Koronavirus (coronavirus), SARS og MERS

Hva er covid-19, SARS og MERS?

I desember 2019 ble det observert en opphopning av sykdomstilfeller med lungebetennelse i den kinesiske byen Wuhan. I begynnelsen av januar 2020 fastslo kinesiske myndigheter at et nytt koronavirus (kalt SARS-CoV-2) er årsaken til luftveissykdommen (kalt covid-19). Viruset smittet sannsynligvis fra dyr til mennesker. Opphavet til dyret (eller dyrene) som overførte smitte til mennesker er fortsatt usikkert. Koronaviruset som er funnet å ha mest likhet med SARS-CoV-2 ble oppdaget hos flaggermus i Yunnan, Kina.

Etter at viruset begynte å smitte mellom mennesker, har det forårsaket en pandemi: Covid-19 har spredt seg over hele verden. Alvorlighetsgraden til luftveissykdommen som viruset utløser, varierer fra asymptomatisk, mild, moderat, alvorlig eller livstruende. 

Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS), eller på norsk alvorlig akutt luftveissyndrom, er en influensalignende sykdom med høy smittsomhet, sykelighet og en dødelighet på ca. ti prosent. De første sykdomstilfellene ble registrert i Guangdong provinsen i Kina i november 2002. Senere spredte sykdommen seg til Hong Kong og til andre land i Øst-Asia, og til Canada. Sporadiske tilfeller (flybårne) ble meldt på andre kontinenter. Majoriteten av pasientene var i alderen 25-70 år, og de fleste hadde vært friske på forhånd. I mai 2003 var forekomsten av SARS globalt omtrent 10 000 tilfeller. I juli 2003 erklærte WHO SARS-epidemien 2003 for over.

Høsten 2012 ble det påvist en ny type koronavirus hos personer som hadde oppholdt seg i Midtøsten. Viruset ble senere påvist i prøver tatt under et utbrudd i Jordan i mars 2012, hvor blant annet to helsearbeidere døde. Viruset kan forårsake en sykdom med lungebetennelse og akutt lungesviktsyndrom: "Middle East Respiratory Syndrome" (MERS). Dødeligheten er høy og ligger på rundt 35 prosent, basert på de rapporterte tilfellene.

Verdens helseorganisasjon har mottatt rapporter om totalt rundt 2500 MERS-tilfeller fra 27 land over hele verden, inkludert land i Europa. Så langt er det ikke påvist tilfeller i Norge. Det rapporteres fremdeles nye tilfeller av MERS, de fleste i Saudi-Arabia. I 2019 ble det meldt 203 nye tilfeller fra kongeriket.  

Årsak

Koronavirus utgjør en stor familie virus som kan forårsake sykdom som spenner fra vanlig forkjølelse til alvorlige sykdommer som covid-19, SARS og MERS. Faktisk er koronavirus årsaken til rundt én av fem forkjølelser hos voksne.

SARS-viruset (SARS-CoV), covid-19-viruset (SARS-CoV-2) og MERS-viruset (MERS-CoV) er nye typer i koronavirus-familien. Virustypene sprer seg vanligvis kun blant dyrene som de er tilpasset til. I løpet av evolusjonen havnet noen typer hos mennesket som vertsorganisme. Noen ganger kan det oppstå spontane endringer i arvestoffet til en type virus, som tillater at viruset sprer seg til andre dyr, fra dyr til mennesker (zoonose) eller omvendt. 

Det er mekanismen som antakeligvis er årsaken til at SARS-viruset, som opprinnelig var tilpasset et ukjent dyr (muligens flaggermus), plutselig kunne smitte katter og så mennesker. SARS-viruset er svært smittsomt, og mer enn halvparten av helsepersonell som pleide SARS-pasienter, ble selv syke. Tiden fra du smittes til du blir syk (inkubasjonstiden), synes å være cirka 2-10 dager. Dråpesmitte antas å være smittemåten. 

Ifølge genetiske analyser kan også MERS-viruset tidligere ha hatt flaggermus som vertsorganisme, før dromedaren eller kamelen ble hovedverten. MERS-viruset kan smitte mellom kameler, dromedarer og mennesker. Smitte mellom mennesker er mulig, men mindre vanlig. Inkubasjonstiden er 1-13 dager. Sykdommen forårsaker et sykdomsbilde som ligner influensa. 

Symptomer

Sykdommene skiller seg i starten ikke særlig fra andre infeksiøse luftveissykdommer. Milde forløp som arter seg som en lett forkjølelse, forekommer. Covid-19 kan gi forstyrrelser i lukte- og smakssansen. 

De første 3-7 dagene vil mange ha feber. Mange plages med tørrhoste, tung pust, muskelsmerter og utmattelse. Andre symptomer er slimhoste, blodig opphostet slim, frysninger, hodepine, svimmelhet, frostanfall, sår hals, rennende nese, uvelhet, ev. diaré. De fleste viser gradvis tegn til bedring etter 6-7 dager.

