Raynauds fenomen
Raynauds fenomen kalles også "likfingre". Det er en tilstand med anfallsvis dårlig blodforsyning til fingre, tær eller sjeldnere nesetipp eller tungespiss.

Sist oppdatert:
14. okt. 2019
Innhold i artikkelen
Hva er Raynauds fenomen?
Raynauds fenomen kalles også "likfingre". Det er en tilstand med anfallsvis dårlig blodforsyning til fingre, tær eller sjeldnere nesetipp, brystvorte eller tungespiss. Anfallene utløses ofte av kulde eller sterke følelser. Fingrene er mest utsatte og blir bleke og stive. De blir først hvite, deretter blå (cyanotiske), men etter hvert blir de røde og hovne. Ofte er startfasen forbundet med stivhets- eller stramhetsfølelse i det aktuelle området, men sammen med rødfargen kommer ofte brennende smerte og eventuelt prikking og nummenhet. Varme gir ofte lindring. Mellom anfallene er fingrene som regel helt normale.
Raynauds fenomen er vanlig. Det er funnet at så mange som 4-8 prosent av den voksne befolkningen kan ha plagene. Tilstanden debuterer oftest i 15-45 års alderen. Over 70 prosent merker de første symptomene før de er 40 år.
Årsak
Den egentlige årsaken er ukjent. Hos noen kan man se et arvemønster bak sykdommen, men dette er i så fall sammensatt. Arbeid med slag-/vibrasjonsverktøy øker risikoen for å få Raynauds fenomen. Røyking forverrer plagene fordi det nedsetter kroppstemperaturen og reduserer blodgjennomstrømningen.
Under anfallene trekker muskulaturen rundt de små pulsårene i fingre eller tær seg sammen. Dette fører til at mindre blod når frem til disse områdene, og fingrene (tærne) blir hvite og stive. Etter hvert som huden får lite tilgang på oksygen, blir fingrene blå eller blålilla. Etter en stund åpner så blodårene seg mer enn vanlig, og dette medfører hevelse og rødfarge.
Raynauds fenomen forekommer i de aller fleste tilfeller (80-90 prosent) uten annen sykdom. Men det foreligger også en sekundær form - som skyldes en underliggende sykdom. Sekundær Raynauds fenomen kan opptre som en følge av sykdommer i blodårer eller bindevev, etter skader og forgiftninger, eller etter infeksjoner og frostskader. En sjelden bindevevssykdom som heter systemisk sklerose, er nært forbundet med Raynauds fenomen. Ca. 90 prosent av alle med systemisk sklerose plages av Raynauds fenomen.
Behandling
Anfall med Raynauds fenomen utløses som regel av plutselige temperaturforskjeller (f.eks. at man tar på noe kaldt), sterke følelser eller vibrasjoner. Det viktigste er å forsøke å unngå det du vet kan utløse anfall.
Det er flere ting du kan gjøre selv:
- Bruk av tobakk eller legemidler som kan redusere blodstrømmen i huden, bør unngås. Noen kan også ha hjelp i å kutte ut kaffe
- Viktigste behandling består i å holde seg varm på hender og fingre, det vil si at du bør bruke votter og hansker flittig. Eventuelt med tillegg av varmehjelpemidler som skovarmere og lignende
- Du bør unngå sårskader på fingrene
- Det er også viktig å bruke fuktighetskrem ved tendens til tørr og sprukken hud
- Kvinner som opplever Raynaud-lignende anfall i brystvorten, noe som særlig forekommer i forbindelse med amming, anbefales å amme under varme forhold, eventuelt holde kroppen varm gjennom god bekledning. Som andre rådes også denne gruppen til å unngå nikotin (røyk) og koffein (kaffe), samt å varme brystvorten ved begynnende symptomer
Effekten av medikamenter er dårlig, og ingen medisiner kan helbrede tilstanden. Siden forløpet stort sett er godartet, og de fleste pasienter er unge og ellers friske, er medikamenter oftest ikke aktuelt. Medikamenter anbefales kun hos pasienter med alvorlige symptomer. Det foretrukne preparatet er en såkalt kalsiumblokker, f.eks. nifedipin. Dersom kalsiumblokkere ikke har tilstrekkelig effekt, finnes det andre alternativer som kan forsøkes.
I alvorlige tilfeller der blodtilførselen under anfall er så uttalte at det dannes sår og hudskader, kan kirurgisk behandling være aktuelt. Slik behandling kan bestå i å skjære over noen små nervetråder som virker på blodårene. Det kan også være aktuelt å gjøre inngrep på selve blodårene.
Prognose
Tilstanden er i utgangspunktet ufarlig og fører ikke til andre konsekvenser enn plager under anfallene. Mange opplever imidlertid en langsom forverring av tilstanden etter som tiden går.
