Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Testikkelretensjon - ikke nedsunkne testikler

Testikler som ikke har kommet ned i pungen, kalles på fagspråket testikkelretensjon. Hos 75 prosent av nyfødte som har denne tilstanden, kommer testiklene på plass i løpet av første leveår.

Nyfødt
Manglende testikler blir stort sett bemerket allerede ved nyfødtundersøkelsen.

Sist oppdatert:

8. apr. 2019

Hva er retinerte testikler (kryptorkisme)?

Retinerte testikler betegner en tilstand hvor testiklene (steinene i pungen) ikke har kommet ned i pungen. Testiklene dannes i fosterlivet inne i magen, på samme sted som jentenes eggstokker dannes - rett under nyrene. Under fosterlivet vandrer testiklene fra magehulen og ned i pungen. Denne "vandringen" blir ikke fullført hos alle, slik at en eller begge testiklene ikke når frem til pungen. Hos disse guttebarna befinner testikkelen(e) seg et sted på "veien" fra magehulen til pungen.

Annonse

Pungen danner et ideelt miljø for testiklene og sædproduksjonen - det er blant annet litt kjøligere her enn inne i bukhulen. Retinerte testikler vil som regel ikke befinne seg i et optimalt miljø, og heller ikke produsere sædceller. Dersom begge testiklene ligger feil plassert, kan det resultere i sterilitet.

Forekomst

Vanligvis blir manglende testikler bemerket allerede ved nyfødtundersøkelsen. På det tidspunktet er det likevel mest trolig at testiklene bare er litt sent ute, og de vil finne veien selv til pungen i løpet av de neste månedene. Dersom foreldrene eller legen/helsesøster fortsatt savner testiklene når barnet er seks måneder gammelt, bør man forsøke å finne ut hvor den eller de har blitt av. Hos to til fire prosent av de nyfødte kan man ikke kjenne testiklene i pungen, men hos 75 prosent av disse vil testikkelen(e) være på plass i løpet av første leveår. Ved ett års alder har omtrent én prosent retinerte testikler. Blant disse er tilstanden dobbeltsidig i cirka 20 prosent av tilfellene.

Diagnostikk

Legen vil kjenne på pungen og området fra pungen til lysken samt lyskekanalen. I mange tilfeller kan man finne den manglende testikkelen i dette området.

Ved en tilstand som kalles jo-jo testikkel, kan testiklene finnes i lyskeområdet. Ved undersøkelse finner man at testiklene kan trekkes ned i pungen, men de spretter opp til lysken av seg selv (jo-jo). Tilstanden skyldes en overaktiv testikkelmuskel. Dette er ikke en sykdomstilstand, men en normalvariant som ikke trenger behandling. Refleksen som styrer dette, kan overstyres, for eksempel vil et godt, varmt, bad føre til at muskelen slapper av. Da vil testikkelen ligge der den skal.

Dersom barnet fryser, er denne muskelens oppgave å trekke testiklene litt nærmere kroppen hvor det er noe varmere. Derfor er det viktig at omgivelsene er varme, og at legen er varm på hendene under undersøkelsen. Er testiklene på plass når barnet er i varmt badevann, foreligger ingen behandlingskrevende tilstand.

Dersom det er uavklart hva fraværet av testikkelen(e) skyldes, kan det være aktuelt med spesialistundersøkelser. Dette kan være hormonprøver, ultralyd, MR eller kirurgiske inngrep/kikkhullsundersøkelser.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å få testiklene ned i pungen, samt å forebygge sykdom i testiklene. Hovedbehandlingsformen ved retensjon av testiklene er kirurgi. Anbefalt tidspunkt for operasjon er når barnet er mellom seks måneder og ett år. Kirurgi er ikke anbefalt før seks måneders alder fordi de fleste opplever at testiklene finner veien selv i løpet av de første levemånedene. Etter seks måneder er det sjelden at testiklene vandrer ned i pungen av seg selv. Tidlig behandling er også viktig for å bedre mulighetene for fruktbarhet når barnet blir voksen.

Annonse

Behandling med hormoner var vanligere før, men brukes lite i våre dager fordi effekten er dårlig.

Ved operasjonen frigjøres testikkelen slik at den kan føres ned i pungen. Vanligvis festes testikkelen til pungen for å forhindre at den vandrer opp igjen.

