Gastroøsofageal reflukssykdom hos barn

Brystbrann oppstår ved at magesyre (saltsyre) fra magesekken (gaster) kommer opp i spiserøret (øsofagus), det vil si at syren forflytter seg motsatt "fartsretningen". Det at magesyre på denne måten strømmer "bakover" i fordøyelseskanalen betegnes på fagspråket som refluks. Det finnes mange navn på denne tilstanden. Gastroøsofageal reflukssykdom, GØRS, er den medisinske termen på denne lidelsen. Noen kaller det bare reflukssykdom. Ved reflukssykdom kan det foreligge betennelsesforandringer i slimhinnen i nedre del av spiserøret, øsofagitt, men slimhinnen kan også være helt normal ved undersøkelse.

Episoder med refluks er svært vanlig og normalt hos nyfødte og kan opptre flere ganger om dagen, vanligvis etter inntak av føde. Reflukssykdom hos barn foreligger hvis plagene er hyppige og vedvarende, eller dersom det påvises syrerelaterte skader i spiserøret eller manglende tilvekst av barnet.

Plagsom refluks forekommer hos 5-10% av den voksne befolkningen. De fleste av disse har ikke synlig betennelse i spiserøret. Hos spedbarn rapporteres det om symptomer forenlig med gastroøsofageal refluks hos hele 61% av barn ved 6 mnd alder, for deretter raskt å avta til 21% ved 7 mnd alder. Andre studier finner topp på 41% mellom 3 og 4 mnd alder. Ved ett års alder er 90-95% uten symptomer.

Årsak

Årsaken til gastroøsofageal refluks er først og fremst en slapp eller ukoordinert lukkemuskel i overgangen mellom magesekk og spiserør. Når magesekken tømmer innhold over i tarmen, skal den nedre lukkemuskelen til spiserøret lukkes. Dersom den ikke gjør det tilfredsstillende, medfører det unormal lekkasje av syre fra magesekken til spiserøret. Slimhinnen i spiserøret er ikke laget for å tåle større mengder syre, noe som resulterer i en sviende og brennende fornemmelse nederst i brystet/øverst i magen. 

Hos spedbarn bidrar flere forhold til tilstanden, men en umoden eller svekket nedre lukkemuskel i spiserøret spiller en betydelig rolle i sykdomsprosessen. Andre faktorer er spiserørsbrokk (hiatus hernie) og forstyrrelser i spiserørets bevegelser for å frakte føden over i magesekken (dysmotilitet). Fortidlig fødte barn og barn med alvorlige nevrologiske utviklingsforstyrrelser er særlig i risiko for tilstanden.

Gulping er normalt i spedbarnsalderen. Avtakende gulping har sammenheng med den anatomiske utviklingen av spiserør og magesekk, samt modning av kontrollen over spiserørets nedre lukkemuskel. Det diskuteres hvorvidt ledsagende luftveissymptomer kommer som en følge av refluks, eller om refluks er sekundært til for eksempel astma. Forskning viser imidlertid ingen sammenheng mellom kronisk hoste hos barn og gastrøsofageal refluks.

Symptomer

Symptomene er mangeartede hos barn. De minste barna kan reagere med spiseproblemer, åpenbare svelgevansker eller uforklarlige skriketokter (som er ganske vanlig også hos barn uten reflukssykdom).

I en studie av barn med median alder 16 mnd henvist til et universitetssykehus dominerte følgende symptomer:

• Stadige brekninger 72 prosent
• Smerter øverst i magen 36 prosent
• Vansker med å gi barnet mat 29 prosent
• Mistrivsel 28 prosent
• Irritabilitet 19 prosent

Sandifer syndrom er en sjelden kombinasjon av reflux og hodevridning til en side. I tillegg kan det være spenning av muskulatur i rygg og armer. Anfallene kan feiltolkes som epilepsi, men de kommer nesten utelukkende i forbindelse med måltid. Noen forskere tror at den spesielle måten å holde hodet på (vridd langt over mot en side), kan være med på å stoppe sure oppstøt.

