Senebetennelse i skulderen

Ulike sener kan bli betent etter overbelastning. Behandlingen er tilpasning av fysisk aktivitet, øvelser, eventuelt smertestillende/betennelsesdempende medisiner og noen ganger kortisonsprøyter eller annen behandling.

Hva er senebetennelse i skulderen?

Senebetennelse, tendinopati, i skulderen er en irritasjon i en sene, vanligvis som følge av skade eller overbelastning. Betennelsen er ikke forårsaket av bakterier eller virus, det er en steril betennelse. Det skilles mellom akutte og kroniske senebetennelser der de kroniske betegnes tendinoser. Ved smertetilstander som skyldes overbelastninger, er det vanligvis ingen betennelsesforandringer å finne i senen. Fagfolk mener at betegnelsen senebetennelse da er misvisende, og de bruker gjerne betegnelsene tendinopati og tendinose om disse tilstandene. 

De vanligste senebetennelsene i skulderen er lokalisert til følgende sener:

• Supraspinatus
• Infraspinatus
• Subscapularis
• Biceps

Hovedsymptomer er smerter i skulderen som forverres ved bestemte bevegelser, noe som avhenger av hvilken sene som er betent. Smertene gir redusert funksjon i skulderen. Hos noen opptrer smertene etter uvant arbeid eller aktivitet.

Årsak

Senebetennelser i skuldrene er ganske vanlige lidelser. Supraspinatus tendinopati er den vanligste formen for skuldertendinopati og utgjør 80 prosent av alle tilfeller. Deretter følger infraspinatus. I mindre grad rammes subscapularis og biceps.

Overbelastning er den vanligste årsaken til plagene. Skulderskade er også en vanlig årsak og kan gi etterfølgende senebetennelse. Ved den vanligste typen senebetennelse i skulderen, supraspinatustendinopati, kan plassforholdene under det beinete taket i skulderleddet (akromion) der senen løper, være dårlige. Dermed oppstår smerte når senen gnisser mot beinet. Dette fenomenet betegnes på fagspråket for "impingement".

Faktorer som disponerer for slik betennelse er:

• Uheldige arbeidsvaner og tungt og ensidig arbeid med mye løfting og bæring
• Tidligere skulderskade

Diagnostikk

Sykehistorien vil ofte gi mistanke om diagnosen. Det er viktig å vite hvor smertene sitter, smertegraden, hvilke bevegelser som utløser smertene og om det foreligger risikofaktorer for tilstanden. Ved supraspinatustendinopati er spesielt det å løfte armen ut fra siden av kroppen, smertefullt. Ved systematisk undersøkelse av bevegeligheten i skulderen kan legen noen ganger finne ut hvilken sene som er betent.

Typisk for senebetennelse er at smertene forverres ved bruk av senen som er betent. I skulderen kan noen ganger flere sener være betente. Dersom legen er usikker på diagnosen, kan han eller hun sprøyte lokalbedøvelse rundt senen. Hvis smertene forsvinner, bekreftes diagnosen.

Røntgen av skulderen er vanligvis unødvendig, men ved gjentatte betennelser vil det være riktig å foreta en røntgen- eller MR-undersøkelse. I noen tilfeller påvises kalkutfellinger rundt sener.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe smerten samt å drive betennelsen tilbake. Det er viktig å være klar over at senebetennelser aldri skyldes bakterier eller virus, men en steril irritasjon eller overbelastning i senen. Konsekvensen er økt blodgjennomstrømming i senen, noe som fører til at senen hovner opp, det blir trangt rundt senen, den klemmes mot omgivende strukturer og det oppstår smerter. Noen ganger er det skader som fører til mindre blødninger i senen, og som utløser betennelsesreaksjonen. Derfor er antibiotika uten virkning ved senebetennelser. I stedet kan det brukes midler som demper ned slike "sterile" betennelser, for eksempel såkalte NSAIDs eller ev. kortisoninjeksjoner.

Men, det er ikke alltid nødvendig å bruke medisiner. I første linje er det viktig med tilpasning av fysisk aktivitet for å unngå aktivitetene som utløser eller forverrer smerte. Samtidig bør du unngå å holde armen mest mulig i ro. Da stivner skulderen, og det kan ta lang tid og gi deg mye plager å få opp bevegeligheten igjen. Det kan være behov for tilrettelegging av arbeid eller eventuelt sykmelding dersom plagene har sammenheng med arbeidssituasjonen din. Så er det viktig at du gjennomfører et program for gradvis opptrening som bør veiledes av din behandler.  

Medikamentell behandling

NSAIDs har betennelsesdempende og smertestillende virkninger. Behandlingen brukes først og fremst mot smerte og over kort tid. 

Innsprøytning av kortison (steroider) rundt senefestet, som virker både betennelsesdempende og smertestillende, kan vurderes ved sterk smerte til tross for behandling med NSAIDs, som alternativ til NSAIDs, eller når smertene har vart i flere uker eller måneder. Ved bare delvis effekt kan injeksjoner gjentas 1-2 ganger med minst 1 ukes mellomrom. Virkningen av kortisonsprøyter er omdiskutert. Sannsynligvis har de en smertedempende korttidseffekt, men langtidseffekten er ikke bedre enn annen behandling.

Det er ingen klare retningslinjer om hva som er best behandling ved kalkutfellinger rundt sener (peritendinitis calcarea).

Prognose

Effekten av behandling som beskrevet ovenfor er vanligvis god ved akutte tilstander. Slik kan smertesirkelen brytes og normal aktivitet etter hvert gjenopptas. Gjentatte eller ikke tilstrekkelig behandlete senebetennelser i skulderen kan føre til langvarige plager. Ubehandlet vil en kronisk senebetennelse kunne vare i årevis med varierende grad av nedsatt funksjon i skulderen.