de Quervains senebetennelse

Hva er de Quervains seneskjedebetennelse?

de Quervains seneskjedebetennelse (tenosynovitt) er en av de vanligste senebetennelsene i håndleddet. Tilstanden ble første gang beskrevet i 1895 av den sveitsiske legen Fritz de Quervain. Det er en seneskjedebetennelse i strekkesenene på håndryggen på tommelsiden av hånden.

I en studie ble det funnet en forekomst på 2,8 tilfeller per 1000 personår hos kvinner, og 0,6 tilfeller per 1000 personår hos menn. Tilstanden er hyppigst etter 40 års alder, men den forekommer også i yngre aldersgrupper. Forekomsten av de Quervains seneskjedebetennelse er noe økt i svangerskap og under amming.

Årsaker

Omkring håndleddet finnes mange sener, senefester og seneskjeder som kan bli betent ved overbelastning, etter skader og som følge av lokal hevelse i vevet. de Quervains seneskjedebetennelse skyldes at strekkesenene til tommelen kommer i klem i håndleddsregionen. Senen hovner opp og den glir dårligere inne i den trange seneskjeden som omgir senen. Dette utløser smerter ved bevegelse av tommelen.

Blant ammende mødre til spedbarn synes den underliggende årsak å være hormonell og forklares ved væskeopphopning i kroppen hos kvinnen. Forskerne mener dette er en mer sannsynlig årsak enn overbelastning som følge av mye løfting og bæring av spedbarnet.

de Quervains seneskjedebetennelse forekommer også hos ikke-ammende kvinner samt hos menn og synes da å skyldes overbelastning.

Symptomer

de Quervains seneskjedebetennelse utvikler seg gjerne over uker og måneder med tiltakende smerter i håndleddsområdet på tommelsiden. Smertene merkes mest når du bruker tommelen. Du kan oppleve at det er vanskelig å bruke hånden til å gripe og klemme. Smerten kan stråle ut i tommelen, eller den kan stråle oppover til underarmen eller skulderen. I noen tilfeller er smerten så ille at du ikke klarer å bruke hånden.

de Quervains seneskjedebetennelse rammer ofte begge håndledd. Legen kan ofte kjenne en fortykket sene. Ved tester som belaster de betente senene, utløses smerte. Bøyes tommelen inn mot håndflaten, og legen eller andre tøyer hånden mot lillefingersiden, utløses typisk smerter.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av en typisk sykehistorie og funn ved legeundersøkelsen. Bare unntaksvis er det nødvendig å gjøre bildeundersøkelse som ultralyd eller MR.

Behandling

I de fleste tilfeller er de Quervains seneskjedebetennelse selvbegrensende og går vanligvis tilbake når overbelastningen, eventuelt ammingen, opphører. De behandlingsmessige mulighetene er avlastning, betennelsesdempende middel (NSAIDs), kortisonsprøyter, fysioterapi, eventuelt kirurgi.

Ro og avlastning av tommel og håndledd er det viktigste behandlingstiltaket, kombinert med støttebind - men det er ikke alltid effektivt. 2-3 ukers avlastning kan være nødvendig.

I akuttfasen kan NSAIDs være til hjelp, for eksempel naproxen tabletter 250 mg: 1 tbl. morgen og kveld i en uke. Også påsmøring av gel (eks. Orudis^® eller Ibux^®) kan hjelpe.

Ved varighet utover et par uker vurderes kortisonsprøyte(r) eller henvisning til fysioterapi for tilpasning av skinne (ortose). En riktig satt sprøyte med kortison lindrer symptomene hos 80-90 prosent og gir varig bedring hos omtrent 50 prosent. En ny innsprøytning gitt minst en måned senere, gir permanent lindring hos 40-45 prosent av de resterende. Vanlig fysioterapi synes å være uten effekt.

I kroniske tilfeller hvor konservativ behandling ikke har virket etter 4-6 måneder, kan operasjon være påkrevd. I lokalbedøvelse spalter da kirurgen seneskjeden. Inngrepet krever ikke innleggelse. Du vil være i normal aktivitet etter 2-3 uker. Inngrepet rapporteres å være vellykket hos omtrent 90 prosent.

Prognose

Prognosen ved de Quervains seneskjedebetennelse er vanligvis god. Pasienten vil gjenvinne full funksjon når betennelsen går tilbake.