Eldre barn har gjerne litt mer "voksne" symptomer. De kan klage over hals-/brystbrann eller regelrett kaste opp. Noen barn med slik sykdom oppdages ved tannlegebesøk på grunn av at det er syreskade på tennene.

I alvorlige tilfeller kan det være blodig oppkast, svart avføring (blod i avføringen) og lav blodprosent på grunn av jernmangel

Diagnosen

Hos større barn og voksne stilles diagnosen i de fleste tilfeller på grunnlag av den typiske sykehistorien med brystbrann og sure oppstøt. Legeundersøkelsen avdekker sjelden noe unormalt, men det kan foreligge skade på tannemaljen hos noen etter langvarig reflukssykdom uten korrekt behandling.

Yngre barn kan ikke beskrive sine symptomer. Ved sterk mistanke om tilstanden kan det bli aktuelt å gjøre syremålinger (pH-målinger) og/eller gastroskopi.

Ved 24 timers pH måling føres en tynn sonde inn gjennom nesen og ned i spiserøret. Sonden koples på en liten datamaskin som kan ligge i en ryggsekk eller henge på beltet. Gjennom et døgn blir surhetsgraden i spiserøret registrert. Ved å sammenligne med verdier fra friske personer på samme alder, kan man si om et barn har så mye syre i spiserøret at det er uttrykk for sykdom.

Dersom man er i tvil om diagnosen, eller dersom det er stor fare for skade på spiserøret, kan det være aktuelt å gjøre gastroskopi. Man er litt tilbakeholden med å gjøe en slik undersøkelse hos barn, siden det innebærer at barna må ha narkose.

Behandling

Det er store normale variasjoner mellom barn når det gjelder reflukssymptomer. Det er viktig å huske at de fleste blir bra uansett behandling. Spedbarn som viser god trivsel og normal vektøkning, skal ikke ha noen behandling, selv om de gulper mye. Ved moderate symptomer bør man forsøke konservative tiltak før medikamentell behandling vurderes. Det er usikkert om antirefluksbehandling kan bedre symptomer på astma.

Noen behandlingsprinsipper:

• Å heve hodeenden på senga kan ha litt effekt
• Vi vet at overvekt er ugunstig for voksne med gastroøsofageal reflukssykdom, og man kan anta at det spiller en rolle også for barn
• Forstoppelse kan både forverre, og være årsak til gastroøsofageal reflukssykdom
• Fortykking av melk eller andre fødemidler synes å kunne redusere antall og alvorlighetsgrad av refluksepisoder
• Redusert måltidsvolum til maksimum 120 ml synes å kunne være nyttig
• Unngå matvarer med mye syre som f.eks. appelsinjuice

I tillegg til denne type behandling kan det være nødvendig med medisiner. Man velger da ofte protonpumpehemmer eller histamin H2-blokker også hos små barn. Disse medisinene har litt forskjellig virkemåte, slik at dersom den ene ikke har god nok effekt eller gir for mye bivirkninger, kan man forsøke den andre. Det er usikkert om syrenøytraliserende medisin hjelper.

For noen få barn, særlig for barn med medfødte tilstander som gir dårlig eller endret muskelkontroll, kan det være aktuelt med operasjon. Denne operasjonen kalles fundoplikasjon og går ut på at man løfter opp deler av magesekken og skaper en kunstig lukkemuskel nederst på spiserøret. Operasjonen har ulemper i form av at det er vanskelig å rape og kaste opp etter at inngrepet er utført. I tillegg er det ikke uvanlig at effekten avtar etter noen år slik at det kan bli nødvendig med ny operasjon.

Komplikasjoner og naturlig forløp

Dersom man finner en årsak til reflukssykdom og behandler denne, ser man normal utvikling. Barn som har gått lang tid uten at man har stilt korrekt diagnose, kan ha fått spiseproblemer/ spisevegring som vedvarer i mange år.

I de mest alvorlige tilfellene ser man så mye skade på spiserøret at det blir dannet arrvev og innsnevringer, dette kan gi livsvarige problemer.

Det er vanlig at ellers friske spedbarn vokser av seg tilstanden.