Fremre korsbåndskade

Hva er fremre korsbånd?

Kneleddet utgjøres av skinnbeinet (tibia), lårbeinet (femur) og kneskålen (patella). Leddet stabiliseres av de innvendige (mediale) og ytre (laterale) sideleddbåndene (kollateralligamentene), og det fremre og bakre korsbåndet. To bruskplater, meniskene, fungerer som støtputer og sørger for en jevn fordeling av vektbelastningen i leddet.

Korsbåndene er en type leddbånd som finnes inne i kneleddet. Funksjonen er å støtte og stabilisere kneet. Det er to korsbånd, det fremre og det bakre. Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at skinnbeinet sklir framover i forhold til lårbenet, samt at det forhindrer kraftige innoverrotasjoner av leggen i forhold til låret. Det bakre korsbåndet medvirker til begrensning av kraftig innoverrotasjon, samt at det hindrer at skinnbeinet sklir bakover.

Forekomst

Fremre korsbåndskade er den kneskaden som hyppigst krever operasjon. Årlig oppstår det i Norge ca. 4000 nye tilfeller. Det fremre korsbåndet skades mye hyppge enn bakre korsbånd. Aldersgruppen 15 til 45 år har høyest risiko og gjenspeiler at ca. 70% av skadene oppstår innenfor idrett. Fremre korsbåndskade er 2-8 ganger hyppigere hos kvinner enn menn. Skaden forekommer hyppigst i idretter hvor sko med godt feste til underlaget benyttes og beinet roteres på låst fot, det vil si håndball, fotball, basketball og alpint. Det er vanlig med kombinerte skader: 60-75% av alle fremre korsbåndskader er forbundet med samtidig meniskskade, opptil 50% har skade på sideleddbåndene og 5-24% har fullstendig overrivning av sideleddbånd. 

I Norge ble det i 2017 utført 1860 primære korsbåndoperasjoner, de fleste av disse ble operert som dagkirurgi.

Årsaker til skade

Av alle korsbåndskader utgjør skader av fremre korsbånd mer enn 90%. Hyppigst forekommer det i idretter hvor sko med godt feste til underlaget benyttes, og beinet roteres på låst fot, det vil si håndball, fotball, basketball og alpint. Skaden kan opptre isolert, men det er vanligere med kombinerte skader hvor andre strukturer i kneet også er skadet, som for eksempel menisk, sideleddbånd, leddkapsel eller leddbrusk.

En skade av fremre korsbånd kan være komplett eller inkomplett, dvs. henholdsvis helt overrevet eller bare delvis overrevet.

Animasjon av fremre korsbåndskade

Symptomer

En akutt skade vil merkes straks skaden oppstår. Ofte høres et knepp og smerter kommer umiddelbart. I løpet av minutter får du hevelse i kneet som følge av blødning inne i kneleddet. Smertene er oftest så store at det er umulig å bevege eller belaste kneet.

Hos noen blir en slik skade en kronisk tilstand. Som regel skyldes dette en tidligere korsbåndskade som ikke er behandlet eller tilhelet. Dette vil oppleves som at kneet ofte "gir etter". Smertene er vanligvis ikke så store ved denne typen skade.

Diagnosen

Skaden er oftest så tydelig at enkle undersøkelser kan avsløre tilstanden. Kneundersøkelse kan være vanskelig eller umulig å utføre i akuttfasen på grunn av de store smertene. Det vil da være aktuelt å gjenta undersøkelsen etter noen dager eller uker.

Røntgen er som regel den første bildeundersøkelsen og gjøres blant annet for å utelukke bruddskade eller avrivning av beinfragmenter. For bekreftelse av diagnosen og for utredning av skadeomfanget kan MR-undersøkelse av kneet gjennomføres. Overrivning av korsbånd vil oftest framgå tydelig av MR-bilder, og man kan også i mange tilfeller påvise eventuelle forandringer i sideleddbåndene og/eller meniskene. Bruskskader overses ofte ved MR-undersøkelse.

