lokalbedøvelse, og det gir betydelig mindre postoperative smerter enn UPPP (se nedenfor). Effekten synes å være svært god hos personer med KMI under 25, men er markant dårligere blant personer med KMI over 30. Inngrepet kan gjentas og utvides, og resultatet kan da bli bedre.
Implantat i ganen
Det eksperimenteres med nye inngrep, blant annet innsetting av tre implantater nær overgangen mellom den harde og den bløte gane. Implantatet blir liggende i muskelen i ganen, slik at den stives av, og vevet vibrerer mindre under søvn. Inngrepet gjøres i lokalbedøvelse, og det hele tar cirka ti minutter. Effekten synes bra, en studie viste at 80 prosent av pasientene og 71 prosent av sengepartnerne var fornøyde.
Uvulopalatoplastikk (UVPP) og uvulopalatofaryngoplastikk (UPPP)
Inngrepet kan være aktuelt ved uttalt snorking, men effekten er mer tvilsom ved søvnapnesyndrom. Ved inngrepet fjernes drøvelen (uvula) samt den nederste, bakerste del av den bløte gane (UVPP) og oftest også mandlene (tonsillene) (UPPP). Dessuten fjernes en del av ganebuene, hvis de er store. Inngrepet utføres med laser eller elektrokniv (radiokniv). Målet med inngrepene er å avstive den bløte ganen.
Det postoperative forløpet de første ukene beskrives ofte som smertefullt. Ganen strammer seg på grunn av arrdannelser, og det blør en del. Pasienten må som regel sykemeldes i syv til ti dager. Med årene er det en avtagende effekt av inngrepene.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Snorking . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Lugaresi E, Cirignotta F, Coccagna G, Piana C. Some epidemiological facts on snoring and cardiocirculatory disturbances. Sleep 1980; 3: 221-4. PubMed
- Mirza S. Snoring. BMJ Best Practice, last updated January 2018.
- Frey WC. Overview of snoring in adults. UpToDate, last updated April 24, 2014. UpToDate
- Berger G, Berger R, Oksenberg A. Progression of snoring and obstructive sleep apnoea: the role of increasing weight and time. Eur Respir J 2009; 33: 338-45 PubMed
- Peppard PE, Young T, Palta M, et al. Longitudinal study of moderate weight changes and sleepdisordered. JAMA 2000; 284: 3015-21 Journal of the American Medical Association
- Jennum P, Hein HO, Suadicani P, Gyntelberg F. Cardiovascular risk factors in snorers. A cross-sectional study of 3,323 men aged 54 to 74 years: the Copenhagen male study. Chest 1992; 102: 1371-6. PubMed
- Ieto V, Kayamori F, Montes MI, et al. Effects of Oropharyngeal Exercises on Snoring: A Randomized Trial. Chest 2015; 148: 683-91. doi:10.1378/chest.14-2953 DOI
- Johnston CD, Gleadhill IC, Cinnamond MJ, et al. Oral appliances for the management of severe snoring: a randomized controlled trial. Eur J Orthod. 2001;23:127-134. PubMed
- Cooke ME, Battagel JM. A thermoplastic mandibular advancement device for the management of non-apnoeic snoring: a randomized controlled trial. Eur J Orthod. 2006;28:327-338. PubMed
- Aarts MC, Rovers MM, van der Heijden GJ, et al. The value of a mandibular repositioning appliance for the treatment of nonapneic snoring. Otolaryngol Head Neck Surg. 2011;144:170-173. PubMed
- Willatt D. The evidence for reducing inferior turbinates. Rhinology. 2009;47:227-236. PubMed
- D'Souza A, Hassan S, Morgan D. Recent advances in surgery for snoring-somnoplasty (radiofrequency palatoplasty) a pilot study: effectiveness and acceptability. Eur Rev Laryngol Otol Rhinol (Bord). 2000;121:111-115. PubMed
- Ferguson M, Smith TL, Zanation AM, et al. Radiofrequency tissue volume reduction: multilesion vs single lesion treatments for snoring. Arch Otolaryngol Head Neck Surg. 2001;127:1113-1118. PubMed
- Nordgard S, Stene BK, Skjostad KW, et al. Palatal implants for the treatment of snoring: long-term results. Otolaryngol Head Neck Surg. 2006;134:558-564. PubMed
- Iyngkaran T, Kanagalingam J, Rajeswaran R, et al. Long-term outcomes of laser-assisted uvulopalatoplasty in 168 patients with snoring. J Laryngol Otol. 2006;120:932-938. PubMed
- Fernandez Julian E, Esparcia Navarro M, Garcia Callejo FJ, et al. Clinical and functional analysis of long term results of uvulopalatopharyngoplasty. Acta Otorrhinolaringol Esp. 2002;53:269-280. PubMed