Akutt muskellosjesyndrom - akutt kompartmentsyndrom

Hva er et akutt muskellosjesyndrom?

Muskelgrupper i armer og ben omgis av hinner (fascier) slik at de befinner seg i "lukkede" rom, muskellosjer (compartments på engelsk, derav det alternative navnet akutt kompartmentsyndrom). Med akutt muskellosjesyndrom forstås en tilstand som oppstår når økt trykk innenfor en muskellosje hemmer sirkulasjonen og funksjonene til muskler, sener og nerver inne i losjen. Jo lengre en slik tilstand varer, jo mer blir sirkulasjonen hemmet, og det kan oppstå alvorlig sirkulasjonstap slik at muskulatur og nerver dør av oksygenmangel (på fagspråket sier man at det oppstår muskelnekrose). Et muskellosjesyndrom kan forekomme på ethvert sted på kroppen der det finnes muskellosjer. Det inkluderer hånden, underarmen, overarmen og bena. Oftest opptrer akutt muskellosjesyndrom i nedre del av leggen og i underarmen.

Tilstanden er forholdsvis sjelden. Den oppstår oftest som et resultat av en skade. Ved brudd i leggen ses syndromet hos 1 til 9 prosent. Tilstanden opptrer hyppigere blant menn, sannsynligvis fordi de oftere utsettes for skader.

Årsaker

Det finnes tallrike årsaker til muskellosjesyndrom. De vanligste er skader med beinbrudd eller knusning av vev. Andre årsaker kan være blødning, antikoagulasjonsbehandling (blodfortynnende behandling), elektrisk skade, infeksjon, stramme bandasjer/gips, forfrysning, forbrenning. Personer som er "døddrukne", eller som har tatt overdoser med narkotika, kan bli liggende i en slik stilling at sirkulasjonen til en arm eller et bein blir hemmet, og akutt muskellosjesyndrom blir resultatet.

Symptomer

Det foreligger en tilstand, vanligvis en skade, som disponerer for akutt losjesyndrom. Symptomene ved akutt muskellosjesyndrom er gjerne uspesifikke, og de varierer fra pasient til pasient. Det tidligste tegnet på akutt muskellosjesyndrom er smerte som følge av oksygenmangel i musklene (iskemismerte), men dette symptomet kan være fraværende i tidlig fase. Når smerten kommer, er den gjerne påfallende kraftig og mye sterkere enn den moderate ømhet som pasienten angir når en tar på armen/leggen.

I noen tilfeller medfører muskeliskemien at det oppstår rhabdomyolyse, død av muskelceller med lekkasje til blodsirkulasjonen av nedbrutt vev, noe som kan resultere i nyresvikt.

Diagnosen

Det er få klare funn som kan benyttes til å bekrefte diagnosen. Økte smerter ved passiv strekk av involverte sener og muskler, samt nedsatt funksjon, er funn som gir sterk mistanke om økt losjetrykk. Det kan foreligge hevelse og ømhet over en muskellosje. Lammelser og smerter ved strekking av involverte muskler er vanlige funn, men funnene er upålitelige fordi pasienten kan være påvirket av smertestillende medisin eller ha nedsatt bevissthet på grunn av den underliggende skaden. Utfall i følesansen lokalt er et mer pålitelig funn og kan forekomme tidlig i utviklingen av et muskellosjesyndrom. Jo alvorligere tilstanden er, jo lengre den har vart, jo høyere er sannsynligheten for at blodforsyningen til området er opphørt. Tap av puls er imidlertid et sent funn.

Ved akutt losjesyndrom i underarmen vil hånden være utoverrotert (håndflaten opp), ytterleddene på fingrene bøyd, mens de innerste fingerleddene vil være strukket ut (kloliknende hånd).

Andre undersøkelser har begrenset verdi. På sykehus kan man foreta målinger av trykket i vevet som er sammenklemt, og på den måten få bekreftet tilstanden.

Behandling

Formålet med behandlingen er å lindre symptomer og forhindre utvikling av varige komplikasjoner. Ubehandlet vil et akutt muskellosjesyndrom føre til økende oksygenmangel i muskulaturen. Omtrentlig øvre grense for muskeloverlevelse er 6 timer etter at sirkulasjonen er blitt hemmet. En såkalt Volkmanns iskemisk kontraktur kan bli sluttresultatet dersom tilstanden ikke diagnostiseres eller behandles tidsnok. Hvis tilstanden er lokalisert til armen, fører det til at fingrene blir stående varig bøyd og håndleddet vil være bøyd og innadrotert (pronert).

Et akutt muskellosjesyndrom må behandles umiddelbart med et kirurgisk inngrep. Fascien som omhyller muskelgruppen, må spaltes, slik at trykket reduseres og sirkulasjonen tar seg opp. I hånden er det eksempelvis totalt 10 losjer, og alle kan behøve å frigjøres. Sårene holdes åpne og dekkes med sterile kompresser. Ca. fem dager senere sys såret igjen, eventuelt gjøres hudtransplantasjon. Hvis det er tvil om muskulaturens levedyktighet, vil huden ikke bli lukket på dette tidspunktet.

Dersom tilstanden har vart lengre enn 8 timer, og det ikke er tegn til muskelfunksjon i nedre del av armen eller beinet, må kirurgene overveie amputasjon.

Det oppstår som regel betydelig arrvev etter et slikt inngrep, og det kan være behov for å foreta inngrep på arrvevet i fremtiden.

Opptrening etter operasjon

Opptreningen avhenger av om det foreligger andre ledsagende skader, men prinsipielt foreslås følgende:

• Umiddelbart etter operasjonen begrenses vektbelastningen, krykker bør brukes ved leggskader
• Etter noen dager kan man stoppe bruken av krykker så fremt ikke smertene øker
• Nå startes bevegelighetstrening og bøyeøvelser som involverer den aktuelle muskelgruppen og tilgrensende ledd
• Etter hvert økes belastningene
• For idrettsfolk anbefales krysstrening
• Aktiviteter som svømming, pedaløvelser, vannjogging bidrar til å gjenvinne styrke uten å belaste muskellosjen

Prognose

Tidlig diagnose og tidlig behandling er viktig for å unngå varige mén. Behandling senere enn 6-8 timer gir uopprettelige skader. Tiden mellom diagnose og operasjon kan ha avgjørende innvirkning på hvorvidt det oppstår komplikasjoner og varige skader.

For sen eller manglende diagnose og behandling, kan medføre tilstivning av ledd (Volkmann's kontraktur - klofot, spissfot), regionalt smertesyndrom og i verste fall amputasjon, som følge av uopprettelig skade på muskler og nerver.