Spedbarnskolikk

Spedbarnskolikk defineres som skrik og uro som varer minst tre timer, tre eller flere dager i uken, og i flere uker. Diagnosen stilles bare når symptomene starter hos barn som er yngre enn tre måneder.

Generelt så varierer gjennomsnittlig varighet av skriking i løpet av de tre første levemånedene fra 68 til 133 minutter per dag. Varigheten av skrikingen er høyest de første 6 ukene av livet og avtar etter 8 og 9 uker.

Starter tidlig

Tilstanden starter hyppigst 2-4 uker etter fødselen, og symptomene når ofte en topp 6-8 uker etter fødselen. Hos de fleste er kolikkplagene over ved 3-4 måneders alder - derfor har sykdommen også blitt kalt tre-månederskolikk.  

Kolikken kommer som regel om kvelden. Kolikkbarn skriker 3-7 timer om dagen, mens andre barn vanligvis skriker ca. 2 timer eller mindre per dag. Utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvn er vanlig ved spedbarnskolikk.

Opptil 1 av 4 spedbarn har tilstanden, men fordi definisjonen av sykdommen er uklar, varierer tallene for forekomst mye.

Årsaker

Årsaken er ukjent. På bakgrunn av barnets grimaser og opptrekking av bena under skriketoktene mener man at tilstanden skyldes forstyrrelser i fordøyelseskanalen, men forskning har ikke kunnet gi støtte for det. Det er indikasjoner på at svekket toleranse for kumelk (mange morsmelkserstatninger inneholder kumelk) kan spille en rolle hos noen av barna, men heller ikke her har forskningen kunnet gi sikre svar. Man har også ment at psykiske eller sosiale faktorer kan være årsaken, men dette er svært tvilsomt.

I dag heller man til den oppfatningen at det egentlig ikke er noe galt med disse spedbarna. De tilhører bare den delen av spedbarna som skriker (naturlig) mest, og som er vanskelige å trøste når de først har begynt å skrike. Det faktum at de fleste er kvitt spedbarnskolikken ved tre (til fire) måneders alder, gir støtte til teorien om at det er et utviklingsfenomen og ingen sykdom.

Diagnostikk

Barna virker ofte irritable og misfornøyd, men likevel er de i god allmenntilstand og godt ernærte. En grundig kartlegging av symptomene og vanlig undersøkelse av barnet er tistrekkelig for å stille diagnosen. Ved spedbarnskolikk finner man ikke noe galt ved blodprøver eller andre tilleggsundersøkelser. Slike tilleggsundersøkelser er ikke nødvendig for å stille diagnosen, men de kan være aktuelle dersom det er mistanke om andre sykdommer.

Behandling

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i 2009 gjennomgått tilgjengelig forskning på tilstanden. Det konkluderes der med at det ikke foreligger god vitenskapelig dokumentasjon for noen av de vanlige behandlingsformene i Norge¹. Rapporten konkluderer med at det finnes svak dokumentasjon for to tiltak:

1. Å råde mødrene til å unngå overstimulering av kolikkbarna
2. Å forsøke morsmelktillegg fri for myse (melkeprotein) til kolikkbarn som ikke ammes.

Det anbefales ellers generelt å la barnet rape under måltider for å unngå luftsmerter. Det kan også hjelpe å amme barnet i halvt oppreist stillling for å unngå for mye nedsvelging av luft. Man må la barnet spise seg mett. Ikke bytt bryst for fort, siden den fete melken kommer til slutt.

Man kan også forsøke uten kumelk i kosten i noen dager (bare amme eller bruk morsmelktillegg som ikke inneholder kumelk). Hos noen har sukkervann en lindrende effekt. Det kan for eksempel gis som 1/2 teskje (2 ml) ved behov.

Luftdempende midler (eks. Minifom) benyttes av noen, men forskning viser at det ikke har bedre effekt enn narremedisin (placebo), og denne behandlingen anbefales derfor ikke.

Lyden av vaskemaskin, bilkjøring og Babyrocker kan virke beroligende på noen barn.

Såkalt alternativ behandling anbefales av noen, men det foreligger ingen dokumentasjon for at dette virker. Bruk av fennikel- og kamomillete frarådes på grunn av mulig skadelige effekter. Noen mener å se effekt av kiropraktor-behandling, men også her er forskningsresultatene negative. Akupunktur har ikke bedre effekt enn narrebehandling. 

Tillegg av probiotikum (Lactobacillus reuteri) i 1-3 uker er i studier vist å muligens kunne lindre spedbarnskolikk hos en andel av barna. Mattilsynet advarer mot langvarig bruk av probiotika til spedbarn, fordi man er usikker på om tarmfloraen kan forstyrres. 

Ikke røyk i samme rom som barnet oppholder seg.

Prognose

Prognosen er god. Det er viktig å huske på at dette er en tilstand som går over av seg selv hos de fleste når barnet er ca. 3 måneder, og hos nær 100% ved 4 måneders alder. Alle blir bra uansett hvilken behandling man forsøker. Det finnes ikke holdepunkter for at spedbarnskolikk disponerer for andre plager senere i livet.

Vil du vite mer?

• Spedbarnskolikk - for helsepersonell