Råd til amputerte

Årsaker til amputasjon

Amputasjon innebærer fjernelse av en kroppsdel. Det er en behandling som kan være livreddende. Dette dokumentet tar først og fremst for seg større amputasjoner, og av disse er amputasjon av ben dominerende. 

Den vanligste årsak til benamputasjon er trange blodårer i bena. Mange av disse pasientene har i tillegg diabetes. Det er først og fremst hvilesmerter eller utbredte sår med eller uten infeksjon som avgjør når det må utføres en amputasjon.

En annen årsak til benamputasjon, som også er den vanligste årsaken til amputasjon av arm eller hånd, er ulykker hvor benet er blitt så alvorlig skadd at det er umulig å bygge opp igjen knoklene og sikre blodforsyningen. Også visse ondartede hud- og knokkelsvulster og alvorlige infeksjoner kan medføre at det blir nødvendig med en benamputasjon for å redde livet.

Når ben blir amputert skyldes det i 80-90% dårlig blodforsyning som følge diabetes eller karsykdom. Andre årsaker kan være amputasjon etter skade (ca10%), infeksjoner (<5%), kreft, brannskader, eller medfødte misdannelser.

En benamputasjon vil ofte redusere den fysiske funksjonen, men god tilpasning av protesen og riktig trening bedrer som regel dette betydelig. I den norske studien tok det i snitt 30 dager før protesen var tilpasset på rehabiliteringsavdelingen.

Riktig stell og kompresjonsbehandling er avgjørende for hvor vellykket rehabiliteringen skal bli.

Stell av amputasjonsstumpen

I tilpasnings- og opptreningsfasen er det viktig å inspisere stumpen grundig hver gang surring, strømpe eller silikonhylse tas av. Undersiden inspiseres med et lite håndspeil. Vær oppmerksom på hudforandringer som blemmer, utslett og sår - eller forandringer i operasjonssåret.

Det er viktig å fortsette med å ta vare på amputasjonsstumpen. Hold huden ren og tørr. Unngå trykk og drag som kan skape hudirritasjon eller sår. Etter gjennomført protesetilvenning kan du unngå hevelse ved å bruke protesen så mye som mulig. Unngå stillinger eller situasjoner der amputasjonsstumpen henger nedover uten mottrykk fra elastisk strømpe eller surring når du er uten protese.Forsøk å holde vekten stabil. Størrelsen på amputasjonsstumpen blir også forandret ved generell vektforandring, og dette påvirker protesens passform.

Kompresjonsbehandling

Gale amputasjonsstillinger

Etter amputasjonen er amputasjons-stumpen hoven. Det er viktig å få hevelsen bort og få stumpen til å "skrumpe" til passende form for protesebruk. Dette oppnås ved bruk av kompresjonsstrømpe eller surring med elastisk bind.

Når starter kompresjonsbehandlingen? Snarest mulig etter operasjonen. Låramputerte vanligvis en til to uker etter operasjonen. Leggamputerte vanligvis etter gipsfjerning. Første tiden 3 x ½ time. Øk med for eksempel ½ time x 3 hver eller hver annen dag. (Dette er noe individuelt og kommer helt an på om det skulle oppstå komplikasjoner underveis.)

Etter 2 - 3 uker er man normalt oppe i kompresjon hele dagen. Eventuelt en halv til en times luftepause midt på dagen. Surringen eller strømpen bør etter hvert brukes også om natten. Det er imidlertid tillatt å ta av strømpen eller surringen dersom det skulle gjøre vondt. Surring av stumpen skal bare utføres av helsepersonell med trening i dette. En kompresjonsstrømpe er lettere å ta av og på - og du lærer vanligvis fort å gjøre dette selv. Størrelsen på kompresjonsstrømpen tilpasses individuelt - vanligvis er det fysioterapeuten som tar mål og bestiller denne. Noen steder får man også tilpasset silikonhylse tidlig, slik at denne erstatter kompresjonsstrømpe eller surring.

Protesestell

De ulike protesevariantene krever ulik håndtering, og de er ofte spesialtilpasset den enkelte bruker. Informasjon om riktig protesestell vil derfor variere mellom ulike protesevarianter og tilpasninger som er gjort rettet mot den aktuelle brukeren. De beste rådene for stell av nettopp din protese får du derfor fra leverandøren av protesen.