Epikondylitt

Hva er epikondylitt?

Epikondylitt er en smertetilstand i albuen som skyldes overbelastning av senefester, vanligvis som følge av gjentatte, ensidige bevegelser. Tilstanden finnes i to forskjellige varianter:

• Tennisalbue, lokalisert på yttersiden, kalles på fagspråket lateral epikondylitt
• Golfalbue, på innsiden av albueleddet, kalles medial epikondylitt

Navnene indikerer hvilke idretter som disponerer for de to tilstandene, men de aller fleste som får epikondylitt, er ikke idrettsutøvere. Mange får epikondylitt i sitt yrke, som elektrikere, rørleggere, malere, slaktere.

Smertene kan komme noen dager etter en akutt eller langvarig overbelastning. Plagene kommer i form av murrende verking eller smerter på den ene siden av albuen, oftest på utsiden, ofte med utstråling nedover underarmen mot håndleddet. Funksjonen i armen blir rammet; det kan være vanskelig å skjenke, holde en kopp, drikke; og arbeid med hånden kan bli problematisk. Enkelte har hatt milde plager i flere måneder og oppsøker lege fordi de ikke blir bra av seg selv.

Tennisalbue er en meget vanlig tilstand, mens golfalbue er langt sjeldnere.

Epikondylitt, årsaker

Tennisalbue skyldes forandringer i senen og/eller senefestet til fingrenes strekkemuskler. Lokalisasjonen er på den ytre siden av albuen, og her kjennes også smertene. Ekspertene diskuterer om det er riktig å kalle det en betennelse eller om det er slitasjeforandringer.

Golfalbue forårsakes av forandringer i en av senene og/eller senefestet til fingrenes bøyemuskler. Betennelsen eller slitasjen sitter på innsiden av albuen, hvor også smertene er lokalisert.

Plagene oppstår ofte etter kortvarige intense overbelastninger. Dette kan skje for eksempel etter utstrakt bruk av albuen ved vridende bevegelser, som ved bruk av skrujern. Andre bevegelser som kan forårsake slike plager, er de bevegelser man bruker for eksempel ved klipping av hekk, snekring, maling, og lignende.

De fleste pasienter er mellom 30 og 60 år gamle. Noen har plager som er oppstått gradvis over lang tid, andre får dette etter mer kortvarige belastninger. Fiskeindustriarbeidere som utfører ensidig arbeid i kulde, er spesielt utsatte.

Epikondylitt, diagnosen

Legen vil foreta en grundig undersøkelse av albuen. Sener og senefester testes. Laboratorieprøver eller røntgenundersøkelser har ingen verdi i denne sammenheng. Ved usikker diagnose kan legen sprøyte lokalbedøvelse inn i senefestet. Hvis smertene forsvinner, styrker dette diagnosen.

Epikondylitt, behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og å dempe betennelsesreaksjonen. Du bør for en periode unngå aktivitet og belastning som gir smerter. Eventuelt bør du endre arbeidsformer som minsker belastningen på albuen. De fleste blir bra med å avlaste og ta det med ro i noen dager eller uker.

I akuttfasen kan noen ha effekt av betennelsesdempende og smertelindrende medisin (NSAIDs), for eksempel ibuprofen, voltaren, naproksen. Mange opplever positiv effekt av NSAIDs i gelform som smøres på det ømme området. Kortison virker smertestillende og betennelsesdempende, og kortisonsprøyte har blitt mye brukt. Det har god effekt på smerter på kort sikt. Studier viser at denne type behandling kan ha negativ effekt på lengre sikt (>13 uker) med høyere tilbakefallsyppighet og mer smerter. Det anbefales at man går bort fra denne typen behandling.

En ny behandlingsmetode som foreløpig er lite utprøvd, er å sprøyte inn én dose med stoffet botulinum toxin A ("botox") ved senefestet. I følge en studie ga dette effekt i løpet av en uke og bedringen vedvarte ved etterkontroll etter 18 uker. I følge forskerne var en forventet bivirkning som man observerte, en forbigående svekkelse i evnen til å strekke ut 3. finger, men denne komplikasjonen var borte ved etterkontroll etter 18 uker.

Annen behandling som kan være aktuell ved vedvarende og kroniske plager, er fysioterapi i form av instruksjon i øvelser du kan gjøre selv. Nedkjøling med is kan også lindre smertene, og ved sterke smerter kan det bli nødvendig med bandasjering og avstiving av albueleddet. Idrettsutøvere kan ha nytte av teiping. Elektrisk stimulering, laser, ultralyd, akupunktur, tverrfriksjonsmassasje synes å ha liten effekt.

Ved langvarige og intense plager kan det helt unntaksvis være aktuelt å foreta en mindre operasjon.

Epikondylitt, prognose

Prognosen er vanligvis god, 50-70 prosent oppnår helbredelse uansett behandling. Prognosen er best ved akutte tilstander med klar utløsende årsak og rask avlastning eller behandling. Tilstanden har lett for å bli kronisk ved uklar årsak, eller ved samtidig betennelse flere steder. I slike tilfeller er sannsynligvis det aller viktigste å være aktiv og bruke armen, men unngå de spesielle bevegelsene som utløser smerte.