Den endelige diagnosen bekreftes etter en undersøkelse der man ser inn i kneleddet via et endoskop som føres inn i kneet (artroskopi). Om artroskopi skal utføres vil dette bli gjort på sykehus eller i spesialistpraksis, og man vil som regel forsøke å behandle skaden i samme seanse.

Siden det i over halvparten av tilfellene foreligger også andre skader i kneet, er det viktig at disse skadene blir diagnostisert og tatt med i vurderingen av behandling.

Behandling

Like etter skaden er førstehjelp nødvendig for å gi smertelindring og for å begrense omfanget av skaden. Tiltak omfatter bl.a. avlastning, hvile, nedkjøling, kompresjon, elevasjon av leggen og kortvarig bruk av ortose (skinne). Operasjon er den eneste måten å tilhele et avrevet korsbånd på, men ikke alle behøver operasjon. Tidligere har det vært slik at man har kunnet tilby operasjon til unge voksne og til de med de fysisk mest krevende yrkene (eks. idrettsutøvere, håndverkere, utrykningspersonell). Imidlertid har store forbedringer i operasjonsteknikken gjort at langt flere får tilbud om operasjon i dag.

En svensk studie (2010) av unge idrettsutøvere med moderat fremre korsbåndskade viste at 2 av 3 ikke behøvde operasjon dersom de fulgte et strukturert rehabiliteringsprogram.

Hvor gode er operasjonsresultatene?

Rekonstruksjon av fremre korsbånd gir både subjektiv og objektiv stabilitet i kneleddet, og for de fleste evne til å vende tilbake til idrett på samme nivå som før. 85-90% av pasientene får et funksjonsmessig normalt kne etterpå.

10-15% av de opererte oppnår ikke full normalisering av funksjonen. En del av disse dårlige resultatene skyldes andre samtidige skader, især menisk- og bruskskader, men også skader på kneets øvrige leddbånd. En forklaring på et dårlig resultat kan også være ukorrekt plassering av korsbåndstransplantatet. Korrekt plassering krever ikke bare godt utstyr, men også en rutinert kirurg. En annen grunn til et dårlig operasjonsresultat er når pasienten har mangelfull etterlevelse av rehabiliteringsprogrammet. 

Tidligere var man tilbakeholden med å utføre rekonstruksjon på pasienter over 40 år, og hos pasienter med betydelige slitasjeforandringer i kneet. Nå er det ingen absolutte aldersgrenser.

Hos barn anbefales å utsette eventuell operasjon til barnet er utvokst. Barn behandles med aktiv rehabilitering og trening hos fysioterapeut. Ved behov kan det brukes en skinne på kneet når de deltar i aktiviteter som medfører vridninger eller belastninger på kneet. Barn med vedvarende instabilitet gjennomgår rekonstruksjon av fremre korsbånd når de er utvokst, eller hvis de pådrar seg sekundære behandlingstrengende meniskskader underveis.

Forebygging

I risikoidretter har man utviklet sporsspesifikke treningsprogram som skal minske risikoen for korsbåndskader. Forskning har vist at dette fører til en betydelig redusert forekomst av slike skader. Treningsprogrammene fokuserer på styrketrening og balanseøvelser relatert til den aktuelle idretten.

Prognose

Prognosen etter operasjon er god. Funksjonen blir hos de fleste helt tilfredsstillende og uten nevneverdige plager. Langtidsutsikten er vanskelig å si noe sikkert om siden operasjonsteknikken som benyttes er relativt ny. På lengre sikt er det en tendens til at flere får problemer med ny instabilitet i kneet, spesielt de som deltar i risikoaktiviteter som f. eks. håndball.

Alle som har hatt en korsbåndskade, har på sikt økt risiko for slitasjeforandringer i kneleddet (artrose). Det er ikke vitenskapelig dokumentert at rekonstruksjon av fremre korsbånd forebygger artrose, men rekonstruksjonen nedsetter risikoen for skade på menisken og bedrer tilhelingen av skadet menisk. Dersom du er overvektig, bør du prøve å gå ned i vekt. Redusert kroppsvekt belaster kneet mindre, minsker artroserisikoen og bedrer fysisk kapasitet.

Animasjon av reparasjon av fremre korsbåndskade