I neste fase av sykdommen kan det oppstå tung pust ved anstrengelse, senere også i hvile, eventuelt brystsmerter. Åndenød som krever oksygentilførsel, oppstår hos noen fra omkring femte sykdomsdag. Dødeligheten i disse mer alvorlige tilfeller ser ut til å være høyest hos pasienter over 65 år med annen underliggende sykdom.

Symptomer på covid-19

Smitte

Koronavirus smitter omtrent som andre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og influensa. Den beste måten å forebygge smitte på, er derfor å holde minst én meter (bedre to meter) avstand til personer med luftveissymptomer, å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå) eller i albuekroken og god håndhygiene. 

Tiden fra smitte med covid-19-viruset inntil første symptomer oppstår (inkubasjonstiden), er vanligvis fire til fem dager og innen ti dager hos de fleste. 

Inkubasjonsperioden til covid-19.

Den viktigste grunnen til at myndighetene er bekymret for spredningen av covid-19, er at eldre og personer med svekket helsetilstand fra før, kan bli alvorlig syke eller dør. De fleste barn og voksne under 65 år får vanligvis kun milde eller moderate symptomer. Men noen av dem kan også få alvorlig sykdom, en sjelden gang med døden som følge.

Det selvsagt viktig å unngå at smitten spres. De som tåler sykdommen godt må også unngå å bli smittet, mest for å unngå at smitten når de som ikke klarer å stå imot – eldre, kronisk syke med svekket motstandskraft, pasienter på cellegift eller annen behandling som svekker immunforsvaret.

Har du flere spørsmål knyttet til smitte, se Folkehelseinstituttets temaside om koronavirus . Du kan også ringe informasjonstelefon koronavirus: 815 55 015. Hvis du tror du kan være smittet, ring fastlegen. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakt: 116 117.

Koronarvirus og smittevern.

Diagnostikk

Hvis du er bekymret om å være smittet, ring til helsetjenesten før du møter opp. Ved mistanke om covid-19/SARS/MERS er det svært viktig å ta hensyn til smittevernprosedyrer når pasienten møter på behandlingsstedet. Du bør bestille en test på koronavirus, vanligvis en pinneprøve på forekomst av virusets arvestoff (PCR). Røntgen eller CT av lungene kan avsløre om det foreligger lungebetennelse.

Covid-19 versus influensa.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling mot koronavirusene. Behandling av SARS-pasienter med en kombinasjon av hiv-medisinene lopinavir og ritonavir var assosiert med færre uheldige utfall.

Det er ingen kjent behandling som har vesentlig effekt mot luftveissykdommen covid-19. Den generelle behandling består i god væsketilførsel, oksygen og eventuelt bruk av pustemaskin (respirator) hos kritisk syke og behandling av komplikasjoner. Kritisk syke pasienter med covid-19 kan ha nytte av behandling med et kortisonlignende legemiddel. Denne type behandling har ikke effekt mot milde eller moderate tilfeller av covid-19.

Massevaksinering mot SARS-CoV-2 i kombinasjon med andre tiltak for å hindre smittespredning brukes til å bekjempe covid-19-pandemien. Det finnes ikke vaksiner mot SARS eller MERS - disse tilfeller må håndteres med smitteverntiltak og symptomrettet behandling alene.  

Akutt lungesviktsyndrom.

Prognose

Sykdommene kan forløpe med svært varierende alvorlighet fra mild sykdom til død. I overkant av 80% av pasientene med covid-19 har milde til moderate sykdomsforløp der symptomene varer i én til to uker. Eldre personer, røykere, personer med samtidige andre sykdommer (komorbiditet) og personer med nedsatt immunforsvar er mest utsatt for alvorlige forløp og komplikasjoner. Men også noen voksne under 65 år og enkelte barn kan rammes av alvorlige, noen ganger dødelige forløp.

Sykdomsdødeligheten for covid-19 stiger med økende alder. Med hjelp av modeller har man beregnet dødeligheten for forskjellige aldersgrupper. Det antas at cirka én av 25 000 smittede i aldersgruppen 0-34 år vil dø av sykdommen. Derimot regner man med dødelige utfall hos litt over én av fire smittede i aldersgruppen 85 år og eldre.  

Sykdomsdødeligheten for SARS og MERS ser ut til å være høyere enn for covid-19, basert på de rapporterte tilfellene: rundt ti prosent for SARS og 35 prosent for MERS. Men sykdommene kan også ha et milde forløp eller ikke gi symptomer i det hele tatt. Slike tilfeller blir sannsynligvis rapportert i mindre grad. Derfor ligger den virkelige dødeligheten sannsynligvis på et noe lavere nivå.

Det er ikke usannsynlig at nye koronavirus-epidemier kan gjenoppstå fra dyrereservoarer til virusene. Av denne grunn er det viktig med vedvarende beredskap.