Forebygging av trykksår

Hva er trykksår?

Et trykksår oppstår som følge av langvarig trykk mot et hudområde som klemmes mellom en ytre gjenstand og bein som ligger tett oppunder huden. Hyppigst finnes trykksår over korsbenet og sittebensknuten på baken, over hoftene, anklene og på hælene. Det er særlig pleietrengende og sengeliggende pasienter som er utsatt for å få liggesår. Risikoen er størst den første tiden etter at man har blitt immobil, for eksempel etter en skade, etter et slagtilfelle, etter en bevisstløs tilstand.

Et trykksår kan oppstå i løpet av noen få timers vedvarende trykk eller ved langvarig men mindre intenst trykk. Blodsirkulasjonen i området klemmes av og vevet dør. Fettvev og muskulatur i underhuden er mest sårbar, mens selve hudoverflaten er noe mer motstandsdyktig. Derfor behøver det ikke å se så ille ut i starten, men etter noen dager blir det klart at skaden kan være omfattende i underhuden.

Når det har oppstått et trykksår, er skaden uopprettelig. Det vil si at det døde vevet vil ikke uten videre bli erstattet med nytt vev. Omfattende og langvarig sårbehandling blir konsekvensen, og området blir lett utsatt for nye trykksår.

Hovedoppgaven for familie og helsepersonell er derfor å forebygge utvikling av trykksår.

Overvåkning

Pasienter som er i risko for å få trykksår, må passes nøye på. Det betyr at familiemedlemmer og helsepersonell daglig, kanskje flere ganger daglig, bør kontrollere huden til den syke på de kritiske hudområdene. Se etter om huden er rød og hoven, om det er tegn til sårdannelse. Kjenn på huden at den har normal fasthet. Ved tegn til begynnende sårutvikling må den forebyggende behandlingen intensiveres.

Forebyggende behandling

Det viktigste tiltaket er å avlaste trykket mot utsatte hudområder. En sengeliggende pasient må snus minst hver andre time inntil det blir klart at pasienten tåler å ligge i ro lengre, det vil si at man ser at utsatte hudområder ikke blir røde. Ulike former for madrasser bidrar til å redusere trykket mot følsomme hudområder, men fritar ikke familie og/eller helsepersonell fra å måtte snu pasienten regelmessig. De utsatte hudområdene kan polstres ekstra, for eksempel ved bruk av saueskinn. Rullestolpasienter må skifte posisjon så hyppig som hvert 10.-15. minutt i rullestolen, selv om en trykkavlastende pute brukes.

Hudpleie er nødvendig. Man må unngå at huden "går i oppløsning" og blir ekstra utsatt for sårdannelse. Hold huden ren og tørr. Sengetøy og nattøy bør skiftes ofte. Lakenet bør være mykt, rent og fritt for rynker og krøller. Tørk pasienten grundig etter bad. De fleste områder kan pudres med talkum.

Pasienten bør oppmuntres til aktivitet. Fysioterapi, når det er hensiktsmessig, kan utføres med passive og aktive øvelser - og kan like gjerne utføres av familiemedlemmer som av en fysioterapeut. Sunt kosthold, rikt på proteiner, er nyttig. Tilskudd av vitamin C og zink kan muligens påskynde tilheling.

Spesialmadrass kan være påkrevd. Ulike trykkavlastende madrasser benyttes. Membraner med luftsirkulasjon gir blant annet en "flytende" overflate, men pasienten vil trenge hjelp for å komme seg oppi og ut av en seng med en slik membran. Vanligvis tilbys dette pasienter som tilbringer det meste av dagen i sengen. Det finnes også andre typer madrasser som sørger for at trykket mot de ulike kroppsdelene hele tiden skifter.