Behandling av fibromyalgi

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er et smertesyndrom som består av ulike symptomer og tegn. Årsaken er ukjent. Tilstanden er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter i store deler av kroppen og med varighet i minst 3 måneder. Symptomene øker gradvis over tid. Når diagnosen blir stilt, kan mange av pasientene fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom.

Selv om årsaken er ukjent, så tror vi at tilstanden i mange tilfeller dreier det seg om langvarig psykisk og fysisk overbelastning. Manglende forståelse av syndromets årsak er en av årsakene til at det ikke finnes noe entydig behandlingsopplegg. Men det finnes behandling, og mange blir kvitt plagene.

Les også: Å leve med fibromyalgi (intervju)

Fibromyalgi, hva er behandlingen?

Målet med behandlingen er å skape trygghet for at det ikke foreligger alvorlig sykdom gjennom å foreta en nøyaktig legeundersøkelse og gi informasjon, gjenvinne og opprettholde funksjonsevnen, samt å bidra til en arbeidssituasjon som gjør det mulig å fortsette i arbeid.

Det finnes ingen helbredende medisinsk behandling av fibromyalgi. Tradisjonelle smertestillende medikamenter har liten effekt. Best vitenskapelig bevis for lindring finnes for fysisk trening, behandling med medisiner som brukes mot depresjon (trisykliske antidepressiver), informasjon og undervisning, atferdsterapi og en kombinasjon av disse.

Det er sikre bevis for at fibromyalgisykdommen ikke er forbundet med økt risiko for kreft, revmatisk betennelsessykdom eller ødeleggelse av ledd og muskulatur.

Fibromyalgi, fysisk aktivitet

Den mest effektive behandlingen er å trene opp og bedre funksjonsnivået ved mosjon. Dette kan gjøres på egenhånd eller i en gruppe - det siste er kanskje å foretrekke. Ved oppstart av treningen vil smertene kunne forverres, men på sikt vil de fleste oppleve lindring av smerter og redusert trettbarhet.

Kondisjonstrening og fysisk trening har i forskningsstudier vist god effekt ved å forbedre fysisk funksjon og styrke og ikke minst forbedre livskvalitet. En viktig forutsetning er at treningen er individuelt tilpasset. Opptrappingen av den fysiske belastningen bør skje langsomt. En for rask økning av intensiteten vil kunne øke smertene og føre til forverring.

Trening minst 30 minutter 2-3 ganger per uke er vist å føre til bedring av smerter, overskudd og arbeidskapasitet. En vanlig måte å gjennomføre dette på er at man over 3-4 uker gradvis trapper opp treningen ved å øke både varighet og intensitet av mosjonsøktene. Det kan være fornuftig å søke hjelp hos en fysioterapeut i startfasen. Det er viktig å være tålmodig og fortsette med aktivitetene også etter at man har merket bedring. Det er en tydelig tendens til at plagene kommer tilbake dersom treningen avsluttes.

Fibromyalgi, medisiner

Smertestillende medisiner anbefales generelt ikke, men kan være nødvendig hos noen. Dersom det er aktuelt å bruke smertelindrende medisiner, er såkalte trisykliske antidepressiver (TCA) det som anbefales først. Disse medisinene har en smertestillende effekt når de brukes i lave doser, det vil si lavere enn det som er aktuelt ved depresjon. TCA har en god smertelindrende effekt og forbedrer søvn. For å begrense bivirkninger bør en begynne med en liten kveldsdose, og eventuelt øke dosen gradvis. Inntak for nær sengetid kan gi «bakrus» neste morgen, og medikamentet bør derfor tas 3-4 timer før du legger deg. Effekten på søvnforstyrrelsene kommer raskt, mens eventuell reduksjon av smerten først inntrer etter ukers bruk.

Dersom trisyklisk antidepressivum alene ikke er nok, anbefales å gi paracetamol i tillegg. Eventuelt kan et preparat som brukes ved epilepsi (pregabalin/gabapentin) forsøkes. Det er også vist at noen moderne medisiner mot depresjon kan lindre smerteplagene hos noen.

Fibromyalgi er en langvarig tilstand. Det er derfor viktig å unngå smertelindrende medisiner som kan skape avhengighet. Effekten av vanedannende medisiner avtar over tid, og etter en startperiode opplever man ofte at bivirkningene øker og effekten avtar. Dette gjelder kodein- eller morfinholdige preparater, og det gjelder også tramadol, som tidligere ble anbefalt ved denne tilstanden.

Betennelsesdempende medisiner (naproxen, voltaren, ibux) har ikke vist effekt ved fibromyalgi og anbefales derfor ikke. Det er også stor fare for bivirkninger ved disse medikamentene ved behandling over lang tid.

Fibromyalgi, atferdsterapi

Kognitiv terapi dreier seg om å endre tankesettet rundt plagene. Du trener på teknikker som skal hjelpe deg til å overvinne plagene og mestre hverdagen. Det er vist at slik behandling reduserer smerte og depresjon/angst, bedrer livskvalitet og gir bedre evne til å leve med plagene.

Fibromyalgi, andre behandlinger

En lang rekke behandlinger er forsøkt. Nytten av dem er bare i et fåtall tilfeller vurdert vitenskapelig. Her er noen eksempler:

• To små behandlingsstudier viste at Tai Chi minst én gang per uke førte til bedring av sykdomsskår og livskvalitet. Den ene studien viste minst like god effekt som utholdenhetstrening. 
• Avspenning kombinert med stressmestring reduserer smerte og depresjon/angst.
• Rent vegetabilsk kosthold er dårlig dokumentert, men noen mener å ha observert positiv effekt.
• Akupunktur har også begrenset dokumentasjon, men er i noen studier vist å kunne føre til bedring av smerte og stivhet. Andre studier viser ingen effekt av akupunktur.
• EMG-biofeedback, hypnose og elektroakupunktur er dårlig dokumentert, men noen studier har vist en positiv effekt.
• Gruppeterapi er nyttig for å gi mestringsfølelse og øke livskvalitet.
• Psykomotorisk fysioterapi har ingen dokumentert effekt.

Fibromyalgi: Forslag til behandlingsopplegg

1. Bli trygg på at det ikke foreligger alvorlig sykdom (grundig undersøkelse og informasjon fra legen)
2. Start med forsiktig trening og øk treningsmengdene gradvis over flere uker
3. Psykoterapi med fokus på teknikker for hvordan du på best måte takler smerten, samt råd og vink om holdninger til livets belastninger (behovet for å si ja og nei osv.)
4. Medikamenter har generelt liten effekt ved fibromyalgi. Dersom smertelindrende medisiner blir nødvendig så start med et trisyklisk antidepressivum:
   • Trapp langsomt opp
   • Inntak for nær sengetid kan gi «bakrus» neste morgen, og medikamentet bør derfor tas 3-4 timer før du legger deg. Dosen som brukes er mye lavere enn ved behandling av depresjon
   • Effekten på søvnforstyrrelsene kommer raskt, mens eventuell reduksjon av smerten først kommer senere