Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Temperaturmåling

Kroppens temperatur er en god indikator på sykdom. Feber defineres som temperatur over 38°C målt i endetarmen.

thermometer

Sist oppdatert:

18. juli 2019

Kroppens temperatur er en god indikator på om det foreligger en infeksjonssykdom, hvis temperaturen er målt korrekt.

Bestemmelse av kroppstemperatur er en viktig opplysning når en skal vurdere en syk person. Påvisning av infeksjoner hviler i høy grad på korrekt registrering av kroppstemperaturen.

Annonse

Regulering av kroppstemperaturen

Kroppens temperatur kontrolleres og reguleres av det termoregulatoriske senter i hjernen (hypothalamus), hvorfra det mottas informasjon fra perifere termoreseptorer rundt om i kroppen og fra blod fra halspulsåren. Under normale omstendigheter holdes kroppens kjernetemperatur konstant på tross av endringer i omgivende temperatur fordi det termoregulatoriske senter tilpasser kroppens varmeproduksjon med eventuell frigjøring av varme.

Feber

Den normale kroppstemperatur avhenger av målestedet og varierer fra 37,1ºC i endetarmen til 36,6ºC i øret og 36,4ºC i munnen. Over døgnet kan temperaturen variere noe med laveste temperatur om morgenen og høyeste om kvelden. Eggløsning og fysisk aktivitet kan forhøye kroppstemperaturen med cirka 0,2o–0,5oC.

Feber defineres som temperatur over 38°C målt i endetarmen. Temperaturen målt i endetarmen er mest pålitelig og bør benyttes om man har behov for presise mål. 

Målemetoder

Måling av temperaturen i endetarmen eller øret er de mest benyttede metoder. Endetarmsmålingene er de mest pålitelige. Andre metoder som ikke anbefales, er:

  • Pannetermometer er en ny målemetode der kjernetemperaturen beregnes ut fra hudtemperaturen ved tinningpulsåren. Metoden kan i følge studier ikke anbefales.
  • Munnhuletermometer brukes mye f.eks. i USA, men mindre i Skandinavia. Målingene er vist å være mer unøyaktige enn målinger i endetarmen. Måles temperaturen i munnen, ligger verdiene ca 1/2 grad under verdiene fra endetarmen. 
  • Måling av temperaturen i armhulen. Er unøyaktig og bør unngås, men anvendes en del hos barn.
  • Øremålinger kan også bli påvirket av ytre faktorer og gir heller ikke presise mål.

Ved ekstreme kroppstemperaturer kan perifere temperaturmålinger (i øret, over tinningpulsåren, i armhulen eller i munnen) være så mye som 1 til 2 grader høyere eller lavere enn hva den faktiske kroppstemperaturen er, dette i følge en metaanalyse (Annals of Internal Medicine, Nov 2015).

Måleprosedyren

Måling av temperaturen i endetarmen

Det har vært vanlig å bruke kvikksølvtermometer. Bekymring for kvikksølvforurensning har medført at mange har skiftet over til elektroniske termometre. Det er god overensstemmelse mellom målinger med kvikksølvtermometre og elektroniske termometre.

Termometeret føres inn i endetarmen i retning mot navlen. Det plasseres 3-5 cm innenfor åpningen hos voksne og 2-3 cm hos barn i ca. to minutter.

Mulige ulemper med metoden er at det tar litt lengre tid enn alternativene, noen opplever målingen som ubehagelig og termometeret må rengjøres etter bruk - selv om det brukes en plasthylse rundt termometeret.

Måling av temperaturen i øret

På spissen av øretermometeret sitter en infrarød sensor som registrerer den elektromagnetiske strålingen fra det vev som sensoren peker mot. Trommehinnetermometeret er beregnet på at sensoren skal treffe selve trommehinnen og registrere strålingen fra denne. For å sikre seg at sensoren treffer trommehinnen, kan øregangen forsøkes rettet ut ved å trekke øreflippen nedover og bakover.

Annonse

Temperaturmåling i øret er rask å utføre (tar noen sekunder), hygienisk og pasientvennlig. Eksempelvis spares mye tid ved å måle temperaturen i øret i stedet for i rektum - det kan være av betydning når temperaturen skal måles på mange pasienter, f.eks. på store sykehusavdelinger.

Ulempen er at flere forhold kan påvirke målingen, f.eks. hårvekst i øregangen. Flere studier har funnet relativt dårlig samsvar mellom gjentatte målinger (reproduserbarhet). Øretemperaturen synes å ligge litt under endetarmstemperaturen. Ved øremåling risikerer man å overse 3-4 ut av ti med feber målt i endetarmen.

Det er således tvil om temperaturmåling i øret kan anbefales, og det tilrås å måle endetarmstemperaturen.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Temperaturmåling . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Niven DJ, Gaudet JE, Laupland KB et al. Accuracy of peripheral thermometers for estimating temperature: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med. 2015 Nov 17;163(10):768-77. . doi:10.7326/M15-1150 DOI
  2. Wøldike PM, Smith R, Glostrup AL. Temperaturmåling. Ugeskriftet 2008; 170: 938. PubMed
  3. Sund-Levander M, Grodzinsky E, Loyd D et al. Errors in body temperature assessment related to individual variation, measuring technique and equipment. Int J Nurs Pract 2004; 10: 216-23. PubMed
  4. Smith R, Wøldike P, Linneberg A. Metodevalg ved klinisk temperaturmåling på danske hospitalsafdelinger. Ugeskr Læger 2008 (i trykken).
  5. Dybwik K, Nielsen EW. Infrarød temporal temperaturmåling. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3025-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  6. Joost M, Guldager H. Bære- versus øre- og pandetemperatur. Ugeskr Læger 2003; 165: 2296-8. Ugeskrift for Læger
  7. Jensen BN, Jensen FS, Madsen SN et al. Accuracy of digital tympanic, oral, axillary, and rectal thermometers compared with standard rectal mercury thermometers. Eur J Surg 2000; 166: 848-51. PubMed
  8. Gaub J. Temperaturmåling - hvordan? Ugeskr Læger 1998; 160: 5165. PubMed
  9. Stavem K, Saxholm H, Erikssen J. Tympanic or rectal temperature measurement? Scand J Infect Dis 2000; 32: 299-301. PubMed
  10. Hansen H, Thurah A. Klinisk retningslinje til måling af temperatur. Sygeplejersken 2004; 23.
  11. Craig JV, Lancaster GA, Taylor S et al. Infrared ear thermometry compared with rectal thermometry in children: a systematic review. Lancet 2002; 360: 603-9. PubMed
  12. Dodd SR, Lancaster GA, Craig JV et al. In a systematic review, infrared ear thermometry for fever diagnosis in children finds poor sensitivity. J Clin Epidemiol 2006; 59: 354-7. PubMed
Annonse
Annonse