Brudd i øvre del av overarmen

Overarmsbrudd

Brudd i øvre del av overarmsbeinet

Et brudd i øvre del (proksimale) av overarmen (humerus) oppleves som et brudd i skulderen. Legene skiller mellom fire undertyper avhengig av hvor bruddet er:

• I leddet - en bruddtype som kan gi nedsatt blodtilførsel til den avbrekte beindelen, og dermed risiko for at denne biten vil smuldre vekk (avaskulær nekrose)
• I tuberkulum minor (fortil)
• I tuberkulum major (på utsiden)
• I collum chirurgicum

Store og viktige blodårer og nerver passerer langs med beinet i dette området. Når et brudd oppstår, kan beinsplintene skjære seg inn i disse strukturene. Det kan skape sirkulasjonstap, og det kan gi lammelser og bortfall av følesans.

Brudd i øvre del av overarmen er en bruddtype som særlig rammer den eldre delen av befolkningen, og som øker i forekomst parallelt med økningen i antall eldre i samfunnet. Bruddtypen utgjør cirka 5 prosent av alle brudd. Særlig eldre mennesker med beinskjørhet er utsatte for denne typen overarmsbrudd.

Diagnosen

Brudd i øvre del av overarmen oppstår nesten alltid i forbindelse med fall på utstrakt arm. Noen ganger oppstår bruddet i forbindelse med at skulderen kommer ut av ledd (brudd i tub. major). Skaden fører umiddelbart til skuldersmerter, hevelse og nedsatt evne til å bruke armen.

Ved legeundersøkelsen har den skadete smerter, hevelse og bloduttredelse i skulderen. Som regel oppstår en betydelig bloduttredelse i løpet av 24-48 timer. Legen kan ofte kjenne at det "knitrer" i bruddspalten. En viktig oppgave for legen er å bedømme om bruddet er stabilt. Legen må også undersøke om det er tegn til skader på nerver og blodårer.

Røntgen bekrefter diagnosen. Det tas bilder både forfra, bakfra, fra siden og på skrå. I noen tilfeller tas det CT.

Behandlingen

Målet med behandlingen er å oppnå tilheling av bruddet med maksimal gjenvinning av funksjon i arm og skulder. Det kan variere fra sykehus til sykehus hvordan man håndterer denne typen brudd. Omtalen i dette informasjonsskrivet gir et bilde av de vanlige behandlingsmetodene.

De fleste bruddene står i god stilling, er stabile og krever ingen annen behandling enn støtte, f.eks. med en slynge. Disse pasientene kan tidlig starte opp med rehabilitering og oppnår et utmerket funksjonelt resultat.

Brudd i collum chirurgikum

Brudd som står i god stilling, og brudd som lett lar seg korrigere til god stilling, behandles konservativt. Det samme gjelder brudd hos eldre (over 75 år), selv om det foreligger større grad av feilstilling. Alle brudd som ikke lar seg sette på plass tilfredsstillende, eller som er ustabile, vil man vurdere å operere.

Konservativ behandling innebærer først å få bruddet i god stilling, hvis ikke bruddet allerede står pent. For å få til dette må pasienten i narkose, eller det må gis lokalbedøvelse. Røntgen-gjennomlysning brukes til å kontrollere om bruddet kommer på plass. Deretter bandasjeres armen inntil kroppen med en pute i armhulen i maksimalt 2 uker. Etter 1, maksimalt 2, uker kan den skadete begynne å bevege armen. Først som forsiktig pendling med armen, deretter med gradvis større utslag på bevegelsene. Man bør være forsiktig med aktive bevegelser i 3 til 4 uker. Armen skal ikke heves over skuldernivå før etter 6 uker. Hjelp fra fysioterapeut kan være nyttig. Armen kontrolleres med røntgen 2 og 6 uker etter skaden.

Ved operasjon festes bruddet med pinner. Hvis det ikke gir tilfredstillende resultat, overveies å feste bruddet med en plate over bruddstedet. Ved knusningsbrudd kan protese bli aktuelt.

Brudd i tuberkulum major

Hvis bruddendene står godt på plass, velger man konservativ behandling. Hos eldre (over 75 år) kan brudd med større feilstilling behandles på samme måte. Er bruddendene mer enn 5-10 mm fra hverandre, vurderes operasjon. Hos yngre pasienter har man en lav terskel for operasjon, fordi de ellers kan få problemer med å løfte armen ut til siden (innskrenket abduksjon) etter tilheling.

Konservativ behandling innebærer at armen bandasjeres inntil kroppen med en pute i armhulen i maksimalt 2 uker. Armen skal begynne å beveges etter 1 uke. Først forsiktig pendling med armen, deretter gradvis større utslag på bevegelsene. Unngå aktiv heving av armen fremover og til siden i 3 til 4 uker. Fysioterapi kan være aktuelt. Kontroll utføres med røntgen 2 og 6 uker etter skaden.

Ved operasjon festes tuberkulum major til overarmsbeinet med en skrue.

Andre brudd

Brudd i tuberkulum minor festes til overarmsbeinet med en skrue. Brudd i collum anatomikum er en sjelden skade som helst forekommer samtidig med at skulderen er ute av ledd. Behandlingen må vurderes av en ortoped.

Komplikasjoner

Skader på nervus axillaris og nervesenteret i skulderen (plexus brachialis) forekommer hos nesten halvparten. Risikoen er økt hos eldre pasienter, ved større feilstillinger i bruddet, stumpe skader med ledsagende blodansamling og ved mislykket operasjon.

Pulsåren arteria axillaris kan skades. Særlig skjer det ved større feilstillinger i bruddet, stumpe skader med blodansamling og der bein eller ytre gjenstander skjærer seg gjennom vevet.

På lengre sikt kan skaden føre til at skulderleddet stivner, noe som understreker behovet for fysioterapi. Tap av beinvev (avaskulær nekrose) gir smerte og stivhet i skulderen og kan nødvendiggjøre innsetting av kunstig skulderledd.

Prognose

Den avhenger av grad av feilstilling og hvor vellykket opptreningen etter bruddet er. Komplikasjoner kan forverre prognosen.