Noen unge pasienter med Raynauds fenomen rådes til å ta hensyn til sykdommen ved valg av yrke. Man bør for eksempel unngå å arbeide utendørs i streng kulde. Også yrker som krever betjening av vibrerende verktøy, frarådes.
Vil du vite mer?
- Raynauds fenomen - for helsepersonell
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Raynauds fenomen . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Block JA, Sequeira W. Raynaud's phenomenon. Seminar . Lancet 2001; 357: 2042-8. PubMed
- Pope J. Raynaud's phenomenon (primary). Clin Evid 2003; 9: 1339-48. PubMed
- Wigley FM. Clinical practice. Raynaud's Phenomenon. N Engl J Med 2002; 347:1001. New England Journal of Medicine
- Brand FN, Larson MG, Kannel WB, et al. The occurrence of Raynaud's phenomenon in a general population: the Framingham Study. Vasc Med 1997;2:296-301. PubMed
- Inaba R, Maeda M, Fujita S, et al. Prevalence of Raynaud's phenomenon and specific clinical signs related to progressive systemic sclerosis in the general population of Japan. Int J Dermatol 1993;32:652-655. PubMed
- Riera G, Vilardell M, Vaque J, et al. Prevalence of Raynaud's phenomenon in a healthy Spanish population. J Rheumatol 1993;20:66-69. PubMed
- Planchon B, Pistorius Ma, Beurrier P, et al. Primary Raynaud's phenomenon. Age of onset and pathogenesis in a prospective study of 424 patients. Angiology 1994;45:677–686.
- Goundry B, Bell L, Langtreee M, Moorthy A. Diagnosis and management of Raynaud's phenomenon. BMJ 2012; 344: e289. BMJ (DOI)
- Pistorius MA, Planchon B, Schott JJ, Lemarec H.. Heredity and genetic aspects of Raynaud's disease. Send to J Mal Vasc 2006; 31: 10-5. pmid:16609626 PubMed
- Nilsson T, Wahlström J, Burström L. Hand-arm vibration and the risk of vascular and neurological diseases-A systematic review and meta-analysis. Send to PLoS One 2017; 12: e0180795. pmid:28704466 PubMed
- Flavahan NA. A vascular mechanistic approach to understanding Raynaud phenomenon. Nat Rev Rheumatol 2015; 11: 146-58. pmid:25536485 PubMed
- Khouri C, Blaise S, Carpentier P, et al. Drug-induced Raynaud's phenomenon: beyond β-adrenoceptor blockers. Br J Clin Pharmacol 2016; 82: 6-16. pmid:26949933 PubMed
- Barrett ME, Heller MM, Stone HF, Murase JE. Raynaud phenomenon of the nipple in breastfeeding mothers: an underdiagnosed cause of nipple pain. JAMA Dermatol 2013; 149: 300-6. pmid:23682366 PubMed
- Avouac J, Mogavero G, Guerini H, et al. Predictive factors of hand radiographic lesions in systemic sclerosis: a prospective study. Ann Rheum Dis 2011; 70: 630-3. PubMed
- Suter LG, Murabito JM, Felson DT, Fraenkel L. Smoking, alcohol consumption, and Raynaud's phenomenon in middle age. Am J Med 2007; 120: 264-71. PubMed
- Stewart M, Morling JR. Oral vasodilators for primary Raynaud`s phenomenon. Cochrane Database Syst Rev 2012; 7: CD006687. Cochrane (DOI)
- Ennis H, Hughes M, Anderson ME, Wilkinson J, Herrick AL. Calcium channel blockers for primary Raynaud's phenomenon. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 2. Art. No.: CD002069. DOI: 10.1002/14651858.CD002069.pub5. DOI
- Vinjar B, Stewart M. Oral vasodilators for primary Raynaud's phenomenon. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008; 2: CD006687. Cochrane (DOI)
- Thompson AE, Pope JE. Calcium channel blockers for primary Raynaud's phenomenon: a meta-analysis. Rheumatology 2005; 44: 145-50. Rheumatology
- BMJ Best Practice: Raynauds phenomenon. Nettside besøkt 080219. bestpractice.bmj.com
- Statens Legemiddelverk: Adalat tabletter avregistreres. Publisert 10.04.18. Nettside besøkt 08.02.19. legemiddelverket.no
- Chung L, Shapiro L, Fiorentino D, et al. MQX-503, a novel topical nitroglycerine formulation of nitroglycerin, improves the severity of Raynaud's phenomenon, a randomized , controlled trial. Arhtritis Rheum 2009; 60: 870-7. PubMed
- Herrick AL. Modified-release sildenafil reduces Raynauds phenomenon attack frequency in limited cutaneous systemic sclerosis. Arthritis Rehum 2011; 63: 775-82. PubMed