Nyrebetennelse - glomerulonefritter

Hva er glomerulonefritter?

Tverrsnitt av nyre

Glomerulonefritter er samlebetegnelsen på en rekke ulike betennelsessykdommer i nyrene. Disse sykdommene forstyrrer nyrenes evne til å skille ut vann, salter og avfallsstoffer gjennom urinen, og det kan oppstå skadelig høye mengder av enkelte avfallstoffer i kroppen.

Det skilles mellom primære (ukjent årsak) og sekundære, akutte og kroniske glomerulonefritter. Glomerulonefrittene klassifiseres også i forhold til de mirkoskopiske (morfologiske) endringene. Mange tilfeller av glomerulonefritt resulterer i en mild sykdom uten symptomer og forblir udiagnostisert. De fleste pasienter med glomerulonefritt utvikler kronisk nyresykdom med ledsagende risiko for tidlig hjertekarsykdom og økende nyresvikt. Se egen omtale av akutt glomerulonefritt.

Glomerulonefritter er forholdsvis sjeldne sykdommer, og de kan ramme både barn og voksne. Forekomsttallene er usikre fordi diagnosen krever vevsprøve (biopsi), og det blir ikke alltid tatt. Glomerulonefritter er den viktigste årsaken til nyresvikt i Norge og diagnostiseres hos ca 20% av pasientene som begynner i dialyse eller blir transplantert. Glomerulonefritt er vanligere blant menn enn blant kvinner, med unntak av lupus nefritt.

Årsaker

Årsakene varierer. Sykdomsutviklingen er sammensatt og er fortsatt bare delvis forstått. Mange ulike forhold kan utløse glomerulonefritt. Det er individuell variasjon i mottakeligheten for å få glomerulonefritt. Når sykdommen er etablert, vil den ofte være tiltakende (progressiv).

De fleste glomerulonefritter er primære - det vil si med ukjent årsak. Trolig dreier det seg om immunologiske prosesser der immunapparatet angriper eget vev (autoimmunitet). For å stille diagnosen skal det ikke samtidig være andre sykdommer som kan gi glomerulonefritt. Legene skal derfor alltid lete etter annen sykdom, særlig såkalte immunologiske systemsykdommer, infeksjoner og svulstsykdommer for å utelukke sekundær glomerulonefritt.

Sekundære glomerulonefritter ses hyppigst ved immunologiske systemsykdommer, infeksjoner og kreftsykdommer. Tidligere var en vanlig årsak til akutt glomerulonefritt - og i noen tilfeller kronisk glomerulonefritt - streptokokkhalsbetennelse. Denne typen nefritt er mye sjeldnere i våre dager. Mange revmatiske sykdommer, f.eks systemisk lupus erytematosus og Wegeners granulomatose, gir ofte glomerulonefritter. Enkelte kreftsykommer kan også utløse glomerulonefritt.

Symptomer

Symptomene er svært varierende. Mange glomerulonefritter er uten symptomer og oppdages tilfeldig på grunn av påvisning av protein og/eller blod i urinen. Enkelte glomerulonefritter har et svært raskt forløp med uttalte symptomer, mens andre kan pågå i mange år før det oppstår symptomer. De første symptomene er ofte diffuse med tretthet, hodepine, kvalme, rød urin, hevelser i bena eller rundt øynene. Etter hvert kan det komme høyt blodtrykk og svært redusert urinproduksjon.

To hyppig forekommende sykdomsbilder er akutt nefrittsyndrom og kronisk nyresvikt. Akutt nefrittsyndrom er karakterisert ved rask stigning i kreatinin - en blodprøve som måler nyrefunksjonen, økt ansamling av væske i kroppen (ødemer), høyt blodtrykk, lav urinutskillelse, blod i urinen og protein i urinen. Tilstanden er ofte selvbegrensende.

Diagnosen

Mistanke om glomerulonefritt kommer som regel på grunn av symptomene og funn av protein i urinprøve. Blodprøver vil bekrefte at det foreligger en nyresykdom. For å stille en sikker diagnose er det som regel nødvendig å undersøke nyrene med ultralyd, og i de fleste tilfellene blir det også tatt en vevsprøve (nyrebiopsi). Mikroskopisk undersøkelse av vevsprøven kan avklare hvilken undertype av glomerulonefritt som foreligger.

Behandling

Behandlingen avhenger av hvilken type glomerulonefritt du har. Enkelte typer lar seg lett behandle, f.eks med blodtrykksmedisiner og kortison i en periode. Immunhemmende midler har gunstig effekt ved de fleste typer glomerulonefritt, men dette er medisiner som kan gi betydelige bivirkninger, slik at det må gjøres en nøye vurdering før eventuell oppstart av slik behandling - fordeler må veies mot ulemper. Andre typer glomerulonefritt kan behøve dialysebehandling for kortere eller lengre tid.

De fleste pasienter med glomerulonefritt vil ha saltopphopning i kroppen, noe som bidrar til høyt blodtrykk. Saltrestriksjon er derfor viktig. Begrensning i proteintilførsel kan være aktuelt ved kronisk glomerulonefritt, særlig i siste fase av sykdommen. Dette kan både bremse utviklingen av nyresvikten og reduserer symptomene.

Dersom glomerulonefritten utvikler seg til kronisk nyresvikt, vil det ved langtkommen sykdom være aktuelt å vurdere nyretransplantasjon. Det gir den beste livskvaliteten og livslengden ved fremskreden nyresvikt. Men hos ca. 10% av dem som har fått en ny nyre, angripes også den nye nyren av glomerulonefritt.

Prognose

Langtidsutsiktene varierer for de ulike typene glomerulonefritt. Særlig hos barn er prognosen ofte god, slik at mange blir helbredet. Ofte vil underliggende sykdommer også kunne påvirke prognosen. Enkelte glomerulonefritter kan på sikt gå over i en kronisk nyresvikt. Ved de mest alvorlige formene kan det bli nødvendig med nyretransplantasjon.