Akutt koronarsyndrom

Hva er akutt koronarsyndrom?

Akutt koronarsyndrom er en betegnelse for akutte brystsmerter som gir mistanke om kransåresykdom (angina eller hjerteinfarkt), men hvor endelig diagnose enda ikke er stilt. Et akutt koronarsyndrom kan vise seg å være falsk alarm, eller det kan være ustabil angina eller hjerteinfarkt. 

For å avklare om det dreier seg om hjertesykdom eller ikke, og i tilfelle hvilken hjertesykdom, er det nødvendig med legeundersøkelse, analyse av EKG og av markøren troponin i blod. 

Se animasjon om hjerteinfarkt.

Årsaker

Akutt koronarsyndrom skyldes trange koronarkar (kransårer). Hyppigst foreligger det opprinnelig en rift eller skade på innsiden (endotelet) i en kransåre med dannelse av en kolesterolholdig klump (et plakk) i blodåren. Fra dette plakket kan det løsne små blodpropper (tromber) som tetter til åren. Sykdomsbildet varierer med graden av blokkering i arterien, omfanget av trombedanning og størrelsen av området som får sin blodforsyning fra den aktuelle arterien. Hjertet har flere kansårer, og prognosen er avhengig av hvilken arterie som er trang eller helt blokkert. 

Fremre nedadstigende gren av venstre koronararterie forsyner hos mange ca. 50 prosent av venstre hjertekammer. Tilstopping av sirkulasjonen i første del av denne arterien er årsak til en stor andel av alle dødsfall ved akutt hjerteinfarkt. Det er derfor spesielt viktig å diagnostisere og behandle dette før det utvikles en total blokkering med et stort hjerteinfarkt som følge.

Diagnostikk

Første trinn i den diagnostiske utredningen er å avklare om det foreligger koronarsykdom eller om brystsmertene skyldes en annen og mer uskyldig tilstand. Av alle som presenterer seg med brystsmerter hos allmennlege eller legevakt, skyldes bare 15 prosent hjertesykdom. Av alle som innlegges i sykehus på grunn av brystsmerter, skyldes 75 prosent hjertesykdom. Den første vurderingen krever derfor et nøye opptak av sykehistorien, fysisk undersøkelse, EKG og som regel blodprøve. 

Når det foreligger svar på EKG og på blodprøver, kan legene med stor sikkerhet si om dette dreier seg om uskyldige brystsmerter, eller om det er tegn til angina pektoris eller hjerteinfarkt.  

Behandling

Dersom det påvises angina eller hjerteinfarkt, er det aktuelt å gjøre røntgenundersøkelse av kransårene, og eventuelt blokke ut trange partier (perkutan cononar intervensjon, PCI). Se ev. video av koronarangiografi og hjertekateterisering. I de tilfeller hvor man ikke kommer til de trange partiene i koronararterien med kateter, eller der flere koronararterier er trange, er det aktuelt å gjøre en bypass-operasjon.

Ved blokking av trange partier bedres sirkulasjonen og en unngår at hjertemuskelen blir varig svekket. Hjerteinfarktet kan forhindres eller bli mindre, og leveutsiktene bedres.

De fleste med akutt koronarsyndrom behandles også med medisiner som reduserer risiko for blodlevring og dannelse av blodpropper (platehemmere), kolesterolsenkende medisiner (statiner), og medisiner som reduserer oksygenforbruket i hjertet (betablokker). 

Prognose

Akutt koronarsyndrom er en alvorlig tilstand hvor det er risiko for akutt hjerteinfarkt. Det er derfor viktig at diagnosen blir stilt tidlig slik at behandling kan starte i rett tid. Prognosen er avhengig av hvilken arterie som er trang, og av hvor utbredte forandringer som finnes i kransårene. Det er også økt risiko for komplikasjoner og død hos personer som på forhånd er svekket på grunn av høy alder eller sykdom, f. eks. pasienter med nyresvikt eller hjertesvikt.