Frossen skulder (kapsulitt i skulderen)

Hva er kapsulitt i skulderen?

Kapsulitt i skulderen innebærer en betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen klistrer seg etter hvert sammen med leddhodet, og dette resulterer i langvarige smerter og betydelig nedsatt passiv og aktiv bevegelighet i skulderen.

Frossen skulder ("frozen shoulder") er en svært invalidiserende tilstand. Den varer vanligvis i 1-3 år, men enkelte kan fortsatt kjenne på symptomer ti år etter. Omtrent 15 prosent vil utvikle betennelse også i den andre skulderen, det skjer da som regel innenfor 5 år. Forekomsten av frossen skulder er litt over 2 prosent. Kapsulitt i skulderen finnes oftest hos personer i alderen mellom 40 og 70 år. Kvinner er mer utsatte for å få skulderkapsulitt.

Animasjon av kapsulitt i skulderen

Frossen skulder, årsak

Hos mange er årsaken til kapsulitt ukjent, det vil si at plagene oppstår uten at det har vært skader eller spesielle påkjenninger på forhånd (primær eller idiopatisk kapsulitt).

Kapsulitt i skulderen kan også inntre etter en skade, ofte etter fall på skulderen (sekundær eller traumatisk kapsulitt). Plagene kan også komme på grunn av langvarig mangel på aktivitet i skulderen (inaktivitets kapsulitt), for eksempel ved hjerneslag med lammelse, etter brudd eller ved leddgikt. Blant annet diabetes, sykdom i skjoldkjertelen (styrer stoffskifte) eller revmatiske sykdommer gir også økt risiko for kapsulitt i skulderen.

Frossen skulder, symptomer og tegn

Tilstanden utvikler seg sakte og snikende med smerter og stivhet i skulderleddet. Pasienten kommer oftest til lege etter uker til måneder med gradvis økende smerter og stivhet i skulderleddet. Mange har betydelige hvile- og nattsmerter i perioden fra 3 til 12 mnd og klarer ikke ligge på den vonde skulderen. De våkner gjerne når de snur seg i sengen. Smertene er lokalisert til utsiden av overarmen. I uttalte tilfeller stråler smerten ofte ned til underarmen. Typisk vil bevegeligheten etter hvert bli betydelig redusert. Pasienten kan fortelle om problemer med påkledning og med å løfte armen over skulderhøyde.

Noen pasienter kan forteller om en utløsende skade (traume), gjerne et fall på skulderen, eller en overstrekning, der smertene ofte blir plagsomme først dager eller uker senere. I slike tilfeller er ofte forløpet av sykdommen raskere enn det man ser ved kapsulitt av ukjent årsak.

Frossen skulder, diagnosen

Legen vil foreta en grundig undersøkelse av skulderen. Det typiske funnet er at bevegeligheten er redusert i alle retninger enten du beveger i skulderen selv (aktiv bevegelighet) eller legen forsøker å bevege armen for deg (passiv bevegelighet). Symptomer som kommer snikende, uten noen spesiell utløsende årsak, er også typiske. Laboratorieprøver har som regel liten verdi, men det kan bli aktuelt å foreta en røntgenundersøkelse av skulderen. MR gjøres unntaksvis, særlig om det er usikkerhet knyttet til diagnosen.

Frossen skulder, behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre smertene samt å forhindre at tilstanden blir kronisk. Det er viktig at du selv sørger for å holde armen i bevegelse innenfor det smertefrie området.

Det kan bli aktuelt med kortisoninnsprøytninger i skulderen. Kortison er et hormon som demper betennelse og gir smertelindring. Gjentatte slike innsprøytninger i skulderleddet kan redusere smertene og bedre livskvaliteten. Behandlingen stoppes når smertene er under kontroll, og dette skjer vanligvis etter 4-6 innsprøytninger.

Etter en kortisoninjeksjon bør armen hviles i tre dager, der du unngår å strekke deg etter ting, bruke armen over hodet, løfte, skyve eller trekke. Bruk is til nedkjøling 15 min hver 4.-6. time og paracetamol (1000 mg x 2 daglig) ved sårhet eller ømhet. Beskytt skulderen i 30 dager ved å begrense strekking, arbeid over hodet, løfting, skyving og trekking. På dag 4 gjenopptas passive pendelbevegelser og tøyningsøvelser. Begynn styrkeøvelser når 75 prosent av normal bevegelighet er gjenvunnet. Utsett gjenopptakelse av aktiviteter som belaster skulderen inntil bevegeligheten er gjenvunnet, og minst 75 prosent av muskelstyrken er gjenopprettet.

Andre medikamenter som brukes, er betennelsesdempende tabletter (NSAIDs) i korte perioder dersom sprøytene ikke har ønsket effekt. I tillegg brukes også vanlige reseptfrie smertestillende medikamenter.

Fysioterapi bør unngås i den første fasen av sykdommen (smertefasen). Slik behandling synes ikke å gi noen gevinst ved kapsulitt i skulderen, men fysioterapi synes å kunne ha en viss positiv effekt i de to siste fasene av sykdommen.

Kirurgisk behandling er lite brukt ved tilstanden. Dette er særlig fordi de fleste vil bli bra av seg selv, og noen opplever å bli værre etter kirurgiske inngrep. Særlig tradiasjonell kirurgi virker å ha lite for seg, men et relativt nytt tilbud er artroskopisk kapselløsning. Dette er et kirurgisk inngrep som utføres via et såkalt endoskop føres inn i leddet. Et endoskop er et bøyelig rør med lyskilde som legen kan se gjennom, og der det kan føres kirurgisk utstyr (kniv, saks etc.) gjennom skopet. På denne måten kan det utføres et operativt inngrep gjennom en mindre tilgang (operasjojnssår). Inngrepet gjøres for å frigjøre leddet, slik at bevegeligheten i skulderen bedres. Inngrepet utføres under narkose og kan gjennomføres som dagkirurgi. Studier viser at inngrepet forkorter sykdomsforløpet. Ikke alle sykehus kan tilby dette inngrepet.

Frossen skulder, hvordan er prognosen?

Det kliniske forløpet kan variere noe dersom det foreligger en underliggende årsak til kapsulitten, og i så fall hvilken. Forløpet inndeles i smertefasen, stivhetsfasen og tilhelingsfasen.

Ved traumatisk og inaktivitets kapsulitt varer hver av fasene i cirka 4 måneder. Total varighet er omtrent 1 år.

Ved kapsulitt uten kjent årsak er total varighet 2-3 år. Smertefasen kan vare i opptil 9 måneder, mens stivhetsfasen kan vare inntil 18 måneder. Tilhelingsfasen er karakterisert ved lite smerter, men betydelig stivhet. Bevegeligheten forbedres gradvis, og de fleste har gjenvunnet full bevegelighet etter 24-36 måneder.

Behandling med kortisonsprøyter lindrer smertene, men ser ikke ut til å forkorte sykdomsperioden. Artroskopisk kapselløsning synes imidlertid å forkorte sykdomsforløpet.