Prognose

Hos 75 prosent av barna som er født med retinerte testikler, skjer det en spontan nedvandring i løpet av første leveår. Etter ett-årsalderen forekommer slik nedvandring sjelden. Dersom man ikke opererer, øker faren for testikkelkreft. Gutter/menn som er opererte for testisretensjon, har økt risiko for utvikling av testikkelkreft, men risikoen er større dersom man forblir ubehandlet. Etter puberteten anbefales det at man regelmessig, kanskje en gang i måneden, kjenner på testiklene. Kjenn etter kuler eller om testikkelen vokser. Er du usikker, bør du ta kontakt med lege.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Testisretensjon . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Hutson JM, Balic A, Nation T, Southwell B. Cryptorchidism. Semin Pediatr Surg 2010; 19: 215-24. PubMed
  2. Wampler SM, Llanes M. Common scrotal and testicular problems. Prim Care 2010; 37: 613-26. PubMed
  3. Lao OB, Fitzgibbons RJ Jr, Cusick RA. Pediatric inguinal hernias, hydroceles, and undescended testicles. Surg Clin North Am 2012; 92: 487-504. PubMed
  4. Keys C, Heloury Y. Retractile testes: a review of the current literature. J Pediatr Urol 2012; 8: 2-6. PubMed
  5. Cortes D, Kjellberg EM, Breddam M, Thorup J. The true incidence of cryptorchidism in Denmark. J Urol 2008; 179: 314-8. PubMed
  6. Sijstermans K, Hack WW, Meijer RW, van der Voort-Doedens LM. The frequency of undescended testis from birth to adulthood: a review. Int J Androl 2008; 31: 1-11. PubMed
  7. Bay K, Main KM, Toppari J, et al. Testicular descent: INSL3, testosterone, genes and the intrauterine milieu. Nat Rev Urol 2011; 8: 187-96. PubMed
  8. Barthold JS. Undescended testis: current theories of etiology. Curr Opin Urol 2008; 18: 395-400. PubMed
  9. Virtanen HE, Adamsson A. Cryptorchidism and endocrine disrupting chemicals. Mol Cell Endocrinol 2012; 355: 208-20. PubMed
  10. Chacko JK, Barthold JS. Genetic and environmental contributors to cryptorchidism. Pediatr Endocrinol Rev 2009; 6: 476-80. PubMed
  11. Tasian GE, Copp HL. Diagnostic performance of ultrasound in nonpalpable cryptorchidism: a systematic review and meta-analysis. Pediatrics 2011; 127: 119-28. Pediatrics
  12. Johansen J, Haugen SE, Kufaas T. Laparoskopisk undersøkelse ved ikke-palpabel testikkel. Tidsskr Nor Laegeforen 2001; 121: 3163-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  13. Guo J, Liang Z, Zhang H, et al. Laparoscopic versus open orchiopexy for non-palpable undescended testes in children: a systemic review and meta-analysis. Pediatr Surg Int 2011; 27: 943-52. PubMed
  14. Papparella A, Romano M, Noviello C, et al. The value of laparoscopy in the management of non-palpable testis. J Pediatr Urol 2010; 6: 550-4. PubMed
  15. Ritzén EM, Bergh A, Bjerknes R, et al. Nordic consensus on treatment of undescended testes. Acta Paediatr 2007; 96: 638-43. PubMed
  16. Ritzén EM. Undescended testes: a consensus on management. Eur J Endocrinol 2008; 159 Suppl 1: S87-90.
  17. Ludwikowski B, González R. The controversy regarding the need for hormonal treatment in boys with unilateral cryptorchidism goes on: a review of the literature. Eur J Pediatr 2012. pmid:22395567 PubMed
  18. Taran I, Elder JS. Results of orchiopexy for the undescended testis. World J Urol 2006; 24: 231-9. PubMed
  19. Virtanen HE, Bjerknes R, Cortes D, et al. Cryptorchidism: classification, prevalence and long-term consequences. Acta Paediatr 2007; 96: 611-6. PubMed
  20. Biers SM, Malone PS. A critical appraisal of the evidence for improved fertility indices in undescended testes after gonadotrophin-releasing hormone therapy and orchidopexy. J Pediatr Urol 2010; 6: 239-46. PubMed
  21. Berkowitz GS, Lapinski RH, Dolgin SE, et al. Prevalence and natural history of cryptorchidism. Pediatrics 1993; 92: 44. pmid:8100060 PubMed
  22. Lee PA. Fertility after cryptorchidism: epidemiology and other outcome studies. Urology 2005; 66: 247-31. PubMed
  23. Wood HM, Elder JS. Cryptorchidism and testicular cancer: separating fact from fiction. J Urol 2009; 181: 452-61. PubMed
  24. Cook MB, Akre O, Forman D, et al. A systematic review and meta-analysis of perinatal variables in relation to the risk of testicular cancer--experiences of the son. Int J Epidemiol 2010; 39: 1605-18. PubMed
Annonse